Forslagsstillerne viser til at forslaget handler
om å grunnlovfeste prinsippet i havressurslova § 2 sett i sammenheng
med havressurslova § 1. At de frittlevende marine ressursene tilhører
fellesskapet, er en grunnleggende del av norsk sedvane og kultur.
Fisken er allmenningen i havet, som kystfolket har rett til å høste
av i fellesskap. Slik har det vært siden Gulatingsloven og Frostatingsloven
på 1100-tallet. I Magnus Lagabøtes landslov var det regulert at
allmenningene skulle være som de hadde vært fra gammel tid, både
til fjells og ved sjøen. Allmenningsprinsippet ligger til grunn
for en forvaltning av de marine ressursene som tar hensyn til det
tredelte formålet i havressurslova om bærekraft, samfunnsøkonomi
og sysselsetting og bosetting i kystsamfunn.
Grunnlovfesting vil gi en særlig juridisk stabilitet
og et tilsvarende vern mot endringer som følge av skiftende politiske
holdninger. Forslaget vil dermed følge et spor som Stortinget har
fulgt for andre helt sentrale prinsipper.
Kystbefolkningen, derunder den kystsamiske befolkningen,
er en viktig del av det nasjonale fellesskapet som grunnlovsforslaget
sikter til. Dette vil forsterke betydningen av bestemmelsene om
disse spørsmålene i havressurslova § 1 og andre steder. Kystfolket
sin rett til fisken som ressurs er med på å sikre det materielle grunnlaget
for samisk kultur.
Kystbefolkningens høsting av fellesskapets ressurser
i havet gir en viktig del av bakgrunnen for etableringen og dagens
utstrekning av Norges økonomiske sone. Grunnlovsforslaget vil bidra
til å bekrefte og forsterke tilknytningen mellom det nasjonale fellesskapet
og de tilstøtende havområdene. Bestemmelsen etablerer ikke eiendomsrett
til ressursene i tradisjonell og snever forstand.
Det nasjonale fellesskapet går over generasjoner.
På denne måten vil den foreslåtte bestemmelsen også bidra til å
underbygge og forsterke kravet om bærekraftig forvaltning av fiskebestandene
og andre marine ressurser. Det samme gjelder plasseringen av den
foreslåtte bestemmelsen umiddelbart etter Grunnloven § 112 om langsiktig
disponering av naturens ressurser.
Grunnlovfesting av fellesskapets eierskap til
de viltlevende marine ressursene innebærer at den lovgivende og
utøvende makt må vektlegge bestemmelsen, og at alle vedtak må ligge
innenfor de rettslige grensene bestemmelsen setter. Grunnloven vil
for det første sette grenser for hva Stortinget kan bestemme i lov,
og regjeringen i forskrift. For det andre vil den legge føringer
på innholdet i forvaltningsvedtak som treffes på grunnlag av havressurslova,
deltakerloven og annen relevant lovgivning med tilhørende forskrifter.
Innenfor de rettslige grensene som grunnlovsforslaget
vil etablere, må de viltlevende marine ressursene til enhver tid
forvaltes slik stortingsflertallet finner best. Dette innebærer
for eksempel at reguleringer av uttak av ressurser og kvoter for
utøvelse av fiskerettigheter ikke vil være grunnlovsstridige i seg
selv. Men slike ordninger må praktiseres slik at de ikke i realiteten
privatiserer retten til å høste av havets ressurser. Grunnlovsforslaget
hindrer privatisering av de viltlevende marine ressursene og sikrer
at de kommer fellesskapet til gode.