Forslagsstillerne fremmer med dette forslag
om endring av Grunnloven § 121 om prosedyren for grunnlovsendringer.
Forslaget fremmes av representanter fra flere
partier på bakgrunn av Stortingets behandling av Rapport fra Utvalget
til å utrede prosedyren for grunnlovsendringer i Dokument 18 (2023–2024),
jf. Innst. 445 S (2023–2024) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Forslagsstillernes intensjon er å sikre en grundigere og
bedre behandling av grunnlovsforslag. Det vises til at alminnelige
lovforslag og lovvedtak normalt er resultat av et langt grundigere
forarbeid enn grunnlovsforslag og grunnlovsvedtak.
Forslaget skal bidra til at grunnlovsforslag
blir bedre utredet, både før og etter at forslagene fremsettes.
I utredningsfasen er det særlig viktig å få belyst sammenhengen
mellom grunnlovsforslag og annet lovverk og konsekvensene grunnlovsforslaget
har for gjeldende rett. Forslagsstillernes mål er både å sikre økt
kvalitet i arbeidet med grunnlovsforslag og å styrke Stortingets innflytelse
på forståelsen av det rettslige innholdet i grunnlovsvedtakene.
Forslaget skal også styrke velgernes mulighet
for å orientere seg om hva grunnlovsforslag går ut på, og hvilke
representanter og partier som stiller seg bak de ulike grunnlovsforslagene.
Etter forslagsstillernes syn vil forslaget bidra til en vesentlig
bedre ivaretakelse av folkesuverenitetsprinsippet, som grunnlovsendringsprosedyren
allerede i dag er tuftet på, og det vil medføre at Stortingets grunnlovsvedtak
bygger på et bedre utredningsgrunnlag, som i større grad sikrer
vedtakenes kvalitet.
Forslaget medfører at Stortinget behandler grunnlovsforslag
i to omganger. Den første behandlingen av et grunnlovsforslag skal
skje i samme valgperiode som grunnlovsforslaget fremsettes, etter
utløpet av forslagsfristen, men senest innen siste hverdag i april
på det fjerde storting i perioden. Formålet er at velgerne skal
være kjent med forslagene i god tid før valget.
Behandlingen innebærer at Stortinget voterer
over hvorvidt grunnlovsforslaget skal tilrådes vedtatt etter neste
valg. Stortinget kan også tilrå endringer i fremsatte forslag, slik
at Stortinget tilrår et forslag som er endret i forhold til forslaget
som opprinnelig ble fremsatt. Et grunnlovsforslag anses tilrådd
hvis det oppnår minst to tredjedels flertall. Ved denne behandlingen
gjelder kravet om at minst to tredjedeler av Stortingets medlemmer
må være til stede, jf. Grunnloven § 73 tredje punktum.
Det forutsettes at Stortingets første behandling
av grunnlovsforslag skjer på grunnlag av ordinær saksforberedelse
i Stortinget, der fremsatte grunnlovsforslag fordeles til komité,
som avgir innstilling til Stortinget om hvorvidt grunnlovsforslaget
tilrådes eller ikke. I og med at Stortinget kan tilråde et grunnlovsforslag
med endringer, er det forutsatt at komiteen kan gi innstilling til
Stortinget om endringer i forslaget komiteen har til behandling.
Nærmere bestemmelser om dette, og behandlingsmåten for øvrig, reguleres
i Stortingets forretningsorden. Forslagsstillerne mener det vil
være naturlig at saksforberedelsen legges til kontroll- og konstitusjonskomiteen.
Alle fremsatte forslag skal behandles av Stortinget etter
valget, uavhengig av om de får Stortingets tilråding eller ikke.
Hvis Stortinget tilråder et forslag som er endret i forhold til
forslaget som opprinnelig ble fremsatt, skal Stortinget etter valget
behandle både det tilrådde forslaget, slik det lyder med endringer,
og det opprinnelig fremsatte forslaget. Samtlige fremsatte forslag
og tilrådde forslag skal kunngjøres ved trykken så snart Stortinget
har behandlet samtlige forslag for første gang, innen siste hverdag
i april på det fjerde storting.
Forslaget innebærer ikke endringer i Stortingets
behandling av grunnlovsforslag etter valget. Imidlertid vil «en
foreslått endring», som konsekvens av de foreslåtte endringene i
behandlingsmåten før valget, ikke bare omfatte alle fremsatte forslag,
men også tilrådde forslag, inkludert tilrådde forslag slik de lyder
med endringer.
For øvrig gjelder samme begrensning som i dag,
at Stortinget ikke kan endre «en foreslått endring», men må vedta
eller forkaste den nøyaktig slik den er. Ellers treffes grunnlovsvedtak
som i dag, med to tredjedels flertall og krav om at to tredjedeler
av Stortingets medlemmer må være til stede ved behandlingen, jf.
Grunnloven § 73 tredje punktum.