Det finnes en del skrivefeil og inkonsistenser
i Grunnloven. For eksempel er «kongen» gjennomgående skrevet med
liten forbokstav i både bokmåls- og nynorskversjonen, men i bokmålsversjonen
forekommer også bruk av stor forbokstav. Videre bruker bokmålsversjonen
gjennomgående stor forbokstav på «Grunnlov»/«Grunnloven» både når
den omtales på linje med andre grunnlover, og når det vises til
lovens egennavn. Vanlige skriveregler tilsier imidlertid at stor forbokstav
kun brukes når det siktes til Grunnloven som navnet på loven, ellers
benyttes liten forbokstav. Nynorskversjonen følger disse skrivereglene,
og de to versjonene bør følge samme ortografiske normer.
Grunnloven er heller ikke konsekvent i sin omtale av
tall. Etter vanlige skriveregler skal tall opp til tolv skrives
med bokstaver, ikke sifre. Dette er langt på vei gjennomført, men
ikke helt konsekvent.
Det er også en del utilsiktede forskjeller mellom
de to målformene. Ved den språklige moderniseringen i 2014 valgte
Stortinget å vedta nynorskversjonen utarbeidet av Graver-utvalget
(Dokument 19 (2011–2012)), fremsatt av Anders Anundsen og Per-Kristian
Foss, jf. Dokument 12:22 (2011–2012) og med senere rettelser fremsatt
av Martin Kolberg, Jette F. Christensen og Gunvor Eldegard, jf.
Dokument 12:20 (2015–2016). Stortinget valgte ved den språklige
moderniseringen å vedta den alternative moderniserte bokmålsversjonen
utarbeidet av Finn-Erik Vinje (fremsatt av Anders Anundsen, Per-Kristian
Foss og Michael Tetzschner, jf. Dokument 12:21 (2011–2012)). I Graver-utvalgets
tekster (både bokmåls- og nynorskversjonen) ble det gjort enkelte
justeringer i setningsdeling for å gjøre loven mer leservennlig.
For eksempel ble noen lange setninger som var inndelt med semikolon,
delt i to. I Vinjes bokmålstekst ble imidlertid opprinnelig inndeling
og tegnsetting beholdt. Dette betyr at en del bestemmelser har fått
ulik inndeling i punktum på bokmål og nynorsk, noe som potensielt
kan skape misforståelser ved henvisninger til grunnlovsbestemmelser.
«Prinsessene» ble i flere bestemmelser lagt
til da Stortinget i 1990 vedtok å gi kvinner arverett til tronen, men
ikke i § 21 – sannsynligvis på grunn av en inkurie. Dette er ikke
senere rettet opp. Da den nynorske versjonen av Grunnloven ble vedtatt
i 2014, ble imidlertid prinsessene tatt med i § 21, uten tilsvarende
tillegg i bokmålsversjonen. Grunnloven bør ikke ha en slik avvikende
regulering i de to språkversjonene.
Grunnloven er det øverste rettslige grunnlaget
for vårt statsstyre og et viktig nasjonalt symbol. Etter forslagsstillernes
syn bør den ikke inneholde språklige feil. Grunnloven bør heller
ikke ha paragrafer som har ulik inndeling i bokmålsversjon og nynorskversjon,
siden det kan medføre feil og usikkerhet ved henvisninger. Det foreslås
at begge målformer benytter den mer leservennlige inndelingen som
ble valgt i nynorskversjonen.
Forslagene er begrenset til å rette feil og
åpenbare inkonsistenser og innebærer ikke en gjennomgående harmonisering
av bokmåls- og nynorskversjonen. Ut over korrigeringene omtalt ovenfor
er de ulikhetene som følger av at Stortinget i 2014 valgte å vedta
Graver-utvalgets forslag til nynorsktekst og Finn-Erik Vinjes forslag
til modernisert bokmålstekst, beholdt. Forslagene endrer heller
ikke meningsinnholdet i Grunnloven.