Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Menneskerettigheter i Grunnloven må som regel balanseres mot andre rettigheter. Det er ikke tvil om at Grunnlovens menneskerettigheter gjelder med begrensninger, selv om dette ikke fremgår av Grunnloven selv. Selv om Høyesterett har innfortolket en adgang til begrensning, ser det ikke slik ut for den som leser Grunnloven. Dette kan svekke tilliten til Grunnloven og myndighetene og samsvarer ikke med ambisjonene om å gjøre Grunnloven mer tilgjengelig og forståelig. Det er derfor ønskelig å kodifisere den begrensningsadgang i Grunnlovens menneskerettigheter som domstolene legger til grunn.
På denne bakgrunn fremmes følgende
Enhver begrensning av en rettighet i denne grunnlov må være fastsatt ved lov, være forholdsmessig og respektere kjernen i den enkelte rettighet.
Det kan ikke i noe tilfelle gjøres begrensninger etter foregående ledd i §§ 93, 94, 95, 96, 100 fjerde ledd første punktum og 105. Tilsvarende gjelder for § 97 ved spørsmål om straff.
–
All avgrensing av rettar i denne grunnlova må vere fastsett i lov, vere samhøveleg og respektere kjernen i den einskilde retten.
Det må ikkje i noko tilfelle gjerast avgrensingar etter førre leddet i §§ 93, 94, 95, 96, 100 fjerde leddet fyrste punktum og 105. Tilsvarande gjeld for § 97 i spørsmål om straff.
Referert i Stortingets møte 30. september 2020.
«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje storting etter neste valg.»
|
Tone Wilhelmsen Trøen |
|
president |
|
Jette F. Christensen |
Lene Vågslid |
Martin Kolberg |