Til Stortinget
Stortinget vedtok 25. mai 1992 en bestemmelse om miljøvern som
§ 110 b i Grunnloven. I bestemmelsens første ledd annet punktum
het det: «Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsiktig
og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten.»
(jf. Dokument nr. 12:15 (1987–1988) og Innst. S. nr. 163 (1991–1992)).
Vern av matjordressursene var ikke spesifikt nevnt under behandlingen
av forslaget. Bestemmelsen ble ved grunnlovsendringene i 2014 videreført
som ny § 112.
Forslagsstillerne mener at forvaltningen av det grunnlaget for
matproduksjon som matjordressursene representerer, er verdier av
en slik langsiktig karakter at de bør bli eksplisitt nevnt i Grunnloven.
Det foreslås derfor et tillegg i Grunnloven § 112 første ledd annet
punktum om dette.
Etter andre verdenskrig har omdisponeringen av dyrka og dyrkbar
jord vært på ca. 1,2 millioner dekar totalt. Det meste av dette
er arealer som har vært egnet til matkornproduksjon. I perioden
1994–2003 ble det i gjennomsnitt rapportert en årlig omdisponering på
over 11 400 dekar dyrka jordbruksareal. Som følge av dette ble det
i 2004 satt et mål om at årlig omdisponering av de mest verdifulle
jordressursene skulle halveres innen 2010 (St.meld. nr. 21 (2004–2005)).
I praksis innebar dette at årlig omdisponering av dyrka jord måtte
komme under 6 000 dekar.
Sammenlignet med perioden fra 1994 til 2003 har det vært en markert
nedgang i den årlige omdisponeringen av dyrka jord de siste årene.
De fleste byer og tettsteder i Norge med befolkningsvekst er
omkranset av dyrka jord. Mye av den beste jorda ligger derfor der
hvor utbyggingspresset er størst. Kombinert med ønsket om en mest
mulig samlet utbygging rundt eksisterende byer og tettsteder, skaper
dette utfordringer i arbeidet med å ivareta jordressursene for fremtiden.
Dersom vi ser på de 20 kommunene som har omdisponert mest dyrka
jord i løpet av sjuårsperioden 2007–2013, finner vi at disse til
sammen omdisponerte 16 869 dekar, noe som utgjør 34 pst. av all
omdisponering av dyrka jord i perioden.
Det er omtrent 10 millioner dekar jordbruksareal (fulldyrka jord,
overflatedyrka jord og innmarksbeite) i drift i Norge i dag. I tillegg
har Norge omtrent 12,5 millioner dekar dyrkbar jord egnet for nydyrking.
Produksjonspotensialet til den dyrkbare jorda er imidlertid i sum
vesentlig mindre enn for dagens jordbruksareal.
Stortinget vedtok den 8. desember 2015 at det årlige målet for
omdisponering av dyrka mark skulle settes til 4 000 dekar.
Forslagsstillerne mener matjorda er en så viktig ressurs at den
bør nevnes eksplisitt i Grunnlovens bestemmelse om naturressursene.
På denne bakgrunn fremmes følgende
forslag:
§ 112 første ledd annet punktum skal lyde:
Naturens ressurser, herunder matjordressurser, skal disponeres
ut fra en langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne
rett også for etterslekten.
–
Naturressursane, medrekna matjordressursane, skal disponerast
ut frå ein langsiktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten
òg for kommande slekter.
Ingrid Heggø | Knut Storberget | Odd Omland |
Torgeir Knag Fylkesnes | Geir Pollestad | Martin Kolberg |
Gunvor Eldegard | Jette F. Christensen | Abid Q. Raja |
| Line Henriette Hjemdal | |
Referert i Stortingets møte 30. september 2016.
«Forslaget blir under presidentens ansvar å bekjentgjøre ved
trykken for å komme til avgjørelse på første, annet eller tredje
storting etter neste valg.»
Olemic Thommessen |
president |
30. september 2016