Meld feil

Dokument 12:30 (2011–2012)

Forslag

På denne bakgrunn fremmes følgende

forslag:

§ 16 første punktum oppheves.

§ 49 nytt annet punktum skal lyde:

Alternativ A (originalspråk):

Storthingets Representanter vælges gjennem frie og hemmelige Valg.

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

Stortingets representanter velges gjennom frie og hemmelige valg.

–

Stortingsrepresentantane blir valde gjennom frie og hemmelege val.

III

§ 50 første ledd nytt første punktum skal lyde:

Alternativ A (originalspråk):

Det skal holdes frie og hemmelige Storthingsvalg.

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

Det skal holdes frie og hemmelige stortingsvalg.

–

Det skal haldast frie og hemmelege stortingsval.

Nåværende § 50 første ledd første punktum blir første ledd nytt annet punktum.

§ 52 skal lyde:

Alternativ A (originalspråk):

§ 52

Folket vælger sine Ræpresentanter til Storthinget gjennem frie og hemmelige Valg.

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

§ 52

Folket velger sine representanter til Stortinget gjennom frie og hemmelige valg.

–

§ 52

Folket vel representantar til Stortinget gjennom frie og hemmelege val.

Overskriften til kapittel E skal lyde:

Alternativ 1 A (originalspråk):

E. Menneskerettighederne

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

E. Menneskerettighetene

–

E. Menneskerettane

Alternativ 2 A (originalspråk):

E. Menneskerettigheder

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

E. Menneskerettigheter

–

E. Menneskerettar

Nåværende § 92 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer.

Nåværende § 110 c oppheves.

Ny § 92 skal lyde:

Alternativ 1 A (originalspråk):

§ 92

Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

§ 92

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene.

–

§ 92

Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane.

Alternativ 2 A (originalspråk):

§ 92

Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne, saaledes som de ere nedfældte i denne Grundlov og i for Norge bindende Traktater herom.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

§ 92

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

–

§ 92

Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg.

Alternativ 3 A (originalspråk):

§ 92

Alle Mennesker har iboende Værdighed og lige og uafhændelige Rettigheder.

Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne, saaledes som de ere nedfældte i denne Grundlov og i for Norge bindende Traktater herom.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):

§ 92

Alle mennesker har iboende verdighet og like og uavhendelige rettigheter.

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter.

–

§ 92

Alle menneske har ibuande verdigheit og like og uavhendelege rettar.

Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane slik dei er fastsette i denne grunnlova og i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg.

Alternativ 4 A (originalspråk):

§ 92

Alle Mennesker ere fødte frie og lige.

Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.

Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk):

§ 92

Alle mennesker er født frie og like.

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene.

–

§ 92

Alle menneske er født frie og like.

Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane.

Alternativ 5 A (originalspråk):

§ 92

Det paaligger Statens Myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne.

Bestemmelser i internationale Traktater om Menneskerettigheder, som ere bindende for Norge, kunne ikke indskrænkes ved Lov eller anden Myndighedsudøvelse.

Alternativ 5 B (bokmål og nynorsk):

§ 92

Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene.

Bestemmelser i internasjonale menneskerettighetskonvensjoner som er bindende for Norge, kan ikke innskrenkes ved lov eller annen myndighetsutøvelse.

–

§ 92

Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje menneskerettane.

Føresegner i traktatar om menneskerettar som er bindande for Noreg, kan ikkje avgrensast ved lov eller anna utøving av myndigheit.

VII

§ 94 endres som følger:

Alternativ 1:

§ 94 oppheves.

Alternativ 2:

Nåværende § 94 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer.

§ 99 første ledd oppheves.

Ny § 94 skal lyde:

Alternativ A (originalspråk):

§ 94

Ingen maa fængslig anholdes eller paa anden Maade berøves Friheden, uden i lovbestemt Tilfælde og paa den ved Lovene foreskrevne Maade. Frihedsberøvelsen maa være nødvendig og ikke udgjøre et uforholdsmæssigt Indgreb.

Anholdte skulle snarest mulig fremstilles for en Domstol. Andre som ere berøvede deres Frihed, kunne faa Frihedsberøvelsen prøvet for Domstoler uden ugrundet Ophold.

For ubeføiet Arrest eller ulovligt Ophold staa Vedkommende den Fængslede til Ansvar.

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

§ 94

Ingen må fengsles eller berøves friheten på annen måte uten i lovbestemte tilfeller og på den måte som lovene foreskriver. Frihetsberøvelsen må være nødvendig og ikke utgjøre et uforholdsmessig inngrep.

Den pågrepne skal snarest mulig fremstilles for en domstol. Andre som er berøvet sin frihet, kan få frihetsberøvelsen prøvet for domstolene uten ugrunnet opphold.

De som uberettiget har arrestert noen eller ulovlig holdt noen fengslet, står til ansvar for vedkommende.

–

§ 94

Ingen må fengslast eller bli fråteken fridommen på anna vis utan i dei tilfella og på den måten som lovene fastset. Fridomstapet må vere naudsynt og ikkje utgjere eit mishøveleg inngrep.

Den pågripne skal snarast råd framstillast for ein domstol. Andre som er fråtekne fridommen, kan få fridomstapet prøvd for domstolane utan grunnlaus dryging.

Dei som utan rett har arrestert nokon eller halde nokon ulovleg fengsla, står til ansvar for vedkommande.

VIII

§ 95 endres som følger:

Alternativ 1:

§ 95 oppheves.

Alternativ 2:

Nåværende § 95 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer.

§ 98 endres som følger:

Alternativ 1:

§ 98 oppheves.

Alternativ 2:

Nåværende § 98 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer.

Ny § 95 skal lyde:

Alternativ 1 A (originalspråk):

§ 95

Enhver har Ret til at faa sin Sag afgjort af en uafhængig og upartisk Domstol inden rimelig Tid. Rettergangen skal være retfærdig og offentlig. Retten kan imidlertid lukke Retsmødet dersom Hensynet til Parternes Privatliv eller tungtveiende almene Interesser gjøre det nødvendigt.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

§ 95

Enhver har rett til å få sin sak avgjort av en uavhengig og upartisk domstol innen rimelig tid. Rettergangen skal være rettferdig og offentlig. Retten kan likevel lukke rettsmøtet dersom hensynet til partenes privatliv eller tungtveiende allmenne interesser gjør det nødvendig.

–

§ 95

Alle har rett til å få saka si avgjord av ein uavhengig og upartisk domstol innan rimeleg tid. Rettargangen skal vere rettvis og offentleg. Retten kan likevel stengje rettsmøtet dersom omsynet til privatlivet til partane eller tungtvegande allmenne interesser krev det.

Alternativ 2 A (originalspråk):

§ 95

Det paaligger Statens Myndigheder at sikre Domstolernes og Dommernes Uafhængighed og Upartiskhed.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

§ 95

Statens myndigheter skal sikre domstolenes og dommernes uavhengighet og upartiskhet.

–

§ 95

Dei statlege styresmaktene skal sikre at domstolane og dommarane er uavhengige og upartiske.

§ 96 nytt annet ledd skal lyde:

Alternativ A (originalspråk):

Enhver har Ret til at blive anset som uskyldig, indtil Skyld er bevist efter Loven.

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

Enhver har rett til å bli ansett som uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

–

Alle har rett til å bli rekna som uskuldige til skuld er prova etter lova.

§ 96 nytt tredje ledd skal lyde:

Alternativ 1 A (originalspråk):

Ingen kan straffes mere end een Gang for samme Handling.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

Ingen kan straffes mer enn én gang for samme handling.

–

Ingen kan straffast meir enn éin gong for same handling.

Alternativ 2 A (originalspråk):

Ingen kan straffeforfølges mere end een Gang for samme Handling.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

Ingen kan straffeforfølges mer enn én gang for samme handling.

–

Ingen kan straffeforfølgjast meir enn éin gong for same handling.

Alternativ 3 A (originalspråk):

Ingen kan straffes mere end een Gang for samme Handling, medmindre Sagen gjenaabnes efter nærmere Bestemmelser som fastsættes ved Lov.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):

Ingen kan straffes mer enn én gang for samme handling, med mindre saken gjenåpnes etter nærmere bestemmelser fastsatt i lov.

–

Ingen kan straffast meir enn éin gong for same handling, med mindre saka blir gjenopna etter nærare føresegner fastsette i lov.

§ 104 oppheves.

§ 96 nytt fjerde ledd skal lyde:

Alternativ A (originalspråk):

Ingen kan dømmes til at afstaa fast Eiendom eller samlet Formue, medmindre Værdierne ere benyttede til eller ere Udbytte fra en strafbar Handling.

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

Ingen kan dømmes til å avstå fast eiendom eller samlet formue, med mindre verdiene er benyttet til eller er utbytte fra en straffbar handling.

–

Ingen kan dømmast til å avstå fast eigedom eller heile eiga si om ikkje verdiane er nytta til eller er utbyte frå ei strafflagd handling.

XII

§ 95 oppheves.

§ 98 oppheves.

§ 101 oppheves.

§ 103 oppheves.

Ny § 98 første ledd skal lyde:

Alternativ A (originaltekst):

Alle ere lige for Loven.

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

Alle er like for loven.

–

Alle er like for lova.

XIII

Ny § 98 annet ledd skal lyde:

Alternativ 1 A (originaltekst):

Intet Menneske maa udsættes for usaglig eller uforholdsmæssig Forskelsbehandling.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling.

–

Ikkje noko menneske må utsetjast for usakleg eller mishøveleg forskjellsbehandling.

Alternativ 2 A (originaltekst):

Ingen maa udsættes for Diskriminering paa Grundlag af Kjøn, Etnicitet, Sprog, Funktionsevne, sexuell Orientering, Kjønsudtryk, Religion, Livssyn, politisk Syn, Helse, Alder eller andre lignende væsentlige Forhold ved en Person.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

Ingen må utsettes for diskriminering på grunnlag av kjønn, etnisitet, språk, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, religion, livssyn, politisk syn, helse, alder eller andre lignende vesentlige forhold ved en person.

–

Ingen må diskriminerast på grunnlag av kjønn, etnisitet, språk, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsuttrykk, religion, livssyn, politisk syn, helse, alder eller andre liknande vesentlege sider ved ein person.

Alternativ 3 A (originaltekst):

Ingen maa udsættes for Diskriminering paa Grund af Kjøn, Hudfarve, national eller etnisk Oprindelse, sproglig eller religiøs Tilhørighed, Funktionshemning, sexuel Orientering, Kjønsidentitet, Alder eller Status forøvrig.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):

Ingen må utsettes for diskriminering på grunnlag av kjønn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, språklig eller religiøs tilhørighet, funksjonshemning, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder eller status for øvrig.

–

Ingen må diskriminerast på grunnlag av kjønn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opphav, språkleg eller religiøs tilknyting, funksjonshemming, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder eller status elles.

Alternativ 4 A (originaltekst):

Det paaligger Statens Myndigheder at sikre at ingen udsættes for Diskriminering paa Grund af Kjøn, Hudfarve, national eller etnisk Oprindelse, sproglig eller religiøs Tilhørighed, Funktionshemning, sexuel Orientering, Kjønsidentitet, Alder eller Status forøvrig.

Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk):

Statens myndigheter skal sikre at ingen utsettes for diskriminering på grunnlag av kjønn, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, språklig eller religiøs tilhørighet, funksjonshemning, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder eller status for øvrig.

–

Dei statlege styresmaktene skal sikre at ingen blir diskriminert på grunnlag av kjønn, hudfarge, nasjonalt eller etnisk opphav, språkleg eller religiøs tilknyting, funksjonshemming, seksuell orientering, kjønnsidentitet, alder eller status elles.

Alternativ 5 A (originaltekst):

Ingen Mennesker maa udsættes for Diskriminering. Nærmere Bestemmelser fastsættes ved Lov.

Alternativ 5 B (bokmål og nynorsk):

Ingen mennesker må utsettes for diskriminering. Nærmere bestemmelser fastsettes i lov.

–

Ikkje noko menneske må diskriminerast. Nærare føresegner blir fastsette i lov.

XIV

Ny § 98 tredje ledd skal lyde:

Alternativ A (originaltekst):

Kvinder og Mænd have samme Rettigheder og Pligter. Statens myndigheder skulle lægge Forholdene til Rette for at særlig Kvinder kunne udøve deres Rettigheder.

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

Kvinner og menn har samme rettigheter og plikter. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at særlig kvinner kan utøve sine rettigheter.

–

Kvinner og menn har same rettar og plikter. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at særleg kvinner kan utøve sine rettar.

Nåværende § 99 oppheves.

Ny § 99 skal lyde:

Alternativ A (originalspråk):

§ 99

Enhver har Frihed for Tanke, Samvittighed, Religion og Livsanskuelse. Denne Frihed omfatter Ret til at ændre Religion eller Livssyn efter eget Valg og til at praktisere sin Religion eller sit Livssyn alene eller i Fællesskab med Andre.

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

§ 99

Enhver har frihet for tanke, samvittighet, religion og livsanskuelse. Denne friheten omfatter rett til å endre religion eller livssyn etter eget valg, og til å praktisere sin religion eller sitt livssyn alene eller i fellesskap med andre.

–

§ 99

Alle har fridom for tanke, samvit, religion og livssyn. Denne fridommen femner om retten til å skifte religion eller livssyn etter eige val, og til å praktisere religionen eller livssynet åleine eller i lag med andre.

XVI

§ 99 annet ledd oppheves.

§ 101 oppheves.

Ny § 101 skal lyde:

Alternativ A (originalspråk):

§ 101

Enhver har Ret til at danne, slutte sig til og melde sig ud af Foreninger, herunder Fagforeninger og politiske Partier.

Alle kunne mødes i fredelige Forsamlinger og Demonstrationer.

Regjeringen er ikke berettiget til militær Magts Anvendelse mod Statens Medlemmer, uden efter de i Lovgivningen bestemte Former, medmindre nogen Forsamling maatte forstyrre den offentlige Rolighed og den ikke øieblikkelig adskilles, efterat de Artikler i Landsloven, som angaa Oprør, ere den trende Gange lydelig forelæste af den civile Øvrighed.

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

§ 101

Enhver har rett til å danne, slutte seg til og melde seg ut av foreninger, herunder fagforeninger og politiske partier.

Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner.

Regjeringen har ikke rett til å bruke militær makt mot innbyggerne uten etter lov, med mindre en forsamling forstyrrer den offentlige ro og ikke øyeblikkelig oppløses etter at de lovbestemmelser som angår opprør, tre ganger høyt og tydelig er opplest for forsamlingen av den sivile øvrighet.

–

§ 101

Alle har rett til å skipe, melde seg inn i og melde seg ut av foreiningar, medrekna fagforeiningar og politiske parti.

Alle kan møtast i fredelege forsamlingar og demonstrasjonar.

Regjeringa har ikkje rett til å nytte militær makt mot innbyggjarane utan etter lov, med mindre ei forsamling skiplar den offentlege roa og ikkje skilst åt så snart den sivile styresmakta tre gonger har lese lovføresegnene om opprør høgt og tydeleg for henne.

XVII

§ 102 oppheves.

Ny § 102 skal lyde:

Alternativ 1 A (originalspråk):

§ 102

Enhver har Ret til Respekt for sit Privatliv og Familieliv, sit Hjem og sin Kommunikation.

Det paaligger Statens Myndigheder at sikre et Værn om den personlige Integritet og om personlige Oplysninger. Systematisk Indhentning, Opbevaring og Brug af Oplysninger om Andres personlige Forhold kan kun finde Sted i Henhold til Lov.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

§ 102

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet og om personlige opplysninger. Systematisk innhenting, oppbevaring og bruk av opplysninger om andres personlige forhold kan bare finne sted i henhold til lov.

–

§ 102

Alle har rett til respekt for privatlivet og familielivet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin.

Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege integriteten og om personlege opplysningar. Systematisk innsamling, lagring og bruk av opplysningar om andres personlege tilhøve kan berre skje i samsvar med lov.

Alternativ 2 A (originalspråk):

§ 102

Det paaligger Statens Myndigheder at sikre et Værn om den personlige Integritet og om personlige Oplysninger.

Enhver har Ret til Respekt for sit Privatliv og Familieliv, sit Hjem og sin Kommunikation.

Systematisk Indhentning, Opbevaring og Brug af Oplysninger om Andres personlige Forhold kan kun finde Sted i Henhold til Lov.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

§ 102

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet og om personlige opplysninger.

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon.

Systematisk innhenting, oppbevaring og bruk av opplysninger om andres personlige forhold kan bare finne sted i henhold til lov.

–

§ 102

Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege integriteten og om personlege opplysningar.

Alle har rett til respekt for privatlivet og familielivet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin.

Systematisk innsamling, lagring og bruk av opplysningar om andres personlege tilhøve kan berre skje i samsvar med lov.

Alternativ 3 A (originalspråk):

§ 102

Enhver har Ret til Respekt for sit Privatliv og Familieliv, sit Hjem og sin Kommunikation. Hus-Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i kriminelle Tilfælde.

Det paaligger Statens Myndigheder at sikre et Værn om den personlige Integritet.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):

§ 102

Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.

Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.

–

§ 102

Alle har rett til respekt for privatlivet og familielivet sitt, for heimen sin og kommunikasjonen sin. Det må ikkje utførast husransakingar, så nær som i kriminelle tilfelle.

Dei statlege styresmaktene skal sikre eit vern om den personlege integriteten.

Alternativ 4 A (originalspråk):

§ 102

Enhver har Ret til Respekt for Privatliv og Hjem.

Enhver har Ret til Beskyttelse af Personoplysninger om sig selv, til Indsyn i saadanne Oplysninger og til om nødvendig å kunne korrigere Indholdet. Saadanne Oplysninger kunne bare benyttes i Overensstemmelse med udtrykkelig angivne Formaal og paa Grundlag af Lov eller informert Samtykke fra den, Oplysningerne gjælde. De skulle slettes, naar Formaalet ikke længer er tilstede.

Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk):

§ 102

Enhver har rett til respekt for privatliv og hjem.

Enhver har rett til beskyttelse av personopplysninger om seg selv, til innsyn i slike opplysninger og til om nødvendig å kunne korrigere innholdet. Slike opplysninger kan bare benyttes i samsvar med uttrykkelig angitte formål og på grunnlag av lov eller informert samtykke fra den opplysningen gjelder. De skal slettes når formålet ikke lenger er til stede.

–

§ 102

Alle har rett til respekt for privatliv og heim.

Alle har rett til tryggleik for personopplysningar om seg sjølve, til innsyn i slike opplysningar og til å kunne rette innhaldet om det trengst. Slike opplysningar kan berre nyttast i samsvar med uttrykkeleg namngjevne føremål og på grunnlag av lov eller informert samtykke frå den opplysninga gjeld. Opplysningane skal slettast når føremålet ikkje lenger er til stades.

XVIII

§ 104 oppheves.

Ny § 104 første ledd skal lyde:

Alternativ 1 A (originaltekst):

Børn have Krav paa Respekt for deres Menneskeværd. De have Ret til at blive hørte i Spørgsmaal som gjælde dem selv, og deres Mening skal tillægges Vægt i Overensstemmelse med deres Alder og Udvikling.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

–

Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.

Alternativ 2 A (originaltekst):

Børn have Krav paa Respekt for deres Menneskeværd. De have Ret til at blive hørte i Spørgsmål som berøre dem selv, og deres Mening skal tillægges Vægt i Overensstemmelse med deres Alder og Udvikling.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som berører dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling.

–

XIX

Ny § 104 annet ledd skal lyde:

Alternativ 1 A (originaltekst):

Ved Afgjørelser som berøre Børn, skal Barnets Bedste være et grundlæggende Hensyn.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

Ved avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

–

I avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.

Alternativ 2 A (originaltekst):

Beslutninger som gjælde Børn skal ivaretage Hensynet til Barnets Bedste.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

Beslutninger som gjelder barn skal ivareta hensynet til barnets beste.

–

Avgjerder som gjeld born skal ta omsyn til kva som er best for barnet.

Alternativ 3 A (originaltekst):

Ved Handlinger og Afgjørelser som berøre Børn, skal Barnets Bedste være et grundlæggende Hensyn.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):

Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn.

–

Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.

Ny § 104 tredje ledd skal lyde:

Alternativ 1 A (originaltekst):

Børn have Ret til Værn om deres personlige Integritet. Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for Barnets Udvikling, herunder at sikre at Barnet faar den nødvendige økonomiske, sociale og sundhedsmæssige Tryghed, fortrinsvis i egen Familie.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

–

Born har rett til vern om den personlege integriteten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie.

Alternativ 2 A (originaltekst):

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

–

Alternativ 3 A (originaltekst):

Det paaligger Statens Myndigheder at iverksætte Tiltak for at beskytte Børns personlige Integritet, herunder Beskyttelse imod Vold, Mishandling, sexuel Udnyttelse og andre lignende Forhold som kan skade Barnet.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):

Statens myndigheter skal iverksette tiltak for å beskytte barnets personlige integritet, herunder beskyttelse mot vold, mishandling, seksuell utnyttelse og andre liknende forhold som kan skade barnet.

–

Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak for å verne den personlege integriteten til born, medrekna vern mot vald, mishandling, seksuell utnytting og andre liknande tilhøve som kan skade barnet.

Alternativ 4 A (originaltekst):

Det paaligger Statens Myndigheder at iverksette Tiltak for at beskytte Børns personlige Integritet, samt legge Forholdene til rette for Barnets Udvikling og kontakt med egne Forældre.

Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk):

Statens myndigheter skal iverksette tiltak for å beskytte barnets personlige integritet, samt legge forholdene til rette for barnets utvikling og kontakt med egne foreldre.

–

Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak for å verne den personlege integriteten til born, og leggje til rette for barnets utvikling og kontakt med eigne foreldre.

Alternativ 5 A (originaltekst):

Nærmere Bestemmelser om Barnets særlige Behov for Beskyttelse mod Vold, Mishandling, sexuel Udnyttelse og andre lignende Forhold, som kan skade Barnet eller Barnets fysiske og mentale Udvikling, fastsættes ved Lov.

Alternativ 5 B (bokmål og nynorsk):

Nærmere bestemmelser om barnets særlige behov for beskyttelse mot vold, mishandling, seksuell utnyttelse og andre lignende forhold som kan skade barnet eller barnets fysiske og mentale utvikling, fastsettes ved lov.

–

Nærare føresegner om borns særlege behov for vern mot vald, mishandling, seksuell utnytting og andre liknande forhold som kan skade borna eller deira fysiske eller mentale utvikling, blir fastsette i lov.

Alternativ 1 (A eller B) til 5 (A eller B) kan eventuelt vedtas som ny § 104 fjerde ledd, med et annet av alternativene som tredje ledd.

XXI

§ 106 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer.

Ny § 106 første ledd skal lyde:

Alternativ 1 A (originalspråk):

Enhver, som opholder sig lovlig i Riget, kan frit bevæge sig indenfor Rigets Grænser og vælge sit Bosted der.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

Enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der.

–

Alle som oppheld seg lovleg i riket, kan fritt ferdast innanfor grensene og velje bustad der.

Alternativ 2 A (originalspråk):

Norske Borgere og andre med lovlig Ophold i Riget kunne frit bevæge sig indenfor Rigets Grænser og vælge sit Bosted der.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

Norske borgere og andre med lovlig opphold i riket kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der.

–

Norske borgarar og andre som har lovleg opphald i riket kan fritt ferdast innanfor grensene og velje bustad der.

XXII

Ny § 106 annet ledd skal lyde:

Alternativ 1 A (originalspråk):

Ingen kan negtes at forlade Riget, medmindre det er nødvendigt af Hensyn til en effektiv Retsforfølgelse eller for Aftjening af Værnepligt. Norske Statsborgere kunne ikke negtes Adgang til Riget.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

Ingen kan nektes å forlate riket med mindre det er nødvendig av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse eller for avtjening av verneplikt. Norske statsborgere kan ikke nektes adgang til riket.

–

Ingen kan nektast å forlate riket om det ikkje trengst av omsyn til effektiv rettsforfølging eller fordi dei skal gjere verneplikt. Norske statsborgarar kan ikkje nektast tilgjenge til riket.

Alternativ 2 A (originalspråk):

Ingen kan negtes at forlade Riget.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

Ingen kan nektes å forlate riket.

–

Ingen kan nektast å forlate riket.

Alternativ 3 A (originalspråk):

Ingen kan negtes at forlade Riget, medmindre det er nødvendigt af Hensyn til en effektiv Retsforfølgelse eller for Aftjening af Værnepligt. Norske Statsborgere kunne ikke landsforvises eller paa anden Maade negtes Adgang til Riget.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):

Ingen kan nektes å forlate riket, med mindre det er nødvendig av hensyn til en effektiv rettsforfølgelse eller for avtjening av verneplikt. Norske statsborgere kan ikke landsforvises eller på annen måte nektes adgang til riket.

–

Ingen kan nektast å forlate riket om det ikkje trengst av omsyn til effektiv rettsforfølging eller fordi dei skal gjere verneplikt. Norske statsborgarar kan ikkje landsforvisast eller på anna måte nektast tilgjenge til riket.

XXIII

Ny § 113 skal lyde:

Alternativ 1 A (originalspråk):

§ 113

Myndighedernes Indgrep overfor den Enkelte maa have Grundlag i Lov.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

§ 113

Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov.

–

§ 113

Styresmaktene må ha grunnlag i lov for å gripe inn overfor einskildmennesket.

Alternativ 2 A (originalspråk):

§ 113

Ethvert Indgrep overfor den Enkelte maa have Hjemmel i Lov.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

§ 113

Ethvert inngrep overfor den enkelte må ha hjemmel i lov.

–

§ 113

Alle inngrep overfor den einskilde må ha heimel i lov.

Alternativ 3 A (originalspråk):

§ 113

Indgrep overfor den Enkelte maa skje på Grundlag af Lov.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):

§ 113

Inngrep i den enkeltes handlefrihet må skje på grunnlag av lov.

–

§ 113

Inngrep i handlefridomen til den einskilde må ha grunnlag i lov.

Alternativ 4 A (originalspråk):

§ 113

Ethvert offentlig Indgrep i den Enkeltes Handlefrihed maa være forankret i Lov.

Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk):

§ 113

Ethvert offentlig inngrep i den enkeltes handlefrihet må være forankret i lov.

–

§ 113

Alle offentlege inngrep i handlefridomen til den einskilde må ha grunnlag i lov.

XXIV

Alternativ 1 A (originalspråk):

Ny § 114 skal lyde:

§ 114

I Sager som reises for Domstolerne, have Domstolerne Ret og Pligt til at prøve hvorvidt Love og andre Beslutninger trufne af Statens Myndigheder stride mod Grundloven.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk):

Ny § 114 skal lyde:

§ 114

I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven.

–

§ 114

I saker som blir reiste for domstolane, har domstolane rett og plikt til å prøve om lover og andre avgjerder tekne av dei statlege styresmaktene strir mot Grunnlova.

Alternativ 2 A (originalspråk):

Ny § 114 skal lyde:

§ 114

I Sager som reises for Domstolerne, have Domstolerne Ret og Pligt til at prøve hvorvidt Love og andre Beslutninger trufne af Statens Myndigheder stride mod Grundloven, etter denne Grundlovs Principer om Demokratiet, den lovgivende Magt, Retsstaten og Menneskerettighederne.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk):

Ny § 114 skal lyde:

§ 114

I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven, etter denne grunnlovs prinsipper om demokratiet, den lovgivende makt, rettsstaten og menneskerettighetene.

–

§ 114

I saker som blir reiste for domstolane, har domstolane rett og plikt til å prøve om lover og andre avgjerder tekne av dei statlege styresmaktene strir mot Grunnlova, etter prinsippane i denne grunnlova om demokratiet, den lovgjevande makta, rettsstaten og menneskerettane.

Alternativ 3 A (originalspråk):

§ 89 skal lyde:

§ 89

I Sager som reises for Domstolerne, have Domstolerne Ret og Pligt til at prøve hvorvidt Love og andre Beslutninger trufne af Statens Myndigheder stride mod Grundloven.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk):

§ 89 skal lyde:

§ 89

I saker som reises for domstolene, har domstolene rett og plikt til å prøve om lover og andre beslutninger truffet av statens myndigheter strider mot Grunnloven.

–

§ 89

I saker som blir reiste for domstolane, har domstolane rett og plikt til å prøve om lover og andre avgjerder tekne av dei statlege styresmaktene strir mot Grunnlova.

Alternativ 4 A (originalspråk):

§ 89 skal lyde:

§ 89

I Sager som reises for Domstolerne, have Domstolerne Ret og Pligt til at prøve hvorvidt Love og andre Beslutninger trufne af Statens Myndigheder stride mod Grundloven, efter denne Grundlovs Principer om Demokratiet, den lovgivende Magt, Retsstaten og Menneskerettighederne.

Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk):

§ 89 skal lyde:

§ 89

–

§ 89

XXV

Overskriften til nytt kapittel F skal lyde:

Alternativ A (originalspråk):

F. Almindelige Bestemmelser

Alternativ B (bokmål og nynorsk):

F. Alminnelige bestemmelser

–

F. Allmenne føresegner

XXVI

Stortinget får fullmakt til ved alminnelig flertallsvedtak å redigere paragraf- og leddnummer i og henvisninger til bestemmelser som berøres av at det blir vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneskerettigheter eller som berøres av at alternativer i forslaget her blir vedtatt.

Grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen 2011–2012 som angår bestemmelser som berøres av at det blir vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneskerettigheter eller av at alternativer i forslaget her blir vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes nye ledd- og paragrafnummerering.

Forrige kapittel Neste kapittel

Stortinget.no

Forslag