Ved folkeavstemningene i 1972 og 1994 var det motstridende oppfatninger av hvordan Stortinget skulle forholde seg til resultatet av folkeavstemningene. Ved fremtidige folkeavstemninger vil diskusjonen igjen aktualiseres. Dersom resultatet av en folkeavstemning står i kontrast til hva flertallet av Stortingets medlemmer står for, kan regelverket fortsatt være potensielt kriseskapende. Dette kan best hindres ved at Stortingets konstitusjonelle enekompetanse tydeliggjøres for å motvirke en beslutningskrise.

Konstitusjonelt er avgjørelsesmyndigheten tillagt Stortinget gjennom Grunnloven § 93. Landsomfattende folkeavstemninger har ingen skriftlig hjemmel, men har vært avholdt seks ganger i kongeriket Norge siden 1905.

Det foreslås grunnlovfestet i § 93 at folkeavstemning er obligatorisk og rådgivende, slik at Stortinget er bundet til å be om velgernes/folkets råd før enhver suverenitetsavståelse.