Generelt

Europarådet og Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) ble opprettet i 1949 og har 46 medlemsland. Forsamlingens formål er å styrke menneskerettighetene, demokratiet og rettsstaten i medlemslandene. PACE består av totalt 306 medlemmer og 306 varamedlemmer fordelt på ni fagkomiteer og flere underkomiteer. PACE gjennomfører fire delsesjoner årlig og to møter i den faste komité årlig. PACE har fem politiske grupper, the Socialist, Democrats and Greens Group (SOC), Group of the European People’s Party (EPP/CD), European Conservatives, Patriots and Affiliates (ECPA), Alliance of Liberals and Democrats for Europe (ALDE) og United European Left (UEL). Forsamlingens president velges for ett år, med mulighet og sedvane for gjenvalg én gang.

PACE vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer, og Europarådets ministerkomité. PACE overvåker også medlemslandenes overholdelse av medlemskapsforpliktelsene og gjennomfører valgobservasjoner. Parlamentarikerforsamlingen velger Europarådets generalsekretær, Europarådets menneskerettighetskommissær og dommerne til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), og deltar aktivt i prosessen med å utnevne medlemmer til Europarådets komité for forebyggelse av tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CPT).

Fra Stortingets delegasjon deltar både faste medlemmer og varamedlemmer aktivt i arbeidet.

Hovedsaker i 2025

Uro for den negative demokratiske utviklingen i Europa og viktigheten av å hegne om den regelstyrte verdensordenen fortsatte å prege arbeidet i PACE i 2025. Bekymring for innskrenkninger av menneskerettigheter og handlingsrom for sivilt samfunn og journalister tiltok. Dette gjaldt særlig Aserbajdsjan, Georgia, Serbia, Tyrkia og Ungarn. Konsekvensene av Russlands angrepskrig i Ukraina og Israels krigføring i Midtøsten var tema som også preget forsamlingen sterkt i 2025.

Ulike aspekter ved Russlands aggresjonskrig mot Ukraina var på dagsordenen for alle PACEs delsesjoner gjennom året. Det var stor framgang i Europarådets arbeid med å holde Russland ansvarlig. Et viktig skritt ble tatt da president Zelenskyj kom til Strasbourg i juni for å signere avtalen om etablering av en spesialdomstol for rettsforfølging av Russland for landets angrep på Ukraina og brudd på folkeretten. I sin tale til parlamentarikerne pekte president Zelenskyj på at det var i parlamentarikerforsamlingen i Strasbourg det først hadde blitt tatt til orde for et eget tribunal. Han understreket at det var nødvendig med sterkt politisk og juridisk samarbeid for å sørge for at alle russiske krigsforbrytere, inkludert president Putin, ble stilt for retten. Det var også fremskritt i Europarådets arbeid med erstatning til ukrainere rammet av krigshandlingene. I oktober ble konvensjonen for å etablere en kravskommisjon enstemmig vedtatt. Fokuset gjennom året lå på ansvarliggjøring av Russland og hvordan man etter hvert ville kunne få på plass en rettferdig og varig fred.

Israels krigføring og den humanitære krisen på Gaza var gjenstand for debatt på alle delsesjonene gjennom året. Debattene var opphetet med tydelig politisk skille mellom høyre og venstre. Delegasjonsleder Ingjerd Schie Schou var i juni rapportør for en hastedebatt om den humanitære katastrofen og trusselen konflikten i Midtøsten representerte for verdensfreden. Resolusjonsforslaget ble vedtatt med stort flertall. Den manet til nedskalering av konflikten, respekt for folkeretten og krevde at sivile måtte skjermes fra krigens herjinger. Den ba også Israel om å sørge for at humanitær hjelp kunne komme frem uten hindringer. Schou understreket Israels rett til selvforsvar, men at krigshandlingene og lidelsene som ble påført det palestinske folk, ikke var proporsjonale.

Krisen i Georgia etter parlamentsvalget i oktober 2024 preget inngangen på 2025-sesjonen i PACE. Georgias akkreditiver til parlamentarikerforsamlingen ble utfordret på substansielt grunnlag. Den negative demokratiutviklingen over tid, det omstridte parlamentsvalget, omfattende bruk av vold mot, og arrestasjoner av demonstranter samt innføring av nye lover som innskrenket det demokratiske handlingsrommet, var bakgrunn. Delegasjonen fikk godkjent akkreditivene, men med mange begrensninger. Delegasjonen valgte da å trekke seg fra arbeidet og deltok ikke i forsamlingens arbeid gjennom 2025. Situasjonen i landet ble debattert flere ganger gjennom året. Aserbajdsjans delegasjon som hadde fått underkjent sine akkreditiver i januar 2024, presenterte ikke nye i 2025 og deltok følgelig heller ikke i arbeidet i PACE. Både Aserbajdsjan og Georgia deltok imidlertid på vanlig måte i samarbeidet på regjeringssiden gjennom ministerkomiteen.

Europarådets generalsekretær Alain Berset lanserte i mai sitt arbeid med en ny demokratipakt for Europa. I PACE ble det besluttet å arbeide med dette gjennom en ad hoc-komité som skal forberede parlamentarikernes innspill. Europarådets kommissær for menneskerettigheter, Michael O’Flaherty, slo i sin årsrapport fast at vi lever i en vanskelig tid hvor menneskerettigheter og demokratiske verdier er truet. Dette sakskomplekset preget arbeidet i 2025 sterkt. Delegasjonsleder Ingjerd Schie Schou arbeidet gjennom året med en rapport om politiske partier og demokrati. Den ble debattert i plenum under delsesjonen i oktober, og resolusjonsforslaget ble vedtatt tilnærmet enstemmig. Gjennom rapporten og resolusjonen slo Schou fast at politiske partier bygger bro mellom innbyggere og institusjoner, sørger for politisk konkurranse, muliggjør fredelige maktskifter og sikrer meningsmangfold i det offentlige ordskiftet og i parlamentene. I resolusjonen oppfordret PACE politiske partier til å være åpne og inkluderende, styrke integritet og etterrettelighet, og å tilpasse seg en ny digital tidsalder. I plenum uttrykte Schou sin bekymring for demokratiets stilling i samfunnet, med tilbakegang i mange land og undersøkelser som viser at flere og flere unge ønsker seg mer autoritært lederskap.

I mai var Stortingets delegasjon ved leder Ingjerd Schie Schou og delegasjonsmedlem og leder for PACEs kulturkomité Linda Hofstad Helleland vertskap for komiteens junimøte i Trondheim, med over 60 deltakere. Komiteen diskuterte blant annet journalisters stadig vanskeligere arbeidskår i Europa, etikk og godt styresett i idretten, Nasjonaljubileet 2030 – Norge i tusen år, hvordan kultur i ulike former kan bidra til å ruste og engasjere unge for deltakelse i demokratiet samt hvordan Europas mange pilegrimsleder, inkludert Olavsleden, kan bidra til flerkulturelt mangfold og kontakt mellom land i Europa.

Delegasjonens planer for 2026

For å best mulig komme i gang med arbeidet i den parlamentariske forsamlingen i Europarådet skal den nyvalgte delegasjonen gjennomføre et studiebesøk til Strasbourg i forkant av deltakelsen på årets første delsesjon i slutten av januar. Det planlegges for bred deltakelse på de fire delsesjonene i Strasbourg og i komiteenes møter i Paris og andre medlemsstater. Flere av medlemmene ønsker å delta aktivt som valgobservatører i parlaments- og presidentvalg gjennom året.

Migrasjon ventes å bli et hovedtema for delegasjonen i 2026. I 2025 sendte blant annet Danmark og Italia et åpent brev til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) om medlemsstatenes handlingsrom på migrasjonsfeltet. Generalsekretær Alain Bersets tok initiativ til å ta diskusjonen om handlingsrommet under Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) inn i Europarådet og i desember besluttet justisministermøtet å ta fram en politisk erklæring på feltet i mai 2026. Dette blir et sentralt tema i PACE inn i det nye året.

Tilbakegang for en regelstyrt verdensorden, demokrati og menneskerettigheter under press og Ukraina forventes også å være tema som vil prege arbeidet til delegasjonen i 2026.