Hovedsaker i 2023
Årets viktigste hendelse for Europarådet var
toppmøtet for stats- og regjeringssjefer i Reykjavik i mai. PACE
tok initiativ til et slikt toppmøte etter Russlands angrep mot Ukraina,
og var også en sentral pådriver for at møtet – som ble historiens
fjerde europarådstoppmøte – faktisk ble gjennomført. Målet med toppmøtet var
at medlemslandene på nytt skulle slutte opp om, og forplikte seg
til, Europarådets grunnleggende verdier –menneskerettigheter, demokrati
og rettsstatsprinsipper. Dette er avgjørende for å snu den negative
utviklingen i Europa på alle disse tre områdene.
PACE bidro også aktivt til utformingen av møtets agenda,
som til slutt fikk tre hovedpunkter: 1) sikre fornyet oppslutning
om Europarådets grunnleggende verdier og kjerneoppgaver, 2) sikre
fortsatt sterk støtte til Ukraina i den pågående krigen, blant annet
med opprettelse av et register over krigsskader forårsaket av Russland,
og 3) ruste organisasjonen til å håndtere nye utfordringer for menneskerettighetene
som klimaendringer, andre miljøutfordringer og ny teknologi (herunder
kunstig intelligens).
Etter toppmøtet har PACE arbeidet for oppfølging av
slutterklæringen (Reykjavik-erklæringen) i medlemslandene. Forsamlingen
har hatt et særlig fokus på at medlemslandenes regjeringer må styrke
Europarådet som organisasjon og som den viktigste forsvareren av menneskerettighetene
i Europa. PACE verdsatte derfor at Europarådets budsjett ble økt
med 12 prosent fra 2023 til 2024, noe som var den første reelle
budsjettøkningen for Europarådet på 17 år. Ingjerd Schie Schou (H) hadde
ansvar for å utforme parlamentarikerforsamlingens budsjettinnspill
til ministerkomiteen og Europarådets regjeringsledd.
Russlands krigføring i Ukraina preget parlamentarikerforsamlingens
agenda også i 2023. Gjennom året har PACE debattert flere konkrete
sider ved krigen og hatt fokus på at krigsforbrytelser og menneskerettighetsbrudd
må bli dokumentert og få politiske og rettslige konsekvenser. Også
Europarådets menneskerettighetskommissær Dunja Mijatović understreket
i sin årsrapport at Russland må holdes ansvarlig for sine ugjerninger.
Foruten etableringen av et krigsskaderegister, som ble vedtatt under
toppmøtet i Reykjavik, har PACE også gjentatte ganger tatt til orde
for at det også bør opprettes en egen krigsforbryterdomstol for
Ukraina.
Tvungen forflytning av ukrainske barn til Russland og
russiskstyrte områder var et annet viktig tema for parlamentarikerforsamlingen
i 2023. Det ble opprettet en adhoc-komité for å se spesielt på dette
svært alvorlige menneskerettighetsbruddet.
Gjennom 2023 har PACE også arbeidet for å styrke støtten
til demokratiske krefter, politisk opposisjon og sivilt samfunn
i både Russland og Belarus. I den nordisk-baltiske kretsen har spesielt
Belarus stått i fokus, og delegasjonene tok et felles initiativ
til å anmode sine regjeringer om støtte til PACEs samarbeidsprosjekt
med belarusiske demokratiske krefter. Initiativet resulterte i et norsk
bidrag på 10 000 euro i 2023.
På grunnlag av en rapport utarbeidet av Linda
Hofstad Helleland (H), kom PACE også med en sterk oppfordring til
IOC om å utestenge russiske og belarusiske utøvere fra OL i Paris
i 2024.
Kosovos søknad om medlemskap i Europarådet og den
spente situasjonen mellom Kosovo og Serbia var også høyt på agendaen
for Stortingets delegasjon i 2023. Delegasjonen er positiv til at
Kosovo blir medlem av Europarådet, og gjennomførte en studiereise
til landet i september 2023 for å få bedre innsikt i status for
rettsstaten, demokratiet og menneskerettighetene. Hvorvidt Kosovo
vil nå sin ambisjon om å få søknaden om medlemskap behandlet under
ministermøtet i mai 2024, er foreløpig usikkert.
Situasjonen i Nagorno-Karabakh og forholdet
mellom Armenia og Aserbajdsjan var gjenstand for flere debatter
i PACE i 2023, særlig i etterkant Aserbajdsjans blokkering av Lachin-korridoren
i april og den påfølgende humanitære krisen. Som én av PACEs to
rapportører på Aserbajdsjan besøkte Lise Christoffersen (A) landet
to ganger i løpet av 2023.
I sin årsrapport påpekte Europarådets menneskerettighetskommisær
Dunja Mijatović at svekkelsen av menneskerettighetene i Europa fortsetter.
Mijatović pekte spesielt på Russlands aggresjonskrig i Ukraina,
behandlingen av asylsøkere, flyktninger og migranter, samt intoleranse
og hat mot LHBTI-personer. Handlingsrommet for sivilt samfunn og
menneskerettighetsforkjempere fortsetter å krympe. Situasjonen til
menneskerettighetsforkjemperen Osman Kavala, som er fengslet i Tyrkia,
er et konkret eksempel som PACE har hatt stort fokus på. Forsamlingen
har gjentatte ganger vist til dommen i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen
(EMD) som slår fast at Kavala må løslates umiddelbart, og krevd
at Tyrkia følger opp dette.
Både Aserbajdsjans menneskerettighetsbrudd i Nagorno-Karabakh
og Tyrkias manglende etterfølgelse av EMDs pålegg i Kavala-saken
ble av parlamentarikerne i Europarådet ansett som så alvorlig at
det på den siste delsesjonen i 2023 ble vedtatt å vurdere om dette skulle
få konsekvenser for disse landenes deltakelse i arbeidet i PACE
i 2024.