Hovedsaker
i 2021
Koronapandemien fortsatte
å sette sitt preg på arbeidet til EFTA-parlamentarikerkomiteen i
2021. Rent praktisk medførte den at alle møter på våren ble flyttet til
digitale plattformer. På høsten normaliserte forholdene seg noe,
og fellesmøtet med Europaparlamentet i august og EFTA-møtene i november
kunne holdes fysisk i henholdsvis Reykjavik og Brussel. Komiteen
fikk også gjennomført et arbeidsbesøk til Polen i november.
Videre påvirket koronapandemien
også substansen i arbeidet, både med hensyn til EØS-samarbeidet
og handelspolitikken. Mens fokuset i 2020 var på de umiddelbare
utfordringene knyttet til fri bevegelse av varer og personer i det
indre marked, beveget diskusjonene seg i 2021 mer i retning av langsiktige
utfordringer knyttet til grønn og digital omstilling og til behovet
og mulighetene for økt helsesamarbeid innenfor EØS. Et eksempel
på dette var deltakelse i EUs nye helseprogram og andre nye programmer
for 2021–2027. Programdeltakelse var tema både i EFTA-parlamentarikerkomiteen,
i møte med Europaparlamentet og i Europautvalget her hjemme. Parlamentarikerkomiteen
engasjerte seg også i konkrete lovforslag fra EU på digital økonomi
(kunstig intelligens, digitale markeder, digitale tjenester) og
klima («Fit-for-55»). De hadde også et digitalt møte med Europakommisjonens
visepresident for grønn omstilling, Frans Timmermans, i mars, og
en diskusjon med Kommisjonen i november om de sosiale utfordringene knyttet
til grønn omstilling. Komiteen fortsatte også sitt fokus på arbeidsmarkedspolitikk.
I 2021 var debatten særlig knyttet til et nytt forslag om minstelønn
i EU.
EFTA-parlamentarikerkomiteen
engasjerte seg i økende grad også i rettsstatsproblematikken i EØS,
særlig knyttet til bruken av EØS-midlene i land hvor rettsstatsprinsippene
var under press. I møtet med Europaparlamentet i april vedtok EØS-fellesparlamentarikerkomiteen
en uttalelse som satte etterlevelse av disse prinsippene som et
tydelig krav for overføring av midler. Komiteen gjentok dette budskapet
under et arbeidsbesøk til Polen i november. Under besøket sto også
den spente situasjonen på grensen mellom Polen og Hviterussland
på dagsordenen. Det var tema både i møte med frivillige organisasjoner
som jobber med flyktninger på grensen, og med representanter for
regjering og opposisjon.
Med pandemiens betydning
for internasjonal handel, globale verdikjeder og EFTAs handelsforhandlinger som
bakteppe fortsatte EFTA-parlamentarikerkomiteen i 2021 å engasjere
seg i konkrete handelsspørsmål knyttet til bærekraft og digitale
forpliktelser i EFTAs handelsforhandlinger. Den økte åpenheten i
EFTA rundt pågående forhandlinger og oppfølging av eksisterende
handelsavtaler har medført økt tilflyt av informasjon fra EFTA-myndighetene
til parlamentarikerkomiteen. Oppfølging av slik informasjon vil
prege arbeidet til komiteen også i 2022.
Brexit fortsatte å dominere
arbeidet til EFTA-parlamentarikerkomiteen, slik den har gjort siden
folkeavstemningen i Storbritannia i 2016. Det var spesielt tydelig
i første halvår av 2021, da EØS/EFTA-landene var i sluttfasen av
handelsforhandlingene med Storbritannia. I andre halvår beveget
fokuset seg mer i retning av hvordan handelsavtalen med Storbritannia
nå skal gjennomføres og etterleves. Dette arbeidet vil fortsette
i 2022.