Søk

Innhold

9. Tekniske endringer i forretningsordenen

9.1 Innledning

Reglementskomiteen foreslår i det følgende enkelte endringer i forretningsordenen som har mer teknisk karakter. Det er primært snakk om oppdatering av teksten i forretningsordenen med faktiske forhold og gjeldende praksis.

9.2 Oppslag i stortingsbygningen (§§ 33 og 35)

Reglementskomiteen mener omtalen av oppslag i stortingsbygningen i forretningsordenen §§ 33 og 35 er utdatert. Videre er det ikke nødvendig å angi uttrykkelig hvordan presidentskapet skal gjøre innkallinger og program for møter i Stortinget tilgjengelig for representantene. Det bør heller være åpning for at presidentskapet velger den kommunikasjonsform som til enhver tid fremstår som mest hensiktsmessig.

Reglementskomiteen foreslår at § 33 andre ledd skal lyde slik:

«Etter presidentskapets bestemmelse blir Stortinget innkalt til møte ved at innkallingen gjøres tilgjengelig for representantene senest 24 timer før møtet. Innkallingen skal inneholde dagsorden. I ekstraordinære tilfeller kan møte kalles sammen med kortere varsel. Det samme gjelder hvis dagsordenen bare omfatter saker som skal refereres.»

Reglementskomiteen foreslår at § 35 første ledd skal lyde slik:

«Senest fredag innen kl. 15.00 bør program for Stortingets arbeid i uken etter gjøres tilgjengelig for representantene. Programmet skal opplyse om hvilke dager det skal holdes møter, når møtene skal begynne, og fastsatte tidspunkter for votering. Samtidig bør foreløpig saksliste for møtene gjøres tilgjengelig for representantene.»

9.3 Fast unntak fra frist 10. april (§ 47 tredje ledd)

Reglementskomiteen viser til at det i forretningsordenen § 47 tredje ledd heter at for at kongelige proposisjoner og meldinger skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremlegges senest 10. april. Det fremgår videre at fristen ikke gjelder for proposisjoner om endringer av statsbudsjettet og melding om revidert nasjonalbudsjett, proposisjoner om inntektsoppgjørene, takstforhandlingene, jordbruksforhandlingene eller den årlige kommuneproposisjonen.

Reglementskomiteen mener det er behov for tilsvarende unntak for ytterligere tre typer saker: De tre årlige stortingsmeldingene om henholdsvis statsregnskapet, finansmarkedet og Statens pensjonsfond. Ferdigstillelsen av disse tre meldingene avhenger av innhenting av aktuelle tall, både fra nasjonale og internasjonale aktører. Dersom sakene må legges frem før 10. april, vil det være relevante tall som ikke blir lagt fram for Stortinget før året etter.

Finanskomiteen blir orientert av Finansdepartementet om når disse meldingene legges frem, i god tid, slik at komiteen får planlagt arbeidet. Det er høringer knyttet til finansmarkedsmeldingen og fondsmeldingen som blant annet involverer statsråden, sentralbanksjefen og leder for oljefondet. Disse må planlegges i svært god tid. Det er altså ikke aktuelt for finanskomiteen å utsette behandlingen av meldingene selv om de blir lagt frem etter 10. april.

Istedenfor å utvide listen med unntak med de tre nevnte årlige meldingene, mener reglementskomiteen det er mer hensiktsmessig å forenkle unntaket slik at det gjelder generelt for årlige og ellers regelmessige proposisjoner og meldinger fra regjeringen.

Reglementskomiteen foreslår følgende endringer i § 47 tredje ledd:

«For at kongelige proposisjoner og meldinger skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremlegges senest 10. april. Fristen gjelder ikke for årlige og ellers regelmessige proposisjoner og meldinger. For at representantforslag og interpellasjoner skal kunne påregnes å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger i juni, må de fremsettes innen samme frist. Stortinget kan etter søknad gjøre unntak fra fristen. Slik søknad fremsettes for Stortingets presidentskap, som fremmer innstilling til Stortinget.»

9.4 Saker som ikke er ferdig behandlet (§ 48)

Reglementskomiteen viser til at forretningsordenen § 48 regulerer hva som skjer med saker som ikke blir ferdig behandlet i stortingssesjonen eller valgperioden. Bestemmelsen omtaler kongelige proposisjoner og meldinger, representantforslag og søknader, komitéinnstillinger og spørsmål og interpellasjoner:

«Kongelige proposisjoner til Stortinget som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden de ble overbrakt i stortingsmøte, kan av presidentskapet foreslås tatt under behandling i den nye valgperioden, etter at uttalelse er innhentet fra regjeringen. Tilsvarende gjelder kongelige meldinger til Stortinget som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden de ble referert i stortingsmøte.

Representantforslag og søknader som er fremsatt i forrige stortingssesjon i samme valgperiode, men ikke avgjort der, står fremdeles for tur til å bli behandlet, med mindre forslagsstilleren har tatt forbehold om det motsatte. Representantforslag som ikke er blitt ferdig behandlet i den valgperioden de ble fremsatt, bortfaller.

Dersom en komitéinnstilling ikke blir avgjort i Stortinget innen stortingssesjonen er slutt, skal den tas opp til behandling i neste sesjon i samme valgperiode, uten ny komitébehandling. En innstilling som ikke er avgjort i Stortinget innen valgperioden er slutt, bortfaller.

Spørsmål og interpellasjoner som ikke er besvart innen valgperioden er slutt, bortfaller.»

Andre typer «Dokumenter» enn representantforslag er ikke omhandlet i bestemmelsen. Det kan dreie seg om for eksempel dokumenter fra Riksrevisjonen eller andre eksterne organer for Stortinget, eller rapporter for granskingskommisjoner. Det er følgelig uklart hva som gjelder for denne kategorien saker. Reglementskomiteen mener de bør håndteres på samme måte som kongelige proposisjoner.

Reglementskomiteen foreslår et nytt tredje ledd i § 48:

«Andre dokumenter med opprinnelse i Stortinget eller organer tilknyttet Stortinget som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden de ble tatt til behandling i Stortinget, kan av presidentskapet foreslås tatt under behandling i den nye valgperioden.»

Nåværende tredje og fjerde ledd blir da nytt fjerde og femte ledd.

Det gjelder for øvrig egne regler for behandling av grunnlovsforslag, og disse vil følgelig ikke være omfattet av denne bestemmelsen.

Forrige kapittel
Neste kapittel