8.8 Taushetsplikt i den utvidete utenriks- og forsvarskomité
Forretningsordenen § 16 femte ledd lyder:
«Forhandlingene
i den utvidete utenriks- og forsvarskomité er underlagt taushetsplikt
med mindre noe annet uttrykkelig bestemmes. Lederen kan bestemme at
også innkallelsen til møtet skal være underlagt taushetsplikt.»
Som det fremgår, er utgangspunktet at
det er taushetsplikt om forhandlingene i den utvidete utenriks-
og forsvarskomité, mens bestemmelsen implisitt legger opp til at
utgangspunktet er motsatt for innkallelser.
Reglementskomiteen viser til at Harberg-utvalget
i kapittel 9 i sin rapport behandler Stortingets medvirkning og
kontroll med norsk utenriks- og forsvarspolitikk. I punkt 9.3 omtaler
Harberg-utvalget særskilt konsultasjoner i den utvidete utenriks-
og forsvarskomité, herunder spørsmål knyttet til fortrolighet.
Reglementskomiteens flertall, alle medlemmene unntatt
Bjørnar Moxnes og Une Bastholm, viser til at i praksis i dag er
hovedregelen at også innkallingen og dagsordenen blir underlagt
taushetsplikt med hjemmel i § 16 femte ledd.
Reglementskomiteens flertall viser videre
til at dagsordenen for møtene inneholder informasjon om hvilke temaer
som er gjenstand for konsultasjoner, og disse dokumentene anses
derfor etter fast praksis som en del av forhandlingene.
Reglementskomiteens mindretall, medlemmene Bjørnar
Moxnes og Une Bastholm, mener derimot at det er en forskjell på
forhandlingene og møtets innkallelse og dagsorden, som framgår av
både dagens forretningsorden og av gjeldende praksis. Mindretallet
viser videre til Harberg-utvalgets nærmere omtale av taushetsplikten
i den utvidete utenriks- og forsvarskomité (DUUFK):
«At
‘forhandlingene’ i DUUFK er underlagt taushetsplikt, kan ikke anses
til hinder for at komitémedlemmene drøfter og avklarer generelle
problemstillinger og standpunkt i sine partigrupper. Det er heller
ikke til hinder for at et medlem kan gjengi egne utsagn offentlig.
Slike drøftinger eller gjengivelse av egne utsagn må ikke avsløre
informasjon fra forhandlingene eller graderte opplysninger, noe
som vil være brudd på taushetsplikten i medhold av fo. § 75. Normalt
vil også innkalling og dagsorden være underlagt taushetsplikt.»
Reglementskomiteens mindretall vil fremheve
at dette viser at det er viktige nyanser i hvordan denne taushetsplikten
forstås.
Reglementskomiteens flertall mener at
den praktiske hovedregelen bør komme til uttrykk i bestemmelsen, istedenfor
at leder aktivt må bestemme det. Flertallet foreslår at forretningsordenen
§ 16 femte ledd skal lyde slik:
«Forhandlingene i den utvidete utenriks-
og forsvarskomité er underlagt taushetsplikt med mindre noe annet
uttrykkelig bestemmes. Det
samme gjelder innkallelsen til og dagsordenen for møtet.»
Flertallet
ser at dette innebærer en tilpasning av bestemmelsen til en praksis
som går ut på å begrense åpenheten om møter i den utvidete utenriks-
og forsvarskomité. Som for andre typer saker som behandles i Stortinget
og dets komiteer, bør det selvfølgelig tilstrebes mest mulig åpenhet
om hva som blir behandlet, og hva denne behandlingen går ut på.
Flertallet mener imidlertid at forretningsordenen bør
gjenspeile at man som regel finner behov for å verne om konfidensialiteten
til hva som behandles og informeres om i den utvidete utenriks-
og forsvarskomité. Generelt kan den graden av konfidensialitet som
i dag er etablert praksis for den utvidete utenriks- og forsvarskomité,
selvfølgelig problematiseres, men så lenge det ikke gjøres endringer
i tilnærmingen generelt sett, bør reguleringen i forretningsordenen
være i overensstemmelse med den linjen som man over tid har valgt
å legge seg på.
Reglementskomiteens mindretall, medlemmene Bjørnar
Moxnes og Une Bastholm, mener en omvendt hovedregel, som legger
til grunn å begrense åpenheten om møter, slik flertallet foreslår,
heller vil skape større og ikke mindre uklarhet, når det ikke må
stadfestes like aktivt og tydelig at innkallingen unntas offentlighet
der det er grunnlag for det. Videre mener mindretallet at det både
kan og bør stilles spørsmål ved graden av konfidensialitet som i
dag er etablert praksis for den utvidete utenriks- og forsvarskomité,
og at det er uheldig dersom det gjøres en slik endring som flertallet
foreslår, uten en prinsipiell og grundig debatt om det.
Mindretallet viser videre til Harberg-utvalgets
nærmere omtale av viktigheten av hensynet til offentlig debatt og
innsyn i utenriks- og sikkerhetspolitiske saker, opp mot bruken
av den utvidete utenriks- og forsvarskomité:
«Hensynet
til offentlig debatt og innsyn i utenriks- og sikkerhetspolitiske
saker tilsier at DUUFK kun må brukes slik formålet tilsier, og i
saker som på konsultasjonstidspunktet ikke kan legges frem for Stortinget
på annen måte. Regjeringens generelle plikt til å informere Stortinget
ivaretas ikke gjennom konsultasjoner i DUUFK. Regjeringen skal heller
ikke bruke DUUFK for å unndra seg offentlig debatt om viktige spørsmål
om utenriks- og sikkerhetspolitikken. Utvalget mener at dette må
praktiseres strengt og være overveid nøye før leder av utenriks-
og forsvarskomiteen kaller inn til møte i DUUFK.»
Mindretallet viser for øvrig til at
forretningsorden i dag skiller mellom selve forhandlingene i møter
i den utvidete utenriks- og forsvarskomité, som er underlagt taushetsplikt,
og innkallelse til møtene, som i utgangspunktet ikke er underlagt
taushetsplikt med mindre komiteens leder bestemmer det. Mindretallet
viser til at det å underlegge innkallelsen til og dagsordenen for møtene
taushetsplikt krever en annen begrunnelse enn det å underlegge forhandlingene,
som kan inneholde gradert informasjon, taushetsplikt.
For å sikre at adgangen til å taushetsbelegge
innkallelsen til og dagsordenen for møtene ikke misbrukes, foreslår
mindretallet at avgjørelser om å taushetsbelegge disse begrunnes
og protokollføres, slik at det kan ettergås.
Til slutt vil mindretallet understreke
en forventning til, når flertallet begrunner forslaget til endring
i forretningsordenen på dette punkt med dagens praksis, at endringen
heller ikke vil medføre at alle innkallelser eller dagsordener underlegges
taushetsplikt, som vil være et åpenlyst brudd med dagens praksis,
men at det fortsatt gjøres en løpende vurdering fra sak til sak,
og motsatt av i dag derfor klargjøres når innkalling eller dagsorden
ikke er underlagt taushetsplikt.