Det er angitt i § 12 i Stortingets forretningsorden
at Stortinget skal ha 12 fagkomiteer. Saksfordelingen mellom fagkomiteene
fremgår av § 14:
«1. Arbeids- og sosialkomiteen: Saker
om arbeidsmarked og arbeidsmiljø, arbeidsrettete ytelser, pensjoner,
sosiale stønader og politikk overfor personer med nedsatt funksjonsevne.
2.
Energi- og miljøkomiteen: Saker om olje, energi, vassdrag
og miljøvern.
3.
Familie- og kulturkomiteen: Saker om familie, barn og ungdom,
likestilling mellom kvinner og menn, forbrukersaker, herunder saker
om gjeldsordning, kirke, tros- og livssynssamfunn, kultur og kulturminner.
4.
Finanskomiteen: Saker om økonomisk politikk, formues- og gjeldsforvaltning,
finansadministrasjon, finansmarked, regnskap og revisjon, folketrygdens
inntekter, skatter, avgifter, toll og bevilgninger til Stortinget.
Om behandlingen av statsbudsjettet og nasjonalbudsjettet vises til
§ 43.
5.
Helse- og omsorgskomiteen: Saker om helsetjenester, pleie-
og omsorgstjenester, folkehelsearbeid, rusmiddelpolitikk og legemidler.
6.
Justiskomiteen: Saker om rettsvesen, kriminalomsorg, politiet,
andre justisformål, sivil beredskap, rettferdsvederlag, alminnelig
forvaltningslovgivning, straffelovgivning, prosesslovgivning, alminnelig
sivillovgivning og meldinger fra Norges institusjon for menneskerettigheter
og andre saker som gjelder institusjonens virksomhet.
7.
Kommunal- og forvaltningskomiteen: Saker om kommunal forvaltning,
regional- og distriktspolitikk, rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner,
innvandringspolitikk, boligforhold, bygningssaker, regional planlegging,
nasjonale minoriteter, samiske spørsmål unntatt reglene om valg
til Sametinget, saker om organisering og virkeområde for statlig
forvaltning, statens fellesadministrasjon, statlig personalpolitikk,
herunder lønnsforhold, bevilgninger til Det kongelige hus og partistøtte.
8.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen: Grunnlovssaker og valglovgivning.
Saker om Stortingets kontroll med forvaltningen, jf. § 15 første
ledd. Saker der Stortinget skal ta stilling til hvorvidt konstitusjonelt
ansvar skal gjøres gjeldende, herunder om Stortingets ansvarskommisjon
skal anmodes om å foreta nødvendige undersøkelser for å klarlegge
grunnlaget for slikt ansvar, jf. § 15 annet og tredje ledd og § 44.
Komiteen skal også gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om:
-
a) statsrådets
protokoller mv., jf. Grunnloven § 75 bokstav f,
-
b) regjeringens
årlige melding om oppfølgingen av stortingsvedtak som inneholder
en anmodning til regjeringen, og om behandlingen av representantforslag
som er vedtatt oversendt regjeringen til utredning og uttalelse,
-
c) dokumenter
fra Riksrevisjonen, og andre saker om Riksrevisjonens virksomhet,
-
d) meldinger
fra Stortingets ombudsmann for forvaltningen, og andre saker om
ombudsmannens virksomhet,
-
e) meldinger
fra Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings-
og sikkerhetstjeneste, og andre saker om utvalgets virksomhet,
-
f) rapporter
fra Stortingets ansvarskommisjon og stortingsoppnevnte granskingskommisjoner.
9.
Næringskomiteen: Saker om nærings-, industri- og handelsvirksomhet,
skipsfart, statlig eierskapspolitikk, statsgaranti ved eksport mv.,
konkurranse- og prispolitikk, landbruk, jordbruksavtalen, matpolitikk, fiskeri,
fangst, akvakultur og laksefiske.
10.
Transport- og kommunikasjonskomiteen: Saker om innenlands
transport, post, generelle saker om telekommunikasjon og elektronisk
kommunikasjon, fritidsbåter og oppgaver under Kystverket.
11.
Utdannings- og forskningskomiteen: Saker om utdanning, barnehager
og forskning, herunder koordinering av forskningspolitikken og forskning
for landbruk, fiskeri og næringsliv.
12.
Utenriks- og forsvarskomiteen: Saker om utenrikspolitiske
forhold, militært forsvar, meldinger fra Ombudsmannsnemnda for Forsvaret
og andre saker om nemndas virksomhet, utviklingshjelp, saker som angår
norske interesser på Svalbard eller i andre polarområder, og – i
alminnelighet – saker som gjelder avtaler mellom den norske stat
og andre stater eller internasjonale organisasjoner.»
Det fremgår innledningsvis i § 14 at
saksfordelingen i bestemmelsen er «hovedregel». Det impliserer at
Stortinget i enkeltsaker kan avvike den angitte ansvarsfordelingen
om ønskelig, noe som er angitt uttrykkelig i § 22 første ledd. Det
skjer relativt sjelden. § 22 regulerer også hvordan saker som berører
flere komiteer skal håndteres.