11.15 Merknader til den enkelte lovbestemmelse
Merknader til § 1:
Paragrafen angir det
overordnede formålet og mandatet til Stortingets ombudsnemnd for
Forsvaret. Den beskriver for det første personkretsen Ombudsnemnda skal
arbeide for å sikre rettighetene og interessene til. Den sentrale
gruppen er militært personell som er i tjeneste, både vernepliktige
og ansatt militært personell, også de på midlertidige kontrakter.
Videre gjelder ordningen for tidligere militært personell når de
har rettigheter eller interesser knyttet til den tidligere tjenesten. Den
store endringen i målgruppen i forhold til dagens ordning er at
sivilt ansatte som hovedregel ikke omfattes av ordningen. De vil
omfattes kun i den grad de får tjenesteplikt. Dette er nærmere beskrevet
i kapittel 11.5.
Bestemmelsen definerer
hva som menes med «personell» når begrepet benyttes i loven.
Videre er formålet
beskrevet. Det er å «fremme og beskytte» rettighetene og interessene
til målgruppen. Hvilke rettigheter og interesser ombudnemnda har
et særlig ansvar for å fremme og beskytte, fremgår av kapittel 11.6.
Hvordan Ombudsnemnda
skal fremme og beskytte disse rettighetene og interessene, følger
av arbeidsoppgavene som er beskrevet i § 2. I dette arbeidet mener
utvalget at Ombudsnemnda i hovedsak vil fylle to funksjoner. For
det første skal ordningen ha en forebyggende og veiledende funksjon.
Nemnda skal gi tilstrekkelig og korrekt informasjon og kan gå i
dialog mellom ulike aktører. Den andre funksjonen er å være pådriver
for endringer som Ombudsnemnda blir klar over behovet for, for eksempel
mangler i lovgivningen eller regelverk eller andre forhold av betydning
for målgruppen. Nemndas uavhengige stilling som et av Stortingets
eksterne organer er av betydning, fordi de råd og anbefalinger nemnda
kommer med, vil ha en særlig tyngde.
Merknader
til § 2:
Bestemmelsen angir
hvilke oppgaver Ombudsnemnda har. Hvordan oppgavene skal utføres
og prioriteres, må vurderes i lys av formålet og mandatet i § 1.
Med personell menes den målgruppen som er definert i § 1, herunder
de sivilt ansatte med tjenesteplikt.
Nemnda skal etter første
ledd bokstav a overvåke og rapportere om personells forhold, herunder
også tidligere personells forhold. Særlig viktig i forbindelse med denne
oppgaven er den årlige meldingen som avgis til Stortinget.
Videre skal nemnda
etter første ledd bokstav b av eget tiltak foreta undersøkelser
eller ta opp saker. Nemnda kan beslutte å foreta egne undersøkelser
for eksempel på bakgrunn av henvendelser den har fått. Videre kan
nemnda foreta risikoanalyser og ut fra dem beslutte å foreta undersøkelser.
Disse undersøkelsene kan munne ut i rapporter som avgis til de myndigheter
de måtte gjelde.
En av arbeidsoppgavene
er å informere og veilede personell om de rettigheter de har, og
hvordan disse kan ivaretas, jf. første ledd bokstav c. Det å henvise
personell til riktig instans med sine problemstillinger er en sentral oppgave.
Etter første ledd bokstav
d skal nemnda legge til rette for samarbeid og gå i dialog med personell
og Forsvaret for å løse saken. Dagens ombud har meglet mellom personell
og ulike instanser i Forsvaret med stort hell. Denne arbeidsoppgaven
videreføres, likevel slik at det vil være opp til nemnda å avgjøre
hvordan dette skal gjennomføres i fremtiden.
Dagens ombud deltar
i en rekke internasjonale samarbeidsorganer for tilsvarende ordninger
og har pekt på at han anser det som viktig. Ombudsmannen deltar
i dag i The Geneva
Centre for the Democratic Control of Armed Forces og den årlige
konferansen International
Conference of Ombuds Institutions for the Armed Forces. Det
kan være andre relevante internasjonale møteplasser Ombudsnemnda
bør delta på. Denne arbeidsoppgaven videreføres, jf. bokstav e.
Når det står at Ombudsnemnda
ikke kan ta stilling til om det foreligger brudd på rettigheter
eller plikter i enkeltsaker, vises det til det som er skrevet om
dette i punkt 11.8. Ved henvendelser som gjelder klager over enkeltvedtak,
skal Ombudsnemnda informere om egnet klageorgan, som for eksempel
klageordningene i Forsvaret, Diskrimineringsnemnda eller Sivilombudet. På
bakgrunn av slike henvendelser kan imidlertid nemnda gjøres oppmerksom
på generelle problemstillinger nemnda ønsker å reise av eget tiltak.
Merknader
til § 3:
Et viktig virkemiddel
for at Ombudsnemnda skal kunne utføre sine oppgaver, er å få tilstrekkelig
og relevant informasjon om personellets situasjon. Alle skal derfor
kunne henvende seg til Ombudsnemnda om forhold som gjelder nåværende
og tidligere militært personell, også foresatte til vernepliktige
eller sivilt ansatte, så lenge henvendelsen gjelder forhold som
berører nåværende eller tidligere militært personell eller sivilt
ansatte som pålegges tjenesteplikt. Når det ikke er snakk om rettslige
klager, er det ikke behov for å begrense persongruppen som kan henvende
seg.
Ombudsnemnda avgjør
selv hvilke henvendelser som følges opp, og på hvilken måte. Alle
henvendelser skal imidlertid registreres og katalogiseres og gi
nemnda et grunnlag for prioriteringer.
På bakgrunn av henvendelsene
kan Ombudsnemnda velge å enten gi råd og veiledning, påpeke kritikkverdige
forhold, delta i en dialog mellom de ulike aktørene eller gi anbefalinger
om hvordan interessene til personellet bør ivaretas.
Dersom nemnda mener
det er en henvendelse som bør følges opp skriftlig overfor Forsvaret,
må den som første henvendte seg til nemnda, få anledning til å uttale seg
om svaret som gis fra Forsvaret, for å ivareta kontradiksjon. Ombudet
må ha en skriftlig behandling av saken, og underretningen fra nemnda
skal meddeles både den som henvendte seg, og ansvarlig myndighet
i Forsvaret. Samme myndighet må senere meddele hvordan uttalelsen
er fulgt opp.
Ombudsnemnda skal ikke
behandle henvendelser som skal gå tjenestevei. Dette er en videreføring
av hvordan ordningen fungerer i dag.
Merknader
til § 4:
Ombudsnemnda gjennomfører
i dag befaringer. Befaringene er alltid varslet på forhånd, og besøkene
er godt forberedt.
I bestemmelsen som
nå er foreslått, er det understreket at Ombudsnemnda skal ha tilgang
på all informasjon den etterspør. Nemnda skal ha tilgang til alle steder
der Forsvaret har utplassert materiell eller personell, og nemnda
skal kunne snakke i fortrolighet med alt stedlig personell, også
sivilt ansatte. Sivilt ansatte kan ha informasjon som kan være relevant
for nemnda. Forsvaret plikter å legge til rette for at nemnda får
de opplysninger og den tilgang som de ber om.
Det er i domstolloven
§ 43 en adgang for Ombudsnemnda til å begjære bevisopptak. Det henvises ikke
til denne regelen her i loven, men den gjelder like fullt.
I etterkant av et tilsyn
skal nemnda skrive en rapport. De bør bestrebe seg på å skrive den
slik at den kan offentliggjøres. Rapportene sendes Forsvarsdepartementet
og kan danne grunnlag for en særskilt melding til Stortinget eller
omtales i årsmeldingen.
Merknader
til § 5:
Årsmeldingen er viktig
for å informere Stortinget om forholdene for Forsvarets personell.
Meldingen bør derfor forsøke å gi et så godt bilde av situasjonen
for nåværende og tidligere militært personell samt sivilt ansatte
med tjenesteplikt som mulig. Det bør, som nå, innhentes informasjon
om situasjonen fra tillitsvalgtordningen (TVO).
Bestemmelsen setter
frist for når meldingen skal leveres Stortinget. Meldingen skal
gjelde det foregående kalenderår.
I tillegg til årsmeldingen
presiseres det at Ombudsnemnda også har anledning til å avgi særskilte
meldinger.
Merknader
til § 6:
Bestemmelsen presiserer
at Ombudsnemnda skal fungere uavhengig av Stortinget. Den uavhengige
rollen gir nemnda legitimitet og troverdighet. Nemnda avgjør selv
innenfor loven og eventuelle utfyllende bestemmelser gitt av Stortinget,
hvordan den skal oppfylle sitt mandat.
Stortinget kan gi utfyllende
bestemmelser til loven, likevel slik at sentrale endringer i mandat
eller arbeidsform bør skje gjennom lovendring.
Selv om Ombudsnemnda
er uavhengig, er det ikke noe i veien for at Stortinget, Stortingets
utenriks- og forsvarskomité, Forsvarsdepartementet og forsvarssjefen skal
kunne forelegge saker innenfor nemndas ansvarsområde for Ombudsnemnda.
Da vil nemnda være en særlig kyndig instans disse kan forhøre seg
med før en beslutning tas. På den måten kan Ombudsnemnda sikre personellets
rettigheter og interesser i beslutningsprosesser.
Uavhengigheten er heller
ikke til hinder for at kontroll- og konstitusjonskomiteen i sin
dialog med Ombudsnemnda ved overlevering av årsmeldingen tar opp saker
de mener Ombudsnemnda bør fokusere særskilt på. Det er en del av
den dialogen Stortinget kan ha med sine eksterne organer.
Merknader
til § 7:
Det vises til utredningen
kapittel 11.10 om organisering. Det er Stortinget i plenum som oppnevner
medlemmene i nemnda etter innstilling fra presidentskapet.
Når det gjelder leder
av nemnda, skal han eller hun benevnes forsvarsombudet og vil opptre
på vegne av nemnda utad overfor Stortinget og media. Hvorvidt leder
av nemnda skal ta del i kontorets daglige virke, får være en vurdering
nemnda som helhet gjør. I så fall kan leder av nemnda ansettes i
en stillingsprosent fastsatt av Stortinget.
Bestemmelsen sier videre
hva som vil skje dersom noen medlemmer av nemnda faller fra, slutter
eller blir avsatt. Om vilkårene for å bli avsatt er til stede, vurderes og
avgjøres av Stortinget alene etter en innstilling fra Stortingets
presidentskap.
Merknader
til § 8:
Det vises til kapittel
11.10 om organisering. Nemnda skal være øverste organ i virksomheten
og i større grad enn tidligere ha ansvaret for virksomheten, både faglig
og praktisk. Hensikten med endringen er å tydeliggjøre nemndas ansvar
for prioriteringer og ansvarsfordeling. Nemnda avgjør selv hvor
ofte de skal møtes.
Merknader
til § 9:
Det vises til merknadene
til §§ 8 og 7. Forsvarsombudets rolle bør avklares i nemnda. Nemnda
bør avklare med Stortinget om og i hvilken grad forsvarsombudet skal
være engasjert i det daglige arbeidet, og i tilfelle med hvilken
stillingsprosent. Lønn for leder skal ikke være lønnsdrivende i
tråd med Stortingets føringer. Godtgjørelse for nemndsmedlemmene
vil normalt følge statlige regulativer.
Når det står at det
er Stortinget som fastsetter stillingsprosent, lønn og godtgjørelse,
er dette oppgaver som normalt vil bli delegert til Stortingets presidentskap
eller administrasjon.
Merknader
til § 10:
Bestemmelsen beskriver
den administrative leders oppgaver. Det følger av bestemmelsen at
det er kontoret som utfører de daglige oppgavene for nemnda og at
det er den administrative leder som leder dette arbeidet. Den administrative
leder ansettes på åremål på seks år, med mulighet til forlengelse
én gang. Nemnda ansetter lederen og fastsetter også lønn. Lønnen
bør ikke være lønnsdrivende i statlig sektor.
Merknader
til § 11:
Paragrafen regulerer
ulike sider ved ombudets personale, herunder ansettelse, forholdet
til statsansatteloven, personalreglement, mv.
Hovedregelen etter
statsansatteloven er at ansettelse i staten foretas av et ansettelsesråd
for å sikre en betryggende saksbehandling, blant annet for å ivareta
kvalifikasjonsprinsippet. Her er det nemnda som vil fungere som
et ansettelsesråd. Ansettelsene skal normalt skje på bakgrunn av
en innstilling. Reglene i § 5 (4) om innstillingsråd gjelder ikke
direkte, jf. § 1 (4). Det er ikke hensiktsmessig å pålegge denne
virksomheten å ha et innstillingsråd, da det er for få ansatte i
virksomheten til at denne bestemmelsen er hensiktsmessig. Den administrative
leder innstiller til nemnda.
Andre ledd innebærer
at statsansatteloven §§ 4–7 gjelder for Ombudsnemnda, med forbehold
om at de må anvendes med henblikk på at Ombudsnemnda er uavhengig
fra forvaltningen og underlagt Stortinget. Bestemmelser som spesifikt
gjelder forvaltningen, eller som gir forvaltningen direkte beslutningskompetanse, gjelder
derfor ikke.
Når det gjelder personalreglement,
vil det være nemnda som fastsetter reglementet etter avtale med
tjenestemannsorganisasjonene i virksomheten, jf. statsansatteloven
§ 2 (1). Det vil naturlig inneholde bestemmelser om krav til utlysninger
og innstilling til stillinger, roller og ansvar ved tilsettinger,
saksbehandlingsregler i tilsettingssaker, bestemmelser om fri, ferie
og permisjon samt regler om oppsigelse, ordensstraff, avskjed og suspensjon.
Som en parallell til
statsansatteloven § 2 (5) foreslås det at Stortinget kan ta personalreglementet
opp til revisjon. Nemnda kan etter bestemmelsen selv endre personalreglementet,
slik at Stortinget ikke behøver å gjøre enhver revisjon, men skal
ha mulighet til det. Stortinget har mulighet til å delegere denne
typen oppgaver til presidentskapet eller administrasjonen.
Den samme delegasjonsadgangen
vil Stortinget ha i henhold til femte ledd om at Stortinget er klageorgan for
saker om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon og avskjed.
Merknader
til § 12:
Paragrafen gjelder
taushetsplikt for medlemmer av nemnda, ansatte på nemndas kontor
og eventuelle andre som bistår med utførelsen av Ombudsnemndas oppgaver.
Taushetsplikten i bestemmelsen er en parallell til forvaltningslovens
regler om taushetsplikt.
Merknader
til § 13:
Spørsmål om habilitet
vil sjelden være aktuelt blant annet fordi nemnda ikke behandler
klager over forvaltningsavgjørelser. Habilitet vil ikke være et
tema der nemnda eller ansatte driver ren informasjonsvirksomhet.
Det kan likevel hende
at enkelte av nemndas medlemmer eller ansatte på kontoret har slike
bindinger til en person eller etat at de ikke bør behandle saken.
Det kan være fordi de selv er berørt av saken, har familiære bånd
til noen som vil bli berørt av saken, eller har en økonomisk interesse
i utfallet.
Situasjoner der habilitet
kan bli et tema, kan for eksempel være i tilfeller der Ombudsnemnda
involverer seg i en dialog mellom aktører som de har binding til, særlig
dersom de inntar en aktiv meklerrolle. Andre eksempler kan være
der et familiemedlem av et nemndsmedlem har søkt jobb på Ombudsnemndas
kontor, eller der en anbefaling vil kunne berøre et nemndsmedlems
økonomiske interesser.
I den grad habilitet
blir et tema, skal habilitetsstandarden skal praktiseres i tråd
med forvaltningsloven § 6 og eventuelt ny forvaltningslov når den
trer i kraft.
Det er nemnda som må
ta stilling til spørsmålet om habilitet dersom det kommer på spissen
i en konkret sak.
Merknader
til § 14:
Paragrafen regulerer
dokumentoffentlighet hos Ombudsnemnda. Bakgrunnen for dette er at
offentleglova ikke får anvendelse for nemnda, jf. offentleglova § 2
tredje ledd.
Den tidligere instruksen
har hatt omfattende regler om dokumentoffentlighet, se instruksen
§ 8. I den nye bestemmelsen gjøres reglene om offentlighet klarere
og har konkrete unntak. Forslaget følger prinsippene i offentleglova.
Unntak fra offentlighet må begrunnes.
Ombudsnemndas informasjonstilgang
omfatter dokumenter som de som henvender seg, og andre ikke har
krav på innsyn i overfor forvaltningen. Ombudsnemndas kontrollvirksomhet
skal ikke medføre at slike opplysninger og dokumenter likevel blir
kjent. Det foreslås derfor en regel om at krav om innsyn i dokumenter
utarbeidet av forvaltningen, det vil hovedsakelig si Forsvarsdepartementet
og dets underliggende etater, må stiles direkte til dem. Dette prinsippet
har stor betydning for tillitsforholdet mellom Ombudsnemnda og forvaltningen
og er en reell forutsetning for Ombudsnemndas uinnskrenkede informasjonstilgang.
Det presiseres at Ombudsnemnda,
på samme måte som andre offentlig organer, plikter å praktisere
meroffentlighet der det er grunn til det. Det vises i denne forbindelse
til offentleglova § 11.
Tilsvarende som i offentleglova
§ 10 foreslås en bestemmelse om offentliggjøring av journaler og
andre dokumenter på internett for å sikre tilstrekkelig behandlingsgrunnlag
etter personvernforordningen art. 6 og 9.
Arkivloven gjelder
ikke direkte for Stortinget og de eksterne organene. I lys av høringssvaret
til departementene til ny lov om Sivilombudet, og forslaget som tas
til følge der, bør arkivloven i samme grad også gjelder Ombudsnemnda
for Forsvaret. Dette innebærer at arkivlova kapittel II med unntak
av §§ 7 og 8 om tilsynsansvar og opplysningsplikt, vil gjelde for
Ombudsnemnda. Videre mener utvalget at forskrifter fastsatt i medhold av
dette kapittelet i loven bør gjelde så langt de passer for ombudsnemndas
virksomhet. Utvalget er videre enig i høringsinnspillet fra departementet
til utkast til ny lov om Sivilombudet, om at det avgjørende må være at
ombudet har et betryggende lagringssystem. Det er uklart for utvalget
i hvilken grad ombudsnemnda har det per i dag.
Merknader
til § 15:
(EU) 2016/679, General
Data Protection Regulation («personvernforordningen»), er folkerettslig
bindende for Norge. Den er inkorporert gjennom personopplysningsloven,
som trådte i kraft 20. juli 2018 og kommer til anvendelse også for
Ombudsnemnda for Forsvaret. Datatilsynet er tilsynsmyndighet.
Etter personvernforordningen
artikkel 6 nr. 3 må behandling av personopplysninger til formål
som nevnt i forordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav c og e, ha grunnlag
i nasjonal rett. Bokstav e gjelder behandling som er «nødvendig
for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse eller utøve offentlig
myndighet». Å føre tilsyn og kontroll med militært personells rettigheter
og interesser er klart en oppgave i allmennhetens interesse. Det
er derfor nødvendig å gi Ombudsnemnda en egen hjemmel for å behandle
personopplysninger.
Artikkel 9 gjelder
særlig personlige opplysninger, herunder om etnisitet, religiøs
og politisk overbevisning, helseopplysninger, mv. Artikkel 10 gjelder
opplysninger om straffbare forhold og lovovertredelser. Behandling
av slike opplysninger krever særskilt grunnlag, og lovbestemmelsen
er derfor utformet slik at den gir nemnda grunnlag for å behandle
slike opplysninger i den utstrekning det er nødvendig for å utføre
oppgaver etter loven.
Etter artikkel 14 har
den behandlingsansvarlige plikt til å underrette den registrerte
om ulike forhold. Unntak fra underretningsplikten følger av artikkel
14 nr. 5. Etter artikkel 14 nr. 5 bokstav c gjelder ikke underretningsplikten
overfor tredjepersoner dersom:
«innsamling eller utlevering
er uttrykkelig fastsatt i (…) medlemsstatenes nasjonale rett som
den behandlingsansvarlige er underlagt, og som inneholder egnede tiltak
for å verne den registrertes berettigede interesser».
Etter lovforslaget
har Ombudsnemnda krav på alle relevante opplysninger, inkludert
personopplysninger om tredjepersoner. Dette er et lovgrunnlag for
«innsamling». Ombudsnemnda og dens ansatte har videre taushetsplikt
og håndterer taushetsbelagte opplysninger på egnet måte. Videre
er ombudet bundet av personvernforordningen. Dermed må nasjonal
rett anses å «inneholde egnede tiltak» for å beskytte den registrertes
interesser. Det legges derfor til grunn at vilkårene for å gjøre
unntak fra underrettelsesplikten vil være oppfylt for Ombudsnemndas
virksomhet.
En betydelig del av
personopplysningene som behandles av Ombudsnemnda, vil opprinnelig
være innhentet av Forsvarsdepartementet og dets underliggende etater
og ikke av Ombudsnemnda selv. Det gjelder blant annet personopplysninger
som fremgår av saksdokumenter, som oversendes i forbindelse med
behandling av henvendelser og generelle saker.
Etter forordningen
artikkel 5 nr. 1 bokstav b er det et prinsipp om formålsbegrensning,
som innebærer at personopplysninger skal samles inn for et spesifikt
formål og ikke viderebehandles på en måte som er uforenelig med
det opprinnelige formålet. Viderebehandling som er uforenelig med
innsamlingsformålet, kan skje dersom viderebehandlingen har grunnlag
i nasjonal rett og er nødvendig og forholdsmessig for å oppnå ett eller
flere av formålene i personvernforordningen artikkel 23 nr. 1 bokstav
a–j, jf. artikkel 6 nr. 4. Forenelig viderebehandling kan skje uten
særskilt grunnlag. Vurderingen av om viderebehandlingen er forenelig,
skjer på bakgrunn av momentene angitt i artikkel 6 nr. 4 bokstav a–e.
Ombudsnemndas behandling
av personopplysninger kan medføre en viderebehandling, for eksempel
der det er grunn til å sammenligne en avgjørelse med andre avgjørelser
for å vurdere om det har forekommet usaklig forskjellsbehandling.
I generelle saker som Ombudsnemnda tar til behandling av eget tiltak,
er det nok i praksis også større mulighet for at det er nødvendig
for Ombudsnemnda å viderebehandle personopplysninger på en måte
som ikke er forenelig med det opprinnelige innsamlingsformålet.
På denne bakgrunn er
det behov for at Ombudsnemnda har lovgrunnlag for viderebehandling
av opplysninger fra forvaltningen som opprinnelig ble innhentet
til et annet formål.
Siste setning i bestemmelsen
henger sammen med § 14 om offentlighet, der det fremgår at begjæring
om innsyn i dokumenter, må fremmes for det organet eller den etaten
som har utarbeidet dem.
Merknader
til § 16:
Stortinget og organer
for Stortinget var ikke formelt omfattet av virkeområdet til den
tidligere sikkerhetsloven. Ifølge den nye sikkerhetsloven § 1-4
skal loven gjelde for Stortinget og organer for Stortinget i den
utstrekning Stortinget bestemmer det.
På bakgrunn av Innst.
252 L (2019–2020) fra Stortingets presidentskap om lovendringer
i riksrevisjonsloven og EOS-kontrolloven ble det våren 2020 vedtatt
bestemmelser om sikkerhetslovens anvendelse for Riksrevisjonen og
EOS-utvalget. Disse ble utformet med utgangspunkt i bestemmelser
vedtatt for Stortingets administrasjon, jf. Innst. 122 S (2018–2019),
ettersom de konstitusjonelle hensyn i stor grad er likeartede. Tilsvarende
regler foreslås for Sivilombudet i ny lov.
Samme løsning foreslås
ikke for Ombudsnemnda for Forsvaret. Grunnen til dette er at nemnda
ikke har klarerte it-systemer, de har ikke graderte møterom og behandler
i liten grad gradert materiale, og da normalt kun informasjon som
er gradert opp til «konfidensielt». Dersom sikkerhetsloven skulle
komme til anvendelse for Ombudsnemnda som sådan, ville en rekke
bestemmelser om gjennomføring av risikoanalyser og rapportering
til sikkerhetsmyndigheten gjelde, og det ville medføre et behov
for kompetanse og ressurser som nemnda ikke har eller har behov
for per i dag. Kun regler om behandling av sikkerhetsgradert informasjon
vil derfor gjelde for nemnda og deres ansatte.
Dersom Ombudsnemnda
skulle få endrede behov, vil loven lett kunne endres i tråd med
hvordan lovene lyder for de øvrige eksterne organene som behandler
sikkerhetsklarert informasjon.
Ombudsnemnda underlegges
sikkerhetslovens krav om sikkerhetsklarering og autorisasjon for
tilgang til gradert informasjon. Dette må ses i sammenheng med at
nemnda i medhold av lovforslaget kan kreve innsyn i enhver opplysning
og ethvert dokument uavhengig av taushetsplikt, også de som er gradert
på et høyere nivå enn konfidensielt. Det vises i denne forbindelse
til presidentskapets drøftelse i Innst. 252 L (2019–2020) samt til
utenriks- og forsvarskomiteens uttalelse i Innst. 103 L (2017–2018)
til ny sikkerhetslov, hvor komiteen peker på at organer for Stortinget
sammensatt av andre enn Stortingets representanter må underlegges de
samme krav til sikkerhetsklarering og autorisasjon som de loven
for øvrig gjelder for.
Stortingets administrasjon
skal være klareringsmyndighet for nemndas medlemmer og ansatte på
kontoret. Det foreslås videre at Stortingets presidentskap er klagemyndighet
for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon. Dette er
samme løsning som gjelder eller vil gjelde for de øvrige eksterne
organene.
Merknader
til § 17:
Loven trer i kraft
1. juli 2021. På samme tid vil da dagens instruks for Ombudsmannsnemnda
oppheves.
Den eneste loven der
Ombudsmannsnemnda for Forsvaret er nevnt, er lov om Sivilombudsmannen.
Denne loven er foreslått endret, slik at det ikke er behov for endringer
i øvrig lovverk før denne loven trer i kraft.