Det offisielle nordiske
samarbeidet foregår innenfor rammene av Nordisk råd. Nordisk råd
ble opprettet i 1952 og er parlamentarikernes samarbeidsorgan. Nordisk
ministerråd ble opprettet i 1971 og er regjeringenes samarbeidsorgan.
Denne årsrapporten beskriver arbeidet i Nordisk råd i 2020. Arbeidet
ble sterkt preget av koronapandemien.
De nordiske landene deler
et fellesskap gjennom historie, kultur, språk og verdier. Samarbeidet
mellom de nordiske landene dekker svært mange samfunnsområder. Nordisk
råd jobber for et stadig tettere samarbeid mellom de nordiske landene
for å tilrettelegge for praktiske løsninger for innbyggerne i Norden.
Målet er at folk kan leve, jobbe og forflytte seg uhindret over
landegrensene.
Koronapandemien og de
nordiske landenes ulike håndtering av denne gjorde at man i 2020
opplevde en økning i grensehindringer mellom nordiske land. Dette var
svært krevende for det nordiske samarbeidet. Samtidig førte den
ekstraordinære situasjonen til meget tett kontakt mellom nordiske
myndigheter. I Nordisk råd ble det i 2020 avholdt flere møter enn
noensinne, de aller fleste digitalt. Pandemien viste tydelig behovet
for og verdien av nært nordisk samarbeid. Men pandemien synliggjorde også
store utfordringer som følge av stengte grenser og manglende nordisk
koordinering av beredskapsarbeidet.
Dagens nordiske samarbeid
legger til grunn visjonen som ble vedtatt av Nordisk råd og Nordisk
ministerråd i 2019: Norden skal bli verdens mest bærekraftige og
integrerte region frem mot år 2030. Island ledet arbeidet i Nordisk
råd gjennom 2020 og hadde tre hovedprioriteringer for sin presidentskapsperiode:
å hegne om demokratiet, verne det biologiske mangfoldet og styrke
kunnskapen om de nordiske språk.
Disse temaene ble drøftet
på ulike arrangementer gjennom året. Blant annet sto den norske
delegasjonen for et digitalt fellesmøte for alle medlemmer i Nordisk råd
i september, der hav og biologisk mangfold var tema. Statsminister
Erna Solberg deltok som leder av det internasjonale havpanelet.
Imidlertid var det koronapandemien
og dens konsekvenser for de enkelte land og for det nordiske samarbeidet
som dominerte dagsordenen i 2020. Fra mars måned gjorde reiserestriksjoner
og begrensninger for fysiske møter at all møtevirksomhet i Nordisk
råd ble digital. Den planlagte temasesjonen i overgangen mars/april
ble avlyst. Hovedsesjonen som skulle vært avholdt i Reykjavik i
oktober, kunne ikke gjennomføres på ordinært vis med plenumsforhandlinger.
Under sesjonsuken ble det avholdt et digitalt møte med FNs generalsekretær
António Guterres om koronakrisen i et globalt og nordisk perspektiv,
der Nordisk råds medlemmer og alle de nordiske regjeringssjefene
deltok. Utvalgene og presidiet avholdt sine planlagte møter og ekstramøter på
digitale plattformer.
Presidiet agerte som
plenum og behandlet saker som vanligvis skulle vært behandlet av
plenarforsamlingen i Nordisk råd. Flere saker ble utsatt i påvente
av fysisk plenumssesjon. Utdeling av Nordisk råds priser ble også
gjort digitalt og vist som TV-sending i de nordiske landene.
Et hovedanliggende for
presidiet i 2020 var hvordan de nordiske landene håndterte pandemien
og konsekvensene for det nordiske samarbeidet, spesielt i grenseområdene.
Effektene av koronapandemien sto også sentralt under utvalgenes
behandling av sakene i 2020. Utvalget for kunnskap og kultur anbefalte
en komparativ nordisk analyse av konsekvensene koronastengte skoler
har hatt for elevene. Andre saker i utvalget var blant annet økt
rekruttering til yrkesfaglig utdanning og fellesnordisk losutdanning.
I Utvalget for et bærekraftig Norden var sirkulær økonomi, biodiversitet
og bærekraftig byggeri gjennomgående temaer. Utvalget har de seneste
år vært en pådriver for unges deltakelse og medvirkning i klimaforhandlingene.
Utvalget for velferd i Norden hadde et særlig fokus på psykisk helse
og selvmordsforebyggende tiltak og fremmet forslag om en nordisk
toppkonferanse om tematikken i 2021. Antibiotikaresistens, likestilling
relatert til arbeidslivet, helse og seksuell trakassering har også
stått sentralt i utvalgets arbeid. Utvalget for vekst og utvikling
arbeidet blant annet med fellesnordiske byggestandarder, digitaliseringssamarbeid
og transportspørsmål. Grensehindergruppen fulgte arbeidet med koronarelaterte
hindringer for den frie bevegelsen mellom nordiske land og arbeidet
også med blant annet elektronisk ID og nye personnummer i Norden.
Kontrollkomiteen konsentrerte seg i 2020 om oppfølging og styrking
av økonomiforvaltningen i Nordisk råd, Nordisk ministerråd og Nordisk
kulturfond.
En rekke nye initiativ
ble tatt i de ulike utvalgene i 2020, og det ble også arbeidet videre
med forslag som går lenger tilbake i tid. Flere initiativ ble også
løftet inn i det parlamentariske arbeidet på Stortinget i form av blant
annet skriftlige spørsmål. Per i dag foreligger ikke noen samlet
årlig oversikt over status for alle de ulike sakene det arbeides
med i Nordisk råd. Enkelte utvalg har egne oversikter for sine løpende
saker. Delegasjonen vil komme tilbake til behovet for en samlet
oversikt for kommende årsrapporter og også vurdere en oversikt over
saker som er løftet inn i nasjonale politiske prosesser av den norske
delegasjonen.
Stortinget har årlig
en debatt om nordisk samarbeid, der årsrapporten fra delegasjonen
og regjeringens melding om nordisk samarbeid behandles. Debatten
i 2020 fant sted i oktober og dreide seg i stor grad om det nordiske
samarbeidet under koronapandemien. Nye grensehindre som følge av
pandemihåndteringen og behovet for tett dialog for å søke å unngå
unødvendige hindre for den nordiske befolkningen ble drøftet. I
tillegg var spørsmålet om gjenopprettelsen av et eget samarbeid
mellom de nordiske samferdselsministrene (ministerråd for transport),
som et enstemmig Nordisk råd har fremmet forslag om, et sentralt
tema i debatten.
Oslo,
den 10. mars 2021
|
Martin Kolberg
|
delegasjonsleder
|