Innhold

Årsrapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling for 2019

Innledning

Stortingets delegasjon til NATO PA for valgperioden 2017–2021 består av følgende representanter:

Medlemmer

Varamedlemmer

Christian Tybring-Gjedde (FrP), leder

Erlend Wiborg (FrP)

Liv Signe Navarsete (Sp), nestleder

Hårek Elvenes (H)

Trond Helleland (H)

Lene Westgaard-Halle (H)

Sverre Myrli (A)1

Tellef Inge Mørland (A)2

Marianne Marthinsen (A)

Kari Elisabeth Kaski (SV)

1 Sverre Myrli erstattet Eirik Sivertsen (A) i oktober 2018.

2 Tellef Inge Mørland erstattet Nils Kristen Sandtrøen (A) i oktober 2019.

Komitévervene er fordelt som følger:

Komité

Medlemmer

Political Committee

Liv Signe Navarsete og Hårek Elvenes

Defence and Security Committee

Trond Helleland og Erlend Wiborg

Committee on the Civil Dimension of Security

Marianne Marthinsen og Tellef Inge Mørland

Economics and Security Committee

Science and Technology Committee

Christian Tybring-Gjedde og Kari Elisabeth Kaski

Sverre Myrli og Lene Westgaard-Halle

Mediterranean and Middle East Special Group

Ukraine-NATO Interparliamentary Council

Erlend Wiborg og Lene Westgaard-Halle

Liv Signe Navarsete og Sverre Myrli

Følgende representanter har verv i parlamentarikerforsamlingen:

Medlem

Verv

Liv Signe Navarsete

Vice Chair (nestleder) i Political Committee (valgt under årlig sesjon i 2018 og kan gjenvelges frem til årlig sesjon i 2021)

Christian Tybring-Gjedde

General Rapporteur (hovedrapportør) i Economics and Security Committee (valgt under årlig sesjon i 2018 og kan gjenvelges frem til årlig sesjon i 2021)

Generelt

NATOs parlamentariske forsamling er en internasjonal organisasjon for parlamentarikere fra NATOs medlemsland. NATO PA er ikke en del av NATO og har ingen formell beslutningsmyndighet overfor alliansen. Forsamlingen er likevel et viktig bindeledd mellom NATO og medlemslandenes parlamenter. Som ledd i arbeidet vedtar forsamlingen resolusjoner (anbefalinger) rettet til Det nordatlantiske råd (NAC), og til medlemslandenes regjeringer og nasjonalforsamlinger. NATOs generalsekretær taler vanligvis under forsamlingens sesjoner og gir skriftlige svar på forsamlingens resolusjoner.

NATOs 29 medlemsland1er representert i NATO PA, i tillegg til 16 assosierte land og 8 nasjonale observatørdelegasjoner. I tillegg har Europaparlamentet, OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA) og Europarådets parlamentariske forsamling (PACE) observatørstatus i NATO PA.

NATO PA møtes til en høst- og en vårsesjon, der høstsesjonen – «årlig sesjon» – er forsamlingens viktigste årlige arrangement. I tillegg organiseres det en rekke studiereiser og konferanser. Gjennom arbeidet i NATO PA får medlemmene innsikt i viktige sikkerhetspolitiske spørsmål og det transatlantiske samarbeidet som alliansen er bygget på. Kunnskapen kommer Stortinget til nytte gjennom arbeid i komiteer og i debatter.

1. Når Nord-Makedonia om kort tid formelt opptas i NATO, vil landet også bli NATO PAs 30. medlemsland.

Hovedtema i 2019

Flere av NATO PAs rapporter og resolusjoner i 2019 tok utgangspunkt i alliansens 70-årsjubileum. Forsamlingen mente at NATO PA, tross markante interne uenigheter både de siste årene og tidligere, fortsatt er det beste svaret på medlemslandenes sikkerhetsutfordringer. NATO PA understreket imidlertid at fortsatt suksess vil avhenge av hvordan jubilanten tilpasser seg nye typer trusler. Det ble også fremhevet at NATO må fortsette å betone felles verdier som demokrati, individuell frihet og rettssikkerhet dersom alliansen skal forbli levedyktig.

Andre sentrale tema var NATOs kjernevåpenpolitikk i et år der INF-avtalen brøt sammen, forsvars- og avskrekkingstiltak i cyberdomenet, sikkerhetsmessige utfordringer knyttet til kunstig intelligens, sikkerhet og stabilitet i Afrika og den nye politiske situasjonen i Ukraina etter president- og parlamentsvalgene i landet våren 2019.

Stortingets delegasjon fattet spesiell interesse for en rapport om sikkerhet i Nord-Atlanteren, som briten Nicholas Soames var rapportør for. Rapporten tok til orde for en ytterligere styrking av NATOs fokus på regionen, og ble av delegasjonen ansett for å være god og i tråd med norske posisjoner.

Tyrkias intervensjon mot kurderne i Nord-Syria i oktober 2019, og Frankrikes president Macrons utspill der han bl.a. beskrev NATO som «hjernedød», preget diskusjonene i forsamlingen mot slutten av året.

NATOs generalsekretærs budskap under sesjonene

Under plenumssesjonen på NATO PAs årlige sesjon i London 14. oktober fokuserte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg bl.a. på alliansens rolle i å bidra til fortsatt rustningskontroll etter INF-avtalens sammenbrudd, dens tilpasning til ny teknologi, og innsatsen for å legge til rette for fred og stabilitet i Afghanistan. Stoltenberg anerkjente også de store samlede økningene i NATO-landenes forsvarsbevilgninger de siste årene, selv om de fleste medlemslandene fortsatt ikke har nådd målet om å bruke 2 pst. av BNP på forsvar.

Flere delegasjoner rettet hard kritikk mot Tyrkias militæraksjon mot kurderne i Nord-Syria, som hadde blitt igangsatt få dager tidligere. Stoltenberg uttrykte sterk bekymring over aksjonen og manet til tilbakeholdenhet fra Tyrkias side.

På spørsmål fra den norske delegasjonen bekreftet generalsekretæren også at NATO er oppmerksom på Kinas økende sikkerhetspolitiske betydning. Under toppmøtet i London i begynnelsen av desember, der NATOs 70-årsjubileum ble markert, ble Kina for første gang omtalt i en offisiell erklæring fra NATO.

Byrdefordeling og det transatlantiske forholdet

Økonomisk byrdefordeling mellom USA og Europa i NATO var et hovedtema i NATO PA i 2018. I 2019 ble ikke temaet gjenstand for egne rapporter eller resolusjoner. Målsettingen om at alle medlemsland skal bruke minst 2 pst. av BNP på forsvar, fortsatte imidlertid å prege diskusjonene i forsamlingen, ikke minst som følge av vedvarende amerikansk påtrykk.

INF-avtalens sammenbrudd

2. august utløp INF-avtalen mellom USA og Russland om landbaserte mellomdistanseraketter med atomvåpen. NATO PA fordømte Russlands brudd på avtalen og uttrykte bekymring for landets økende vilje til å bruke kjernevåpen som et middel til å hevde sin posisjon. Det ble gitt full støtte til USAs beslutning om å trekke seg fra avtalen, gitt Russlands handlemåter. Forsamlingen understreket NATOs behov for å opprettholde en troverdig kjernefysisk avskrekkingsevne, kombinert med en sterk vektlegging av ikke-spredning og støtte til nye rustningskontrolltiltak.

Uenighet om økonomiske sanksjoner

Som hovedrapportør i Economics and Security Committee utarbeidet Christian Tybring-Gjedde et rapport- og resolusjonsutkast om økonomiske sanksjoner som verktøy i utenrikspolitikken. Rapportutkastet var i hovedsak en generell diskusjon om når sanksjoner er effektive og ikke.

Det kom ikke vesentlige innvendinger mot innholdet i rapporten da Tybring-Gjedde la frem førsteutkastet under vårsesjonen i Bratislava. Under høstsesjonen i London tok imidlertid flere delegasjoner, herunder USA, sterkt til motmæle mot enkelte av rapportens avsnitt. Dette gjaldt særlig avsnittene om amerikanske sekundærsanksjoner (f.eks. mot europeiske firmaer som handler med Iran) og enkeltformuleringer knyttet til sanksjonene mot Russland. Diskusjonen endte med at rapporten ble nedstemt med knappest mulig flertall (16 mot 15 stemmer), noe som også gjenspeiler uenighetene om temaet internt i alliansen. Tybring-Gjedde valgte da også å trekke resolusjonsutkastet om samme tema, fremfor å presse frem en avgjørelse som kunne virke ytterligere splittende. Det kan bli aktuelt å legge frem resolusjonen på nytt i 2020 i en moderert versjon.

Videre om delegasjonens arbeid i 2019

Stortingets delegasjon deltok på flere komitéreiser i løpet av året, og det var bred deltakelse på den årlige sesjonen i London. Videre deltok hele syv delegasjonsmedlemmer på det årlige Parliamentary Transatlantic Forum i Washington D.C. fra 9. til 11. desember, der amerikanske politikere og eksperter som vanlig gav orienteringer om hele bredden av sikkerhetspolitiske utfordringer som NATO og Vesten står overfor.

Delegasjonens planer i 2020

Foruten ordinær reisevirksomhet i forbindelse med sesjoner, komitéreiser og seminarer vil delegasjonsleder Christian Tybring-Gjedde, som General Rapporteur i Economics and Security Committee, utarbeide en rapport om Kinas Silkevei-prosjekt. Tybring-Gjedde vil legge frem utkast til denne rapporten under vårsesjonen i Kiev i mai, og rapporten vil bli lagt frem for endelig vedtak på den årlige sesjonen i Athen i november.

Oslo, den 8. januar 2020

Christian Tybring-Gjedde

delegasjonsleder

Forrige kapittel
Neste kapittel