3.2 Riksrevisjonens rapport
Riksrevisjonens vurderinger fremgår av
kapittel 6 i rapporten deres. Vurderingene der er supplert i rapportens
kapittel 8 med noen avsluttende vurderinger fra Riksrevisjonen som
kommentarer til Stortingets presidentskaps merknader til utkast
til rapport som ble forelagt dem.
Riksrevisjonens vurderinger er fordelt
på ni konklusjonspunkter, jf. rapportens kapittel 6:
1. Kostnadsøkningen
kan bare delvis forklares med at prosjektet har endret karakter
I det første konklusjonspunktet gis en
oversikt over kostnadsøkningene i byggeprosjektet. Riksrevisjonen viser
til at kostnadsøkningen de første årene i stor grad skyldtes at
prosjektet endret karakter fra rehabilitering av Prinsens gate 26
til tre store byggeprosjekter, mens kostnadsøkningen fra 1 140 mill.
kroner i statsbudsjettet for 2015 til inntil 1 800 mill. kroner
i statsbudsjettet for 2017 ikke kan forklares med at prosjektet
har vokst eller endret karakter.
2. Mer vekt på tidsplan
og funksjonalitet enn på å sikre kostnadskontroll
Riksrevisjonen fremhever at den korte
tiden til planlegging av prosjektet og en stram fremdriftsplan har
bidratt til at Stortingets administrasjon ikke fullt ut har sett
omfanget av kompleksiteten i prosjektet når kostnaden har blitt
kalkulert. Oppmerksomheten omkring fremdrift synes ifølge Riksrevisjonen
å ha bidratt til at administrasjonen ikke har tatt seg tid til å
gjøre grundige vurderinger og utredninger etter at omfanget av prosjektet
økte vesentlig. Dette har etter revisjonens vurdering bidratt til
at prosjektet kom skjevt ut fra start.
Riksrevisjonen viser til at Stortingets
administrasjon flere ganger har lagt frem forslag om kostnadsreduserende
tiltak for presidentskapet, men at presidentskapet til tross for
den kraftige kostnadsøkningen ikke på noe tidspunkt har vedtatt
slike tiltak i prosjektet. Ifølge Riksrevisjonen har presidentskapet
gjennomgående prioritert løsningenes funksjonalitet fremfor mulige kostnadsreduksjoner.
3. Prosjektorganiseringen
ikke tilpasset prosjektets kompleksitet og omfang
Riksrevisjonens vurdering er at Stortinget
har hatt utfordringer med å etablere en byggherreorganisasjon som
kan håndtere prosjektets størrelse og kompleksitet samt løse utfordringer
ved inngåelse og oppfølging av kontraktene. Videre fremhever Riksrevisjonen
under dette konklusjonspunktet at Stortinget ikke valgte å involvere
Statsbygg eller andre sentrale kompetansemiljøer innen bygg og eiendom
som støtte for byggherren, og at det var svakheter i bruken av Stortingets
prosjektmodell og prosjektregnskap som styringsverktøy.
Riksrevisjonen peker på at som byggherre
i statlig sivil sektor utvikler, planlegger og gjennomfører Statsbygg
byggeprosjekter og har blant annet som oppgave å gi råd i statlige
byggeprosjekter om prosjektering og gjennomføring. Siden Stortingets
administrasjon forvalter en relativt stor bygningsmasse og har større
bygge- og vedlikeholdsprosjekter under planlegging, bør Stortinget
etter Riksrevisjonens vurdering avklare en løsning der sentrale
kompetansemiljøer innen bygg og eiendom i større grad kan fungere
som støtte for Stortinget som byggherre.
Riksrevisjonen viser til at en prosjektmodell
er ment å være et verktøy i styringen av prosjektet, ved blant annet
å legge til rette for et godt og effektivt prosjekt, gjennomføre
prosjektet i tråd med mandat og prosjektplan samt sikre god overlevering
av produkter. Stortingets administrasjon benytter en prosjektmodell som
ble innført i 2012, og som skulle videreutvikles for å tilpasses
store byggeprosjekter. Dette har ifølge Riksrevisjonen imidlertid
ikke blitt gjennomført. Blant annet fremhever Riksrevisjonen at
konseptvalgutredninger for hele byggeprosjektet ikke er utarbeidet,
og at det ikke er foretatt behovsanalyser eller kost-/nyttevurderinger.
Videre viser Riksrevisjonen til at prosjektregnskapene
for byggeprosjektet har mangler som styringsverktøy, herunder at
ikke alle prosjektrelaterte kostnader er ført i prosjektregnskapene,
og at totalkostnaden for byggeprosjektet dermed ikke er kjent.
Avslutningsvis under dette konklusjonspunktet
bemerker Riksrevisjonen at det er lite formalisert hvordan presidentskapet
skal følge opp Stortingets administrasjon. Det medfører ifølge Riksrevisjonen
en risiko for at presidentskapets styring blir noe tilfeldig, og
at hvilke saker som legges frem for presidentskapet kan variere over
tid. Presidentskapets ansvar for det administrative arbeidet er
ikke regulert i samme grad som presidentskapets ansvar for det parlamentariske
arbeidet.
4. Mangelfulle utredninger
til grunn for kostbare valg
Riksrevisjonen vurderer det slik at mangelfulle utredninger
ligger til grunn for viktige og kostbare valg i byggeprosjektet.
Sikkerhetsaspektet var etter 22. juli 2011 fremtredende og styrende
for valgene som ble tatt, men Riksrevisjonen konkluderer med at
det i liten grad er foretatt en vurdering av kostnadene ved ulike
sikkerhetstiltak. Ifølge Riksrevisjonen er det generelt i liten grad
foretatt reelle behovsvurderinger av tiltakene eller revurderinger
etter hvert som prosjektet økte i kompleksitet.
5. Bedre kvalitetssikring
kunne ha avdekket svakheter ved byggeprosjektet
Med henvisning til at det skal foretas
ekstern kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsopplegg
for alle statlige prosjekter med en anslått samlet investeringskostnad
på over 750 mill. kroner, konkluderer Riksrevisjonen med at det
i byggeprosjektet ikke har vært gjennomført ekstern kvalitetssikring
i tråd med bestemmelser om økonomistyring i staten pkt. 5.3.8, som også
er gjort gjeldende for Stortinget. Riksrevisjonen mener at ekstern
kvalitetssikring av alternative løsninger for prosjektet Prinsens
gate 26, nytt post- og varemottak og innkjøringstunnel kunne gitt
viktige innspill i vurderingen av om prosjektet var tilstrekkelig
utredet.
6. Regelverk som
skal sikre god og effektiv gjennomføring av store byggeprosjekter
Riksrevisjonen kommer til at deres gjennomgang av
byggeprosjektet viser at Stortinget mangler et regelverk som skal
bidra til en god og effektiv gjennomføring av store byggeprosjekter.
Regelverk og veiledere som for andre statlige virksomheter skal
bidra til tilstrekkelige utredninger og kvalitetssikring, gjelder
ikke for Stortinget, og det er ifølge Riksrevisjonen ikke utarbeidet
et alternativt internt regelverk. Riksrevisjonen gir videre uttrykk
for at den kan ikke se hvorfor Stortinget ikke skal forholde seg
til samme regelverk eller standarder for beste praksis som statsforvaltningen
for øvrig i denne typen prosjekter.
7. Utvidelse av avtalen
om prosjektering fulgte ikke anskaffelsesregelverket
Riksrevisjonens vurdering er at utvidelsen
av avtalen med Multiconsult ASA om prosjektering ikke fulgte anskaffelsesregelverket.
Riksrevisjonen mener at alle tilbyderne burde blitt informert om
muligheten for en utvidelse av prosjektet i konkurransegrunnlaget
eller i supplerende informasjon til alle tilbyderne før tilbudsfristens
utløp.
8. Stortingets bevilgninger
gjort på ufullstendig grunnlag
Riksrevisjonen fremhever at konsekvensen
av svakheter i utredningene, mangelfull ekstern kvalitetssikring
og overordnet rapportering i budsjettproposisjonene har vært at
Stortinget i plenum hadde et ufullstendig beslutningsgrunnlag da
beslutninger om byggeprosjektet ble tatt. Manglende utredninger
og ekstern kvalitetssikring har ifølge Riksrevisjonen ført til at
de kostnadsrammene Stortinget i plenum opprinnelig ble presentert
for, var for lave. Riksrevisjonens oppfatning er at et riktigere
bilde av kostnadene ved prosjektet allerede ved oppstart ville gitt
Stortinget i plenum muligheten til å ta stilling til byggeprosjektet
på et mer korrekt grunnlag.
Riksrevisjonen viser videre til at rapporteringen
om prosjektet fra presidentskapet til Stortinget i plenum gjennom
de årlige budsjettproposisjonene var svært overordnet, og gjorde
det ikke mulig for Stortinget i plenum å prioritere mellom delprosjektene
eller ta stilling til om et av delprosjektene burde stoppes på grunn
av kostnadsøkningen. Riksrevisjonen bemerker i den forbindelse at
kontroll- og konstitusjonskomiteen ikke har hatt merknader til eller
etterspurt ytterligere informasjon om prosjektet før ved behandlingen
av budsjettproposisjonen for 2016.
9. Roller og ansvar
mellom organene i Stortinget i administrative saker
Riksrevisjonen mener det er behov for
en tydeligere avklaring av roller og ansvar mellom organene på Stortinget
i administrative saker, og viser blant annet til at Stortingets
presidentskap og administrasjonen oppfattet at informasjonen skulle
gå gjennom de årlige budsjettproposisjonene, mens kontroll- og konstitusjonskomiteen
som budsjettkomite ønsket en mer løpende rapportering om byggeprosjektet.
Videre fremhever Riksrevisjonen at informasjonen som
formidles gjennom de uformelle informasjonskanalene mellom presidentskapet
og Stortinget, til en viss grad synes å være preget av tilfeldigheter
og ikke er formelt regulert.