6.1 Innledning

I dette punktet gjennomgås regelverk og veiledere som gjelder spesielt for planlegging, gjennomføring og finansiering av byggeprosjekter i statsforvaltningen. Regler som gjelder for budsjettbehandlingen og økonomiforvaltning generelt, er nærmere omtalt i pkt. 4.2.3 og 5.2.1 ovenfor.

Lover, forskrifter og annet regelverk som alle utbyggere, uavhengig av om disse er organisert som statlig, kommunal eller privat virksomhet, må forholde seg til, er ikke nærmere omtalt i rapporten. Anskaffelsesregelverket er omtalt særskilt i punkt 7.3 nedenfor.

Felles for regelverket nedenfor er at det er gjort gjeldende for statsforvaltningen gjennom kongelige resolusjoner med hjemmel i Kongens instruksjonsmyndighet. Regelverket gjelder derfor formelt ikke for Stortinget med mindre Stortinget selv, presidentskapet eller Stortingets administrasjon gjennom særskilt beslutning fastsetter at regelverket skal følges.

6.2 Beskrivelse av dagens situasjon

Stortinget har hittil ikke hatt et eget regelverk for behandling av byggesaker utover de generelle reglene som følger av bevilgningsreglementet og Stortingets økonomiregelverk, men har sett hen til statlig regelverk for byggesaker i betydelig grad der hvor det har vært naturlig. Det gjelder blant annet Kommunal- og moderniseringsdepartementets veileder for styring av store statlige byggeprosjekter i tidligfase.

Som det fremgår av Riksrevisjonens rapport, er det påpekt en rekke forbedringspunkter når det gjelder rutinene for henholdsvis planlegging og gjennomføring av større byggeprosjekter, herunder håndtering av endringer i et prosjekt. Dette har medført at det for tiden pågår et arbeid med å nedfelle nærmere retningslinjer for den interne håndteringen av slike saker i Stortingets administrasjon.

Blant annet tilpasses Stortingets prosjektmodell nå de kravene som gjelder for statlige virksomheter, herunder innføring av KS1 og KS2 for prosjekter over terskelverdier fastsatt av Finansdepartementet. For prosjekter over 300 mill. kroner følges «Veileder for styring i tidligfase i store statlige byggeprosjekter» så langt denne er overførbar til Stortinget.

De prosedyrer som så langt har vært fulgt ved behandling av byggesaker i Stortinget, er nærmere omtalt i punkt 4.2.4 (den bevilgningsmessige håndteringen) og 8.2.4 (Stortingets prosjektmodell og kontraktsstrategi i byggesaker).

6.3 Beskrivelse av statlig regelverk for byggesaker

6.3.1 Bygge- og leieinstruksen med tilhørende retningslinjer og rundskriv

Det sentrale overordnede dokumentet for bygge- og leiesaker i staten er instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor av 13. januar 2017.

Instruksen gjelder etter sin ordlyd for alle virksomheter i statlig sivil sektor, organisert innenfor rettssubjektet staten, både ved avtale om leie av lokaler og ved byggeprosjekter som inkluderer ombygging og rehabilitering. Instruksen gjelder imidlertid ikke for bygging eller leie av lokaler til departementene. Den gjelder heller ikke for Stortinget.

Kapittel 2 i instruksen inneholder særlige krav til utredning av lokalbehov. Det fremgår at kravene i instruksen er en presisering av kravene i utredningsinstruksen, og angir hvilken dokumentasjon som skal ligge til grunn for valg av løsning på lokalbehovet.

Når det gjelder krav til utredning, fastsetter instruksen følgende:

• For prosjekter over terskelverdien i KS-ordningen (750 mill. kroner), skal det følges en konseptvalgutredning (KVU) som må følge kravene i KS-ordningen, jf. nærmere omtale nedenfor.

• For prosjekter mellom 300 mill. kroner og terskelverdi er det gitt retningslinjer i Veileder for styring i tidligfase i store statlige byggeprosjekter.

• For prosjekter under 300 mill. kroner gjelder kravene i utredningsinstruksen av 19. februar 2016 nr. 184 (jf. omtale ovenfor).

Det fremgår videre at Kommunal- og moderniseringsdepartementet kan sette normer for lokalenes areal, energi og standard. Slike normer er gitt i rundskriv H-2016-2.

Kapittel 3 i instruksen har særskilte regler som skal følges ved leie av lokaler i markedet, herunder egne bestemmelser om når leieavtaler kan inngås uten at saken forelegges Stortinget.

Kapittel 4 i instruksen har nærmere regler om prosjektering og gjennomføring av byggeprosjekter, herunder:

• Bestemmelser om ansvarsfordeling mellom henholdsvis oppdragsdepartement, Statsbygg, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Finansdepartementet.

• Bestemmelser om at det for prosjekter med antatt investeringskostnad på mer enn 300 mill. kroner gjennomføres en avklaringsfase. I avklaringsfasen skal oppdragsgiver, i samråd med Statsbygg, definere prosjektet nærmere, herunder ambisjonsnivå samt øvrige kritiske faktorer. Avklaringsfasen oppsummeres i en rapport som skal gi grunnlag for en eventuell beslutning om oppstart av forprosjekt (OFP). For prosjekter over terskelverdi skal oppdragsdepartement fremme saken om OFP for regjeringen.

• Bestemmelser om at dersom de samlede kostnadene ved forprosjektet anslås å overstige de terskelverdier som Finansdepartementet setter for ekstern kvalitetssikring, skal en kostnadskalkyle for forprosjektet kvalitetssikres eksternt i henhold til KS2-ordningen før det eventuelt fremmes forslag til Stortinget om bevilgning til forprosjektet.

• Bestemmelser om ekstern kvalitetssikring av forprosjektets styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ (KS2 iht. de terskelverdier som Finansdepartementet setter for slike analyser) før forslag om startbevilgning fremmes for Stortinget.

• Bestemmelser om at kostnadsrammer- og styringsrammer som ikke har vært kvalitetssikret gjennom KS-ordningen skal godkjennes av Kommunal- og moderniseringsdepartementet før forslag om startbevilgning fremmes for regjeringen og Stortinget.

• Nærmere bestemmelser om oppstart og gjennomføring av byggeprosjekter, herunder vurderinger av kutt i prosjektet ved uforutsette kostnader og bruk av usikkerhetsavsetninger.

Kapittel 4 i instruksen inneholder også bestemmelser om forenklet budsjettbehandling for byggeprosjekter innenfor statens husleieordning som kan håndteres innenfor uendret budsjettramme. Disse prosjektene skal håndteres i henhold til enhver tid gjeldende rundskriv, jf. Kommunal- og moderniseringsdepartementets rundskriv H-2014-11.

Med mindre det på et tidspunkt skulle være aktuelt å innlemme Stortingets bygninger i statens husleieordning, noe som ville innebære at Statsbygg overtar forvaltningen av Stortingets bygninger, anses disse delene av instruksen ikke relevante for Stortinget.

6.3.2 Nærmere om KS-ordningen

KS-ordningen ble innført i 2000 for å styrke kvalitetssikringen av statlige investeringer, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (1999–2000) pkt. 7.4. Som et første tiltak ble det innført en ordning med obligatorisk ekstern kvalitetssikring av alle statlige investeringsprosjekter med en antatt kostnad på mer enn 500 mill. kroner. Ordningen ble utvidet til også å omfatte kvalitetssikring av konseptvalg i 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2004–2005) pkt. 10.2. I 2013 ble terskelverdien hevet til 750 mill. kroner.

KS-ordningen omfatter to kontrollpunkter i investeringsprosjektets planleggingsprosess:

• KS1 – Kvalitetssikring av konseptvalg før beslutning i regjeringen om å starte forprosjekt.

• KS2 – Kvalitetssikring av styringsunderlag samt kostnadsoverslag før eventuell investeringsbeslutning i Stortinget.

Rettslig er ordningen forankret i reglement for økonomistyring for staten fastsatt ved kongelig resolusjon 12. desember 2003, senest endret 5. november 2015, pkt. 5.3.8., som fastsetter:

«Det skal foretas en ekstern kvalitetssikring av kostnadsoverslag og styringsopplegg for alle statlige prosjekter med en anslått samlet investeringskostnad på over 750 mill. kroner, før prosjektene fremmes for Stortinget. Finansdepartementet har inngått rammeavtale med leverandører av slike tjenester som er obligatorisk å benytte. Det er ansvarlig fagdepartement og Finansdepartementet som i fellesskap foretar avrop på rammeavtalen.»

Som det fremgår ovenfor, er det i tillegg tatt inn mer detaljerte bestemmelser om ekstern kvalitetssikring for statlige byggeprosjekter i kongelig resolusjon om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor 13. januar 2017.

Finansdepartementet har inngått rammeavtale med seks selskapskonstellasjoner av eksterne rådgivere om gjennomføring av kvalitetssikring. Gjeldende rammeavtale er fra 2015. Det er Finansdepartementet og de enkelte fagdepartementer som kan gjøre avrop på rammeavtalen. Nærmere informasjon om ordningen finnes på Finansdepartementets nettsider.

Det er publisert følgende veiledere til KS-ordningen:

• Veileder nr. 1 Det sentrale styringsdokument

• Veileder nr. 2 Felles begrepsapparat KS2

• Veileder nr. 3 Felles begrepsapparat KS1

• Veileder nr. 4 Systematisk usikkerhet

• Veileder nr. 5 Markedsusikkerhet (fortsatt under utarbeidelse)

• Veileder nr. 6 Kostnadsestimering

• Veileder nr. 7 Kontraktstrategi

Det finnes også foreløpige versjoner av fire veiledere som fremdeles er på høring:

• Veileder nr. 8 Nullalternativet

• Veileder nr. 9 Utarbeidelse av KVU dokumenter

• Veileder nr. 10 Målstruktur og måloppnåelse

• Veileder nr. 11 Konseptvalg og detaljering

6.3.3 Kunstnerisk utsmykking

Egne regler om kunstnerisk utsmykking er gitt i kongelig resolusjon 2. september 1997 om ordningen for utsmykking av statlige bygg. Resolusjonen har nærmere regler om avsetning av deler av kostnadsrammen til utsmykking. Når byggebevilgning er gitt av Stortinget, skal den delen av kostnadsrammen som er avsatt til utsmykking, stilles til disposisjon for Utsmykkingsfondet.

6.3.4 Forholdet til utredningsinstruksen

Gjennom instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor pkt. 2.2 gjelder kravene i utredningsinstruksen for byggesaker under 300 mill. kroner.

Utredningsinstruksen ble fastsatt ved kongelig resolusjon 19. februar 2016. Instruksen erstattet tidligere instruks fra 2000. Formålet med utredningsinstruksen er å legge et godt grunnlag for beslutninger om statlige tiltak, som for eksempel reformer, regelendringer og investeringer.

Instruksen gjelder for utarbeiding av beslutningsgrunnlag for statlige tiltak som utføres i eller på oppdrag fra statlige forvaltningsorganer, dvs. departementene og deres underliggende virksomheter. Utredningsinstruksen er en del av regjeringens interne bestemmelser og kan fravikes etter særskilt vedtak, jf. instruksens punkt 1-4. Utredningsinstruksen regulerer også arbeidet med tiltak som skal legges frem for regjeringen.

Instruksen inneholder blant annet minimumskrav til utredning, bestemmelser om forholdsmessighet i utredningen og krav til involvering av berørte departementer og andre.

Det er også utarbeidet en veileder til instruksen, som gir råd og hjelp i utredningsarbeidet.

6.4 Arbeidsgruppens vurderinger

6.4.1 Innledning

I mandatet er arbeidsgruppen bedt om å vurdere hvordan regelverk som skal ivareta god og effektiv gjennomføring av byggeprosjekter i staten, kan gjøres fullt ut gjeldende også for Stortinget. Det er arbeidsgruppens vurdering at instruks om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor i stor grad kan gjøres gjeldende for Stortinget, slik at Stortinget pålegges samme krav til utredning og kvalitetssikring som øvrig statlig virksomhet.

Arbeidsgruppen mener imidlertid at det vil være behov for en del tilpasninger ut ifra konstitusjonelle og andre hensyn, jf. nærmere gjennomgang nedenfor. I det følgende er også forholdet til øvrige dokumenter mv. som er omtalt i punkt 6.3 ovenfor, behandlet.

Som vedlegg til rapporten har arbeidsgruppen laget en foreløpig versjon av instruksen som er tilpasset slik at den kan være utgangspunkt for et reglement for Stortingets byggesaker. Den anses som et «utgangspunkt» siden den er relativt omfattende og reiser en rekke problemstillinger som det er behov for å gå nærmere inn i før et konkret forslag fremmes for Stortinget. Den synliggjør imidlertid omfanget av tilpasninger som vil være nødvendig.

6.4.2 Reglement for håndtering av Stortingets bygge- og leiesaker

1. Innledning

Arbeidsgruppen anbefaler at instruksen som gjelder for statsforvaltningen, formelt implementeres gjennom et eget reglement for Stortinget. Arbeidsgruppen mener at «reglement» er en terminologi som er bedre egnet for Stortinget, jf. at «instruks» gjennomgående brukes som betegnelse for regjeringsinternt regelverk fastsatt av regjeringen i medhold av Kongens instruksjonsmyndighet i Grunnloven § 3 eller i regelverk som regulerer forholdet mellom Stortinget og tilknyttede virksomheter.

I lys av den politiske forhistorien foreslår arbeidsgruppen at reglementet fastsettes av Stortinget i plenum, selv om dette ikke er formelt nødvendig. Det foreslås også at presidentskapet delegeres myndighet til å fastsette endringer i den utstrekning endringene ikke berører forholdet mellom presidentskapet og plenum. Dette gir fleksibilitet til raskt å kunne implementere eventuelle endringer som gjennomføres av Kongen for statsforvaltningen.

Reglementet gjelder håndtering av byggesaker på et overordnet nivå, og i forbindelse med implementeringen av regelverket må blant annet forholdet til styringsmodellen for eiendomsforvaltningen til Stortinget vurderes nærmere.

De tilpasninger arbeidsgruppen har sett behov for, kan deles inn i følgende hovedspørsmål:

2. Virkeområde

Det må vurderes om reglementet bare skal gjelde for Stortinget, eller om det også skal omfatte byggeprosjekter for Stortingets tilknyttede organer (Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen osv.).

Arbeidsgruppen anbefaler at reglementet også gjøres gjeldende for tilknyttede organer, da det er liten grunn til at disse ikke skal være underlagt samme krav som Stortinget selv og statsforvaltningen. I så fall må det gjøres ytterligere tilpasninger, for eksempel ved at det tas inn et eget kapittel i reglementet som beskriver rolle- og ansvarsdelingen mellom Stortinget og de respektive organene.

3. Tilpasning av regjeringens beslutningsnivåer til Stortingets virksomhet

Et viktig formål med instruksen er å regulere interne beslutningsprosedyrer i regjeringsapparatet. Den inneholder derfor en rekke bestemmelser om forhold som skal besluttes av regjeringen eller godkjennes av Finansdepartementet eller Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Disse bestemmelsene foreslås erstattet av en beskrivelse av ansvarsdelingen mellom henholdsvis Stortingets direktør, presidentskapet og Stortinget i plenum. Som hovedprinsipper foreslås følgende lagt til grunn:

Stortingets direktør

De utredninger og tilrettelegginger av beslutningsgrunnlag som skal utføres av oppdragsdepartementet, gjennomføres av Stortingets direktør.

Dette innebærer at Stortingets direktør ved beslutningspunkt konseptvalg skal legge frem følgende beslutningsunderlag:

• Konseptvalgutredning og ekstern kvalitetssikring (KS1) for prosjekter over 750 mill. kroner.

• Konseptvalgnotat for prosjekter mellom 300 og 750 mill. kroner.

• Beslutningsgrunnlag som oppfyller de krav til innhold som følger av utredningsinstruksens kapittel 2 for prosjekter under 300 mill. kroner.

• Vurdering og anbefaling av om, og på hvilken måte, Statsbygg skal benyttes ved beslutning om videreføring/gjennomføring av byggeprosjektet.

Stortingets presidentskap

De beslutningsnivåer som i instruksen er lagt til Finansdepartementet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet eller regjeringen, legges til Stortingets presidentskap med to viktige unntak:

• Beslutninger om oppstart av forprosjekt for prosjekter med en anslått verdi over 300 mill. kroner legges frem for Stortingets plenum. Dette er ikke nødvendig i henhold til bevilgningsreglementet, og i departementene treffes denne beslutningen av regjeringen.

  Når arbeidsgruppen mener at Stortinget i plenum bør involveres på dette stadiet, er det begrunnet med at hele Stortinget som bruker av bygningen bør trekkes inn i vurderingene av sentrale forutsetninger for planlegging, jf. at sentrale premisser legges allerede på dette tidspunktet.

• Større endringer i prosjekter over 300 mill. kroner.

For alle prosjekter som er av en slik størrelsesorden at kostnadsramme legges frem for Stortinget til godkjenning, foreslås følgende beslutningspunkter lagt til presidentskapet:

• Behandling av kostnadsrammer før de fremlegges for Stortinget til godkjenning, herunder godkjenning av kostnadsrammer og styringsramme for prosjekter som har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring (KS2).

• Behandling av tilleggsutgifter (tomgangsleie, flyttekostnader, brukerutstyr og inventar) før saken legges frem for Stortinget i plenum.

• Det overordnede ansvaret for disponering av usikkerhetsavsetning. Deler av disponeringen kan delegeres til Stortingets direktør eller Statsbygg.

• Større endringer i prosjekter under 300 mill. kroner (forutsatt at endringene ikke påvirker kostnadsrammen fastsatt av Stortinget i plenum), herunder større endringer i vedtatt funksjonalitet.

• Valg av prosentsats for kunstnerisk utsmykking.

Det foreslås videre presisert at presidentskapet er ansvarlig for å legge frem forslag til bevilgning og kostnadsrammer for Stortinget i plenum.

For prosjekter som er så små at det etter bevilgningsreglementets regler ikke er nødvendig med fremlegg for Stortinget i plenum, forutsettes det at det utarbeides egne retningslinjer.

4. Regulering av ansvarsdelingen mellom Statsbygg, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Stortinget

Dette punktet må ses i sammenheng med rapportens punkt 7.2 om konstitusjonelle avklaringer. Som det fremgår der, er det ikke konstitusjonelle hindringer for at Stortinget benytter Statsbygg, men det er viktig med tydelige ansvarsforhold hvis Statsbygg benyttes.

Den kongelige resolusjonen inneholder et punkt om fordelingen av det konstitusjonelle ansvaret mellom Kommunal- og moderniseringsdepartementet og oppdragsdepartementet. Dette foreslås erstattet med en omtale av ansvarsdelingen mellom Stortinget på den ene side og Statsbygg/Kommunal- og moderniseringsdepartementet på den annen side i de tilfeller der Stortinget ønsker å benytte Statsbygg som byggherre. Forslaget til regulering tar utgangspunkt i den ansvarsdelingen som er trukket opp mellom Statsbygg/Kommunal- og moderniseringsdepartementet og ansvarlig oppdragsdepartement, men med tilpasninger til Stortingets organisasjon:

• Stortingets presidentskap og Stortingets direktør har ansvaret for egen behandling av byggesaken, herunder blant annet prioritering av prosjektet, dimensjonering, arealramme og kvalitativ utforming, jf. ansvarsdeling beskrevet i pkt. 3 ovenfor.

• Stortingets presidentskap er ansvarlig for å fremme eventuelle forslag om midler til avklaringsfase, prosjektering og eventuell startbevilgning. Stortingets presidentskap skal også fremme forslag om bevilgning til nødvendig brukerutstyr til prosjektet.

• Statsbygg ivaretar byggherreansvaret på vegne av staten og har ansvar for anbudsprosedyrer, kontraktsinngåelse og gjennomføring av fastsatte planer innenfor det bevilgede beløp. Statsbygg er videre ansvarlig for å varsle Stortingets administrasjon og Kommunal- og moderniseringsdepartementet om avvik i prosjektgjennomføringen som kan medføre at prosjektet ikke kan gjennomføres iht. fastsatte planer. Ved eventuelle feil eller mangler fra Statsbyggs side har kommunal- og moderniseringsministeren det konstitusjonelle og parlamentariske ansvaret.

• Stortingets presidentskap behandler forslag til kostnadsrammer for prosjekter under terskelverdien for ekstern kvalitetssikring, og har det overordnede ansvaret for disponeringen av usikkerhetsavsetninger i byggeprosjekter, samt for å fremme forslag om midler til videreføring av byggeprosjekter.

• Stortingets presidentskap er ansvarlig for at det gjennomføres ekstern kvalitetssikring av enkeltprosjekter.

I kapittel 8 er det gitt en mer utdypende omtale av de rettslige og praktiske konsekvensene av at Statsbygg er byggherre.

5. Nærmere bestemmelser om når Statsbygg skal benyttes

Det er ikke hensiktsmessig å benytte Statsbygg ved mindre byggeprosjekter. Det må vurderes om det skal tas inn nærmere kriterier for når Stortinget selv skal være byggherre. Dette drøftes nærmere i punkt 8.4.2 nedenfor.

6. Forhold knyttet opp mot Stortingets spesielle bygningsmasse

Enkelte tilpasninger kan også være nødvendige med bakgrunn i Stortingets historiske bygningsmasse og særlige krav til tilretteleggelse for den parlamentariske virksomheten, herunder beliggenhet og sikkerhet, eksempelvis når det gjelder kriterier for når det kan inngås leiekontrakter, jf. punkt 7 nedenfor. Arbeidsgruppen viser i denne forbindelse til at instruksen ikke gjelder for departementenes egne lokaler, hvor lignende hensyn gjør seg gjeldende.

7. Forholdet til leiekontrakter

Mandatet omfatter bare vurdering av regler for gjennomføring av byggeprosjekter, ikke regler for inngåelse av leieforhold. Disse forholdene henger imidlertid tett sammen. For eksempel kan valg av konsept innebære enten inngåelse av en leiekontrakt med en privat eiendomsutvikler eller gjennomføring av et byggeprosjekt i statlig regi.

Arbeidsgruppen foreslår derfor at Stortinget, med noen tilpasninger i lys av det som er sagt ovenfor, også implementerer reglene om inngåelse av leieforhold, for eksempel regelen om at det normalt skal innhentes flere tilbud. Til formuleringen om at det overordnede kriteriet skal være hva som er mest økonomisk gunstig for staten, kan det eventuelt tilføyes at sikkerhetshensyn og nærhet til Stortingets øvrige bygninger kan tillegges vekt.

8. Forholdet til annet regelverk som det vises til i instruksen

Instruksen fastsetter at for prosjekter under 300 mill. kroner gjelder kravene i utredningsinstruksen. Utredningsinstruksen har en rekke bestemmelser som ikke passer for Stortinget fordi de regulerer saksbehandlingen mellom departementene. Her foreslås det at Stortingets eget regelverk i stedet bruker formuleringen «de krav til innhold i beslutningsgrunnlag som følger av utredningsinstruksens kapittel 2».

Veileder for styring i tidligfase i store statlige byggeprosjekter gjelder for statlige investeringsprosjekter med en antatt prosjektkostnad på mer enn 300 mill. kroner. Normalt er Statsbygg byggherre for slike byggeprosjekter i statlig sivil sektor. Veilederen gjelder imidlertid også i de tilfeller der byggherreansvaret ivaretas av annen statlig aktør. Arbeidsgruppen foreslår at veilederen gjøres gjeldende for Stortingets byggeprosjekter (uavhengig av hvem som er byggherre) med de tilpasninger av regjeringens beslutningsnivåer til Stortingets virksomhet som nevnt ovenfor.

9. Utelatelse av forhold som ikke er relevante for Stortinget

Stortinget har sin egen eiendomsforvaltning og er ikke en del av husleieordningen i staten. Punkter som gjelder budsjettbehandling av såkalte «kurante» byggeprosjekter, hvor investeringskostnader dekkes gjennom økt husleie til Statsbygg, er derfor ikke relevante for Stortinget.

10. Forslag til reglement

Arbeidsgruppen har i Vedlegg 1 foreslått et reglement for Stortingets bygge- og leiesaker basert på det ovenstående, som kan være utgangspunkt for videre arbeid med et slikt reglement. I Vedlegg 2 har arbeidsgruppen laget en versjon av forslaget som er markert mot instruksen som gjelder for forvaltningen.

6.4.3 Forholdet til Finansdepartementets rammeavtale for ekstern kvalitetssikring

Instruksen om håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor er tett knyttet opp mot Finansdepartementets rammeavtale om ekstern kvalitetssikring og viser til den på en rekke punkter. Dersom instruksen gjøres gjeldende, er én mulighet å rette en henvendelse til Finansdepartementet med anmodning om at også Stortinget gis adgang til å gjøre avrop på fremtidige rammeavtaler. Alternativt kan Stortinget kunngjøre egne konkurranser om ekstern kvalitetssikring.

Arbeidsgruppen mener at slik dagens rammeavtale er innrettet, er det mest hensiktsmessig at Stortinget kunngjør egne konkurranser for å knytte til seg eksterne kvalitetssikrere. Slik avropsmekanismen i rammeavtalen i dag er utformet ville den innebære involvering av Finansdepartementet på et tidlig stadium i Stortingets utredninger av byggeprosjektene. KS1 skal gjennomføres før det besluttes å starte et forprosjekt.

Dersom det likevel skulle være ønskelig å benytte Finansdepartementets rammeavtale, vil det ikke være aktuelt før ny rammeavtale inngås. For at Stortinget skal kunne benytte den, må det kunngjøres at Stortinget er avtalepart. Ny rammeavtale skal etter det arbeidsgruppen forstår, inngås i 2019. Avropsmekanismen bør i så fall endres for Stortingets avrop for å unngå at Finansdepartementet blir part ved avropet på lik linje med Stortinget. Stortinget bør også fritt kunne velge blant leverandørene uten Finansdepartementets påvirkning. Arbeidsgruppen ser det også som unaturlig at Finansdepartementet skulle være kvalitetsmyndighet for alle oppdrag etter rammeavtalen, dvs. også for Stortingets utredninger.

Forholdet til rammeavtalene bør for øvrig også avklares i forbindelse med gjennomgangen av Stortingets økonomireglement og bestemmelser, jf. punkt 5.3.1 ovenfor.

6.4.4 Utredningsinstruksen

I instruks for håndtering av bygge- og leiesaker i statlig sivil sektor er det enten vist til utredningsinstruksen (prosjekter under 300 mill. kroner) eller gitt mer detaljerte regler som utfyller utredningsinstruksen (prosjekter over 300 mill. kroner). Gjennom å vedta en tilpasset versjon av instruksen, som beskrevet ovenfor, vil utredningsinstruksen kunne gjøres gjeldende for behandlingen av Stortingets byggesaker i likhet med det som gjelder for staten for øvrig.

Arbeidsgruppen går ikke inn på spørsmålet om hvorvidt hele eller deler av utredningsinstruksen formelt bør gjøres gjeldende for øvrige deler av virksomheten i Stortingets administrasjon.

6.4.5 Kongelig resolusjon om utsmykking av statlige bygg

Egne regler for kunstnerisk utsmykking er gitt i kongelig resolusjon 2. september 1997 om ordningen for utsmykking av statlige bygg. Resolusjonen har nærmere regler om avsetning av deler av kostnadsrammen til utsmykking. Når byggebevilgning er gitt av Stortinget, skal den delen av kostnadsrammen som er avsatt til utsmykking, stilles til disposisjon for Utsmykkingsfondet.

Den kongelige resolusjonen om utsmykking av statlige bygg er begrunnet i andre overordnede hensyn enn god og effektiv gjennomføring av byggeprosjekter, og det ligger derfor på siden av arbeidsgruppens mandat å foreslå implementering av denne. Implementering av instruksen reiser for øvrig spørsmål om forholdet mellom KORO og Stortingets eget utvalg for kunstnerisk utsmykking, jf. at den kongelige resolusjonen forutsetter at det er KORO som skal disponere den delen av kostnadsrammen som avsettes til kunstnerisk utsmykking.

Konsekvenser av innføring av statlig regelverk for byggesaker

Som nevnt i punkt 6.4.3 ovenfor bør forholdet til Finansdepartementets rammeavtale avklares i forbindelse med den igangsatte gjennomgangen av økonomiregelverket og bestemmelsene. Arbeidsgruppen kan ikke se at innføring av statlig regelverk for byggesaksbehandling vil medføre behov for endringer av annet overordnet regelverk i Stortinget. Som beskrevet i kapittel 5 ovenfor følger Stortinget på økonomiområdet i prinsippet allerede de samme regler som øvrig statlig forvaltning.

Konsekvenser for Stortingets administrasjon av å benytte Statsbygg som byggherre er nærmere omtalt i punkt 8.4 nedenfor om praktisk gjennomføring og om samarbeidsformer mellom Stortinget og Statsbygg.

Det er ellers arbeidsgruppens vurdering at implementering av instruksen ut over dette ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser for Stortingets administrasjon. Det er allerede påbegynt en rekke prosesser for å styrke kvaliteten i behandlingen av byggesaker i Stortinget, som i stor grad forskutterer implementering av instruksen.

Gjennomføring av KS1 og KS2 i regi av eksterne konsulenter vil medføre utgifter til kjøp av tjenester i planleggingsfasen av prosjekter.