Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Innhold
Stortingets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling for perioden 1. januar 2017 til 30. september 2017 besto av følgende representanter:
Medlemmer
Personlige varamedlemmer
Geir Jørgen Bekkevold (KrF), leder
Janne Sjelmo Nordås (Sp)
Bård Hoksrud (FrP), nestleder
Åse Michaelsen (FrP)
Trond Helleland (H)
Mudassar Kapur (H)
Torstein Tvedt Solberg (A)
Kjell-Idar Juvik (A)
Kari Henriksen (A)
Tone Sønsterud (A)
Ola Elvestuen (V)
Torill Eidsheim (H)
Som en konsekvens av stortingsvalget 11. september 2017 ble ny delegasjon konstituert på møte den 20. november 2017 og består av følgende representanter:
Siv Mossleth (Sp), leder
Knut Arild Hareide (KrF)
Sivert Bjørnstad (FrP)
Åsmund Aukrust (A)
Nicholas Wilkinson (SV)
Elin Rodum Agdestein (H)
Ingrid Heggø (A)
Mari Holm Lønseth (H)
Representantenes komitétilknytning i OSSE PA er som følger:
Komité
Første komité (politikk og sikkerhet)
Bård Hoksrud og Åsmund Aukrust
Andre komité (økonomi, vitenskap, teknologi og miljø)
Ola Elvestuen og Torill Eidsheim
Tredje komité (demokrati, menneskerettigheter og humanitære spørsmål)
Siv Mossleth og Kari Henriksen
OSSEs parlamentariske forsamling (OSSE PA) ble opprettet i 1991 og har en rådgivende funksjon overfor OSSEs ministerråd. Formålet er å bidra til interparlamentarisk dialog og samarbeid, fremme utviklingen av demokrati, bidra til konfliktforebygging og konfliktløsning, drøfte politiske tema av betydning for organisasjonen og etterse gjennomføringen av OSSEs vedtak. Den omfatter ca. 320 medlemmer fra 56 parlamenter. OSSE PA har også 11 samarbeidspartnerland. Forsamlingen spiller en sentral rolle i forbindelse med valgobservasjoner, hvor den samarbeider med OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og menneskerettigheter (ODIHR).
Det er etablert tre faste komiteer i forsamlingen: for politiske og sikkerhetsmessige spørsmål, for økonomi, vitenskap, teknologi og miljøvern, og for demokrati, menneskerettigheter og humanitære saker. OSSE PAs viktigste møte er hovedsesjonen, som finner sted årlig tidlig i juli. Hovedsesjonen munner ut i en erklæring med resolusjoner. I tillegg gjennomføres det et årlig vintermøte i Wien og et årlig høstmøte i et av medlemslandene. De nordisk-baltiske landene har forberedende koordineringsmøter før hovedsesjonen.
Migrasjonsproblematikk og klimaendringer, kampen mot terrorisme og cyberkriminalitet, samt krisen i Ukraina med Russlands folkerettsstridige annektering av Krim, dominerte arbeidet i både komiteene og plenum i 2017. Under hovedsesjonen i Minsk fremstod forsamlingen som svært delt i flere spørsmål.
Problematikk knyttet til håndtering av migrasjon i Europa fortsatte å prege arbeidet i OSSE PA i 2017. En ad-hoc-komité for migrasjon som ble opprettet vinteren 2016, har lagt seg tett opp til prioriteringene for OSSEs arbeidsgruppe om temaet, for å komplementere arbeidet som er gjort fra regjeringssiden. Ad-hoc-komiteens rapport, som ble debattert under hovedsesjonen i Minsk, berører temaer som ansvarsfordeling og farene ved en fragmentert tilnærming, de bakenforliggende årsakene til migrasjon, kriminalitet og menneskesmugling, menneskerettighetene for migranter og flyktninger samt integrering. I debatten ble det uttrykt bekymring for at frykt og uro over den regionale sikkerhetssituasjonen som følge av migrasjonsstrømmen skulle få for mye oppmerksomhet på bekostning av demokratiske verdier og respekten for menneskerettigheter. Samtidig ble det minnet om at man måtte fortsette å arbeide mot og forebygge alle former for radikalisering blant dem som var kommet til Europa. Rapporten ble overlevert OSSE-landenes regjeringer under ministermøtet i Wien i desember 2017. Delegasjonsleder Bekkevold var medlem av ad-hoc-komiteen frem til 30. september.
Som OSSE PAs spesialrepresentant for arktiske spørsmål orienterte Ola Elvestuen på hovedsesjonen om de store konsekvensene klimaendringene har, både i Arktis, men også globalt. Minsk-erklæringen inneholder en oppfordring til OSSEs medlemsland om å innføre tiltak for å møte klimaendringer som forårsaker vannrelaterte kriser. Det ble vist til at drikkevann var en begrenset ressurs som i stadig større grad ville komme under press på grunn av befolkningsvekst og klimaendringer. Erklæringen viste også til Paris-avtalen og et felles ansvar for å nå målene om reduksjon i klimagassutslippene.
OSSE PA har hatt mange valgobservasjonsoppdrag i 2017. Et viktig tema i etterkant av disse oppdragene har vært cybersikkerhet ved valg og hvordan valg kan manipuleres og demokratiet undermineres gjennom målrettede cyberangrep, cyberkriminalitet og falske nyheter. Falske nyheter kan også brukes som beveggrunn for terrorister. Forsamlingen opprettet under hovedsesjonen en ad-hoc-komité for anti-terror, inkludert cyber. Den vil også arbeide med hvordan man kan hindre ekstremistisk vold og balansegangen mellom respekt for fundamentale rettigheter og terrorbekjempelse.
Partene i Ukraina-krisen og deres manglende evne til å føre en konstruktiv dialog innenfor det interparlamentariske samarbeidet var tydelig gjennom hele 2017. En resolusjon om gjenoppretting av Ukrainas suverenitet og territorielle integritet inngikk i slutterklæringen fra hovedsesjonen i Minsk, der Russland og landets fremferd i Ukraina ble sterkt kritisert. Russland har også tatt til motmæle mot formuleringer om MR-brudd, LHBT-rettigheter, begrenset mediefrihet og demokrati- og rettsstatsprinsipper under press i Russland, Hviterussland og Aserbajdsjan.
Delegasjonens medlemmer har deltatt ved valgobservasjoner i Armenia, Tyskland og Kirgisistan i 2017. Delegasjonsleder Bekkevold ledet OSSE PAs valgobservatører under parlamentsvalget i Armenia.
Deltakelse i valgobservasjonsoppdrag er et viktig bidrag til OSSEs målsettinger om demokratiutvikling og støtte til menneskerettigheter. Delegasjonen vil derfor delta aktivt i valgobservasjoner i 2018. Delegasjonen vil også opprettholde fokus på saker som tradisjonelt har vært av betydning for Norge, for eksempel demokratiutvikling og menneskerettigheter, og bruke sesjonene bevisst for å fremme norske prioriteringer.