EOS-utvalget mener at den faktiske, teknologiske
og rettslige utvikling som har funnet sted siden e-loven ble vedtatt,
gir grunn til å melde fra til Stortinget om et mulig behov for å
utrede nærmere om E-tjenesten bør få tydeligere hjemler for all
sin metodebruk som kommer i inngrep med enkeltindivider, med tilhørende
rettssikkerhetsgarantier. At norske rettssubjekter i økende grad
utgjør utenlandsetterretningsmål som følge av deltakelse i internasjonal
terrorisme, taler for at de rettslige utfordringer dette reiser
bør behandles av Stortinget.
E-tjenesten har løpende holdt utvalget orientert om
utviklingen innenfor tjenestens metodebruk. Tjenesten har utarbeidet
interne prosedyrer for å sikre at overvåking skjer innenfor tjenestens rettsgrunnlag,
herunder Sjef Es fastsatte rammer basert på politisk godkjenning
av metoder. E-tjenesten har samtidig tilrettelagt for utvalgets kontroll
av all overvåking som er iverksatt etter dette regimet. Utvalget
mener E-tjenesten har vist forståelse for utvalgets kontrollbehov.
Utvalget mener E-tjenestens innhenting av metadata
som kan inkludere selektorer tilhørende norske rettssubjekter i
Norge, bør legges frem for Stortinget for vurdering av om det er
tilstrekkelig hjemmel for denne innhentingen.
Utvalget mener E-tjenestens søk i lagrede metadata
knyttet selektorer til norske rettssubjekter i Norge, for utenlandsetterretningsmessige formål,
står i et problematisk forhold til e-loven § 4. E-tjenesten har
en annen vurdering av søkenes rettslige stilling enn utvalget. E-tjenesten
har også redegjort for sin etterretningsfaglige vurdering av nødvendigheten
av disse søkene for å oppfylle tjenestens oppgaver, som utvalget
tar til orientering. Under henvisning til den rettslige uklarheten
og den etterretningsfaglige vurderingen av behovet for søkene, har
utvalget verken funnet grunnlag for kritikk av tjenesten eller anmodet
tjenesten om å suspendere enkelte innhentingsmetoder i påvente av
en eventuell stortingsbehandling av de spørsmålene utvalget her
reiser.
Utvalget deler E-tjenestens syn på at regelverket for
tjenestens virksomhet må legge til rette for både tjenestens mulighet
til effektiv oppgaveløsning og ivaretagelse av sikkerhetshensyn,
men mener at de demokratiske hensyn utvalget påpeker taler for en
ny stortingsbehandling av hvordan de ulike hensynene best kan balanseres, etter
en forutgående utredning.