Ministerrådsforslag og politisk dialog

Under temasesjonen ble ministerrådsforslag om en tverrsektoriell strategi for barn og unge i Norden for 2016–2022 behandlet (B 305/velferd). Nordisk samarbeidsminister, Elisabeth Aspaker, la frem strategien, og viste til ministerrådets visjon om at Norden skal være det beste sted for barn å vokse opp, og at FNs konvensjon om å fremme barn og unges rettigheter ligger til grunn i strategien. Aspaker viste til at strategien har hovedfokus på utsatte barn og unge, støtte og samarbeid med sivilsamfunnet, og kompetansehevende tiltak. De nordiske samarbeidsministrene vil ha det overordnede ansvaret med oppfølgingen av den tverrsektorielle strategien. Status for arbeidet vil bli presentert for Ungdommens nordiske råd og for Nordisk råd annet hvert år, og skal evalueres midtveis.

Bente Stein Mathiesen var Velferdsutvalgets og rådets talsperson. Hun takket for at Nordisk råd hadde fått strategien på høring i en tidlig fase, og at flere av forslagene fra utvalget var inkludert i strategien. Utvalget ga sin støtte til strategien, men beklaget at ministerrådet ikke har utsett en egen ansvarlig barne- og ungdomsminister. En egen minister ville styrket satsingen betraktelig. Strategien ble enstemmig vedtatt av Nordisk råd.

I etterkant av fremleggelsen av strategien var det politisk dialog om fremstilling 30/2014 «Forsterkning av barne- og ungdomsstrategien i det nordiske samarbeidet». Nordisk råds velferdsutvalg tok initiativ til en revidering av den tidligere strategien om barn og unge, og etterlyste større innsats og ressurser blant annet for utsatte barn og unge. Bente Stein Mathisen viste til at Nordisk råd og Velferdsutvalget var tilfreds med at ministerrådet nå hadde revidert strategien og inkludert flere ministerråd, men gjentok ønsket fra foregående sak om en egen barne- og ungdomsansvarlig minister blant de nordiske ministre som allerede har et sakspolitisk ansvar for barn og unge. Samarbeidsminister Elisabeth Aspaker mente Nordisk ministerråd har imøtekommet Nordisk råds forslag og ønsker. Hun poengterte at strategien nå er revidert og tydeliggjort, og at seks utvalgte ministerråd er involvert i arbeidet i tett samarbeid med NORDBUK som rådgivende organ (Nordisk barne- og ungdomskomité). Aspaker gjentok som under fremleggingen av strategien, at hele ministerrådet er ansvarlig for oppfølgingen av strategien, men at det overordnede ansvaret ligger hos samarbeidsministrene. Ministerrådet anser nå denne saken som avsluttet.

Generelle saker

Under generelle saker ble medlemsforslag A 1647/næring, om flysikkerhet og arbeidsvilkår på fly, behandlet. Forslaget var rettet til de nordiske lands regjeringer om å ta initiativ til en gjennomgang av vilkår koblet til flysikkerhet, ansettelsesvilkår og rettferdig konkurranse, samt ta felles initiativer for å løfte opp spørsmålet om flysikkerhet og arbeidsvilkår på nordisk, europeisk og internasjonalt nivå. Forslaget var fremmet av den sosialdemokratiske gruppen. Forslaget fikk motstand fra representanter i Om konservative gruppen og Midtengruppen, som i debatten viste til at flyselskaper var underlagt strenge sikkerhetsregler, og det derfor ikke var grunn til å blande flysikkerhet og ansettelsesforhold. Kjell-Idar Juvik deltok i debatten på vegne av den sosialdemokratiske gruppen, og viste bl.a. til at sosial dumping er et økende problem, også innenfor flyselskapene. Dårlige arbeidsforhold er med på å skape dårlig flysikkerhet, mente Juvik. Forslaget fikk flertall og ble vedtatt videresendt til de nordiske lands regjeringer.

Forslag om styrket samarbeid med Samisk parlamentarisk råd (A1664/presidiet) ble behandlet under temasesjonen. Carl Haglund presenterte presidiets betenkning. Han viste til at medlemskap krever at Helsingforsavtalen må endres, noe det ikke er stemning for. Presidiet vil foreslå at Samisk parlamentarisk råd gis en utvidet observatørstatus, gjennom muligheten til deltakelse i Nordisk råds utvalgsmøter, dersom det er saker som berører samiske interesser. I den etterfølgende debatten deltok Gunvor Eldegard, Torgeir Knag Fylkesnes og Kåre Simensen. Torgeir Knag Fylkesnes kritiserte formuleringer i presidiets innstilling om at Nordisk råd ikke kan endre Helsingforsavtalen, og viste til at avtalen flere ganger er blitt endret etter ønske fra Nordisk råd. Kåre Simensen viste til Arktisk råd hvor samene og urfolksorganisasjoner er med som permanente deltakere, og at dette er en modell som også Nordisk råd burde se på. Forslaget ble vedtatt mot én stemme.

Ferdigbehandling og opprettholdelse av rekommandasjoner, fremstillinger og interne beslutninger, Dokument 3/2016

Presidenten henviste til dokument 3/2016 og paragraf 47 i arbeidsordning, som gjør det mulig å vedta forslag til beslutninger i dokumenter som ikke er publisert innenfor den ordinære tidsfrist. Forsamlingen vedtok dokumentet ved konsensus.

Nye medlemsforslag

Under temasesjonen ble ni nye medlemsforslag fremmet. Den sosialdemokratiske gruppe fremmet følgende syv forslag: medlemsforslag om oppfyllelse av internasjonale klimamål (A 1673/holdbart), medlemsforslag om best mulig integrasjon av asylbarn og alle skoleformers ansvar (A 1675/kultur), medlemsforslag om økt inkludering av Ungdommens nordiske råd (A 1674/presidiet), medlemsforslag om hørselsnedsettelse (A 1672/velferd), medlemsforslag om felles nordisk innsats mot sexsjikane på arbeidsplassen (A 1679/velferd), medlemsforslag om smart bruk av matavfall og bekjempelse mot kasting av mat (A 1676/holdbart), og medlemsforslag om å arrangere et idrettstoppmøte (A 1678/kultur).

Midtengruppen la frem et medlemsforslag om fortsatt fri bevegelse, åpenhet og samarbeid i Norden (A 1671/presidiet). Nordisk frihet la frem et medlemsforslag om brannmannskaps risiko for dødelig kreft og visse krefttyper (A 1677/velferd).

Flere medlemmer uttrykte støtte til A1673. De øvrige forslag ble ikke debattert. Forslagene skal behandles av presidiet og respektive utvalg.