Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

6. Nordisk råds 67. sesjon

Den danske statsministeren Lars Løkke Rasmussen holdt det innledende hovedinnlegget da de nordiske statsministrene møtte Nordisk råd til et nordisk toppmøte for å diskutere muligheten for et tettere nordisk samarbeid. Han reflekterte over hvordan de nordiske landene kan lære av hverandre og fortalte hvordan Danmark hadde sett til både Sverige og Norge når det gjaldt utflytting av statlige arbeidsplasser. Rasmussen påpekte også hvordan samarbeidet på forsvarsområdet det siste året har blitt intensivert. Han presiserte at et enda bedre nordisk samarbeid vil gi innovative samfunnsløsninger som kan komme hele verden til gode.

Den finske statsministeren Juha Sipilä redegjorde for prosessen de nordiske samarbeidsministrene har innledet for å reformere og utvikle det nordiske samarbeidet. Sipilä støtter arbeidet og redegjorde for noen viktige mål for reformen: mer fleksibilitet i det mellomstatlige samarbeid, muligheter for å reagere raskere og å sette av ressurser når det oppstår aktuelle og krevende spørsmål som f.eks. innvandring.

Flyktningkrisen preget debatten på toppmøtet. Det fremkom bred enighet om at fokuset for nordisk samarbeid også må rettes mot denne krisen. Alle de nordiske landene har sett økende flyktningstrømmer den seneste tiden, og det er vanskelig for land å håndtere utfordringene alene. Erna Solberg påpekte det nordiske samarbeidets verdi på dette området. Sveriges mottakssystem har den siste tiden nærmet seg grensen for sin kapasitet etter at landet har tatt imot svært mange mennesker. Stefan Löfven poengterte i møtet at dette har blitt et internasjonalt spørsmål der alle må ta sitt ansvar og at samlet innsats vil være avgjørende. Innlegget til Löfven utløste en lang diskusjon, og mange ønsket ordet. Særlig representantene Rickard Jomshof og Paula Bieler fra Sverigedemokraterna uttrykte sterk bekymring og kritiserte innvandringspolitikken som føres i Sverige. I denne sammenheng ble det også diskutert hvordan man skal bekjempe terror og rekruttering til ekstremistiske bevegelser.

Videre ble viktigheten av grønn tenkning, bærekraftighet og drøftelse rundt klimautfordringer tatt opp fra flere hold. I tillegg ble det fremlagt ønske om mer samarbeid når det gjelder utviklingen i Arktis. Enighet blant de nordiske landene vil kunne utgjøre et godt fundament for å prege utviklingen og dialogen i området.

Under et særskilt punkt på dagsordenen ble et stort antall nye medlemsforslag presentert, før forslagene ble videresendt til realitetsbehandling i presidiet eller respektive fagutvalg. Sonja Mandt var sosialdemokratenes talsperson for et medlemsforslag om felles innsats mot vold i nære relasjoner og et forslag om felles tiltak mot «stalking» (ulovlig personforfølgelse). Videre ble det bl.a. fremsatt forslag om en nordisk-baltisk sikkerhetskonferanse (Konservative gruppen), et nordisk senter for medborgerinvolvering i demokratiutviklingen (Venstresosialistiske grønne gruppen), om økt og bæredyktig turisme i Norden (Sosialdemokratiske gruppen), nordisk statsborgerskap samt et Brusselkontor for Nordisk råd (Midtengruppen).

Formannskapet for Nordisk ministerråd veksler mellom de fem medlemslandene, og i 2016 var det Finlands tur. Den finske statsministeren Juha Sipilä presenterte det finske formannskapsprogrammet, og nevnte vann, natur og mennesker som tre stikkord for hva man ville vektlegge i 2016. Konkrete målsettinger for samarbeidet om å fjerne grensehindringer, fremme digitaliseringen og styrke Nordens stemme innad i EU ble også fremhevet. Finlands ambisjon er også å gjøre det nordiske samarbeidet mer interessant og relevant også ut fra næringslivets synsvinkel. Den finske statsministeren var glad for at NORDEFCO (forsvars- og sikkerhetspolitikk) og det såkalte Haga-samarbeidet (samfunnssikkerhet) fungerer godt og er i stadig utvikling.

Juha Sipilä kom i slutten av sitt innlegg tilbake til arbeidet med å fjerne grensehindre, som var særlig viktig, selv om mobiliteten mellom de nordiske land var på verdensrekordnivå. Det krever stort politisk engasjement og lederskap, og fremfor alt en ny type nordisk solidaritet, for å avskaffe grensehindre, uttalte den finske statsministeren.

Generaldebatten ble innledet av den danske samarbeidsminister Peter Christensen i egenskap av formann for Nordisk ministerråd i 2015. Han opplyste at ministerrådet er i ferd med å gjennomføre reformpakken «Nytt Norden» som har fire overordnede mål: (i) et forsterket samarbeid på ministernivå, (ii) et effektivt sekretariat, (iii) bedre målstyring av nordiske prosjekter og (iv) bedre styring av de nordiske institusjonene. Oppfølging av Bo Könbergs rapport foregår også, og det er igangsatt en ny strategisk gjennomlysning, denne gang av arbeidsmarkedsområdet. I 2015 har man også brukt mye tid på å avklare og endre på Nordisk ministerråds relasjon til Russland, etter at det russiske justisdepartementet besluttet å stemple ministerrådets kontorer i Kaliningrad og St. Petersburg som utenlandske agenter.

Presidiets talsperson, Nordisk råds president i 2015, Höskuldur Þórhallsson, konstaterte at en fellesnevner for ministerrådet og Nordisk råd er en streben etter modernisering og synlighet, og at det politiske arbeidet skal settes i sentrum. Han opplyste at Nordisk råd helhjertet støtter det danske formannskaps initiativ om å arrangere et Nordic Cool 2 i 2017. Angående grensehindringer mente presidenten at man kunne arbeide bedre sammen om å koordinere den nasjonale lovgivning i de nordiske landene for å unngå at nye hindringer oppstår i fremtiden.

Under generaldebatten fikk representanter for et stort antall parlamentariske forsamlinger holde innlegg, bl.a. stortingspresident Olemic Thommessen og leder for den arktiske parlamentarikerforsamlingen, Eirik Sivertsen.

Thommessen poengterte at håndteringen av flyktningstrømmen krever et felles europeisk løft. Samtidig er det også viktig – for ikke å si avgjørende – at man kommer frem til gode regionale løsninger. Det er viktig at vi i Norden makter å koordinere oss og passer på at vi unngår å komme i en situasjon der vi har konkurranse om nivåer på ytelser og standarder landene imellom. Han kom i sitt innlegg også inn på FNs bærekraftsmål, og mente at de nordiske parlamentene må ta ansvar for å sette disse målene på sakskartet både nasjonalt og i det interparlamentariske arbeidet. I det videre arbeidet med bærekraftsmålene bør de nordiske landene ha en nasjonal tilnærming som er mest mulig lik, og vi må koordinere den nordiske innsatsen innenfor det øvrige interparlamentariske arbeidet, uttalte Thommessen.

Eirik Sivertsen understreket i sitt innlegg at nordisk samarbeid gir god mening også i Arktis. Dialog og initiativ på flere arenaer gir bedre resultater, og han ville framover arbeide for en tettere nordisk kontakt mellom de nordiske lands arktiske parlamentariske delegasjoner.

Debatten om ministerrådets budsjett for 2016 ble innledet av den islandske samarbeidsminister Eygló Harðardóttir, som opplyste at det totale budsjettet for Nordisk ministerråd 2016 er 922 millioner danske kroner, hvilket er en prosents reduksjon av rammen i forhold til 2015. Det er funnet plass til nye tverrgående initiativ innen prioriteringsbudsjettet, bl.a. nordisk statistisk samarbeid, miljø og klima, samt en ny satsing som skal styrke demokrati, delaktighet og sikkerhet gjennom å bekjempe sosial marginalisering, ekstremisme og religiøs diskriminering. Hun opplyste at resultatet av forhandlingene med Nordisk råd er et kompromiss som omfatter 22 punkter, som begge parter kan være fornøyd med.

Michael Tetzschner tok i sitt innlegg opp behovet for en systematisk evaluering og gjennomgang av nordiske institusjoner og prosjekter, mens Jorodd Asphjell oppfordret ministerrådet til å finne de nødvendige pengene til oppussing av Nordens hus, slik at det kan brukes til mange nye aktiviteter i årene framover.

I samarbeidsministrenes redegjørelse om grensehinder ble trukket frem at Grensehinderrådet har kommet godt i gang med arbeidet med å gjøre mobiliteten over grensene enklere for privatpersoner og virksomheter. Syv grensehinder er avklart, tre av disse er løst, mens fire er avskrevet. Det siste innebærer at man ikke jobber videre med disse.

Jorodd Asphjell la i sitt innlegg vekt på at man må styrke arbeidet for å forhindre at nye grensehinder oppstår ved ulik implementering av EU-direktiv i de nordiske land. Samarbeid og informasjonsflyt er viktig for å unngå at ulik implementering skaper nye hindre.

Han tok videre opp problemet med opphavsrettigheter i forbindelse med distribusjon av kultur mellom de nordiske land. Dette kan betraktes som et kulturelt grensehinder.

Den svenske representanten Annicka Engblom tok opp saken til de norske pensjonistene som hadde flyttet til Sverige og havnet i skatteproblemer med svenske myndigheter. Engblom ba om at saken snart måtte få en løsning, og hevdet at det fantes tilsvarende problem mellom Sverige og Finland.

Assisterende generalsekretær i FN Christian Friis Bach var internasjonal gjestetaler på sesjonen. Hovedtema i hans innlegg var migrasjonen til Europa. Friis Back manet til solidaritet og overholdelse av internasjonal rett i en krevende situasjon. Han oppfordret de nordiske landene til å gå foran i dette arbeidet.

I tillegg tok han opp arbeidet med FNs bærekraftsmål og oppgaven vi står foran med å implementere disse blant annet ved å finansiere satsingen gjennom involvering av næringslivet.

I debatten etter innlegget til Friis Back ble asylretten og flyktningestrømmen til Europa et hovedtema.

Den utenrikspolitiske redegjørelsen ble holdt av den danske utenriksminister Kristian Jensen (RV), som kunne informere om et tett nordisk utenrikspolitisk samarbeid. De nordiske landene støtter Ukraina i sitt krav som territoriell integritet, enhet og uavhengighet. De vil fortsette en kritisk dialog med Russland i europeiske og internasjonale saker, og beholde Arktis som et lavspenningsområde. Utenriksminister Jensen gikk videre inn på de ulike krisene i Europas nærområder, som i Irak og Syria, og viktigheten av å bidra til å styrke hjelpeinnsatsen i nærområdene. Mot slutten av sin redegjørelse kom den danske utenriksministeren inn på et fortsatt stadig tettere nordisk samarbeid vedrørende ambassader og representasjon i utlandet. Til sist fremholdt han viktigheten av å komme frem til en klimaavtale i Paris under COP 21 i desember 2015.

Utenriksminister Børge Brende tok i sitt innlegg opp sider ved flyktningstrømmen til Norden og Europa, og nødvendigheten av samarbeid for å møte de utfordringene den gir. Han tok til orde for et styrket nordisk samarbeid i møte med globale sikkerhetstrusler som terrorisme, organisert kriminalitet, radikalisering, piratvirksomhet og cyberkriminalitet.

Den forsvarspolitiske redegjørelsen ble gitt av den svenske forsvarsminister Peter Hultqvist (S), som betonet viktigheten av et tett samarbeid i NORDEFCO innenfor rammene av ulike tilknytningsformer til NATO.

Konkrete prosjekter er et felles bilde av luftrommet i Norden og en industriavtale om å bistå med materiell i en krisesituasjon.

Kjell-Idar Juvik (A) tok opp debatten om forholdet til Russland. Juvik fremholdt viktigheten av samarbeidet mellom naboland samtidig som man er klar på fordømmelsen av russiske handlinger i Ukraina. Juvik støttet samarbeidslinjen med Russland om felles utfordringer i Arktis.

Den finske samarbeidsminister Anne Berner (C) redegjorde for samarbeidet med EU og fremholdt nordisk nytte som en ledestjerne i det arbeidet. I stort dreier samarbeidet seg om å påvirke pågående lovgivningsprosesser i EU, samt å implementere vedtatt regelverk i nasjonal lovgivning.

Den danske minister for barn, undervisning og likestilling Ellen Trane Nørby (V) redegjorde for det nordiske samarbeidet for å bekjempe menneskehandel. Arbeidet har dreid seg om å skape nettverk og understøtte utveksling av kunnskap og erfaringer mellom de spesialister som arbeider med innsatsen mot menneskehandel i Norden. Det har også vært konkrete prosjekter i Baltikum og Nordvest-Russland. Dette arbeidet skal fortsette de tre neste årene.

Jorodd Asphjell var utvalgets talsperson for forslaget om finansiering og etablering av Internasjonalt Samisk Filminstitutt. Utvalget foreslo at regjeringene i Norge, Sverige og Finland går sammen for å finne en økonomisk bærekraftig modell for filminstituttet. Før dette er på plass foreslo utvalget at ministerrådet bidrar med driftsstøtte i en overgangsperiode, samt at det igangsettes et prosjekt til støtte og utvikling av samiskspråklig barnefilm. Asphjell vektla at Finland, Sverige og Norge har et særskilt ansvar for å støtte det samiske språket og den samiske kulturen. Samtidig fokuserte han på at Norge er det eneste landet som bidrar med prosjektmidler til instituttet, og at det burde være en målsetting at instituttet dekker hele det samiske området, også i Finland og Sverige. Forslaget skapte debatt, og ble vedtatt med reservasjon fra de konservative.

Utvalget har i flere år arbeidet med kultur i skolen, og en rekommandasjon om Nordens Kulturelle Skolesekk ble til under sesjonen. Bakgrunnen for forslaget er å understøtte arbeidet som gjøres for å fremme det nordiske samarbeidet innen skole og kultur, bl.a. for å styrke nordisk språkforståelse. Utvalget foreslo at det hvert år lages et faglig og kulturelt program med bakgrunn i alle de nominerte til Nordisk råds priser, og at dette skal være et tilbud til barn og unge i grunnskolen og videregående skole i Norden. Jorodd Asphjell vektla i sitt innlegg hvordan dette kan bidra til å styrke språkforståelsen, samholdet og kulturen i de nordiske land.

Utvalget har arbeidet med et medlemsforslag om en sterk og fri presse siden 2014. Utvalget støttet en videreføring av Nordisk Journalistsenter (NJS) i 2016, i tillegg til at man ønsket en evaluering av senteret. Utvalget foreslo dessuten at NJS sitt hovedkurs for nordiske journalister skulle følge forhandlingene ved Nordisk råds sesjon og at Formannskapsprogrammet skulle være et sentralt tema. Sistnevnte punkter skapte stor debatt, og forslaget ble vedtatt med reservasjon fra de konservative.

Sonja Mandt var talsperson for velferdsutvalgets forslag om økt nordisk samarbeid om aupair-ordningen i de enkelte land (A1619/velferd). Hensikten med ordningen er kulturutveksling, men i noen tilfeller utnyttes aupairene som hushjelper og billig arbeidskraft. For å unngå misbruk av aupair-ordningen mener utvalget at det er behov for en opprydning i regelverket i Norden, som i dag er ulikt mellom landene.

Velferdsutvalgets talsperson på utvalgsforslag om velferdstjenester i distriktene i Norden (A 1622/velferd) var Katri Kulmuni fra Midtengruppen. Forslaget går ut på at Nordisk ministerråd årlig gir en status for det regionalpolitiske samarbeidet i Norden som blant annet skjer i fire arbeidsgrupper (Regional utvikling i Arktis, Demografi og velferd, Grønn verdiskaping med fokus på innovasjon, og Grønn verdiskaping med fokus på plansamarbeid og bærekraftige byregioner), og at ministerrådet ser på hvordan Nordisk råd kan ta del i en nordisk plattform for kunnskapsoppbygging på regional utvikling. Torgeir Knag Fylkesnes viste til at den venstresosialistiske grønne gruppen støtter forslaget. Fylkesnes mente at arbeidet i ministerrådets regionalpolitiske arbeidsgrupper, og oppfølging av disse, er en diskusjon som griper inn i nasjonalpolitikken på ulike nivå.

Bente Stein Mathisen var velferdsutvalgets talsperson for et utvalgsforslag om barn og unges psykiske helse i Norden (A 1643/velferd). Stein Mathisen viste til behovet for større oppmerksomhet og samarbeid om de psykiske helseutfordringene hos barn og unge i det nordiske helsesamarbeidet. Stein Mathisen viste til at innsats overfor barn og unge, og spesifikke innsatser mot risikogrupper, kan være med og redusere utviklingen av psykiske helseplager. Utvalget støtter Bo Kjønbergs rapport for Nordisk råd i 2014 som beskriver hvordan det nordiske samarbeidet på helseområdet kan utvikles og styrkes de nærmeste 5–10 årene, herunder også mer samarbeid om forskning og kunnskap om psykiske lidelser og utveksling og deling av erfaringer og «best practice».

Utvalgsforslag om voksne med senskader etter seksuelle overgrep i barndommen (A 1645/velferd) ble også behandlet. Forslaget ble lagt fram av Karen J. Klint, som blant annet viste til utvalgets besøk til Grønland, hvor de ble gjort kjent med tiltaket «rejseholdet», som er en terapeutisk behandlingsinnsats rettet mot voksne som har vært utsatt for overgrep i barndommen. Tiltaket er et eksempel til etterfølgelse, og bør gjøres bedre kjent i Norden hvor vi har store avstander og små samfunn, ifølge utvalget.

Velferdsutvalget la frem innstillingen til Midtengruppens medlemsforslag om økt kunnskap og bedre behandling av rusmisbruk gjennom nordisk samarbeid i forskningsnettverk (A 1644/velferd). Bente Stein Mathisen viste i sitt innlegg til at narkotikamisbruk er en felles nordisk utfordring, men at de nordiske land har ulike strategier for å bekjempe misbruket. Utvalget mener at de nordiske land kan lære mye av hverandre, og vil ha stort utbytte av et nordisk klinisk forskningsnettverk om misbruk, med økt fokus på forebygging og bedre behandling.

Under temaet om et bærekraftig Norden vedtok sesjonen en rekommandasjon om et tettere nordisk samarbeid for å trygge de nordiske vannressursene. Bakgrunnen er at klimaforandringer, flere mennesker og økt forbruk av vann gjør ferskvann til en stadig knappere ressurs.

I spørretimen med miljøministrene fikk klima- og miljøminister Tine Sundtoft et spørsmål fra Karen Gaarsted (S) fra Danmark om transport av søppel fra Norge til Sverige og miljøbelastningen dette medfører.

Sundtoft svarte at det er på flere områder et godt utviklet nordisk marked for avfall. Et felles avfallsmarked gir fleksibilitet for kommunene, men en nordisk arbeidsgruppe som ser på avfall vil ha dette til fortsatt vurdering for å se på totalkostnadene ved dagens system.

Sundtoft fikk så et spørsmål fra den danske representanten Rasmus Nordquist (Alt) om hvordan Norge som en oljeproduserende nasjon arbeidet med grønn omstilling. Statsråd Sundtoft svarte at verden vil ha behov for olje og ikke minst gass i noen tiår framover, men at Norge har en høy CO2-avgift og blant de strengeste miljøkravene i verden. Sundtoft fremhevet at Norge vil redusere nasjonale utslipp av CO2 i tråd med internasjonale avtaler og arbeide for globale reduksjoner.

Kjell-Idar Juvik (A) stilte et spørsmål til den danske ministeren om hvordan han vil bruke det nordiske samarbeidet i arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser opp mot møtet i Paris.

Den danske energi-, forsynings- og klimaminister Lars Christian Lilleholt svarte at nasjonale reduksjonsmål for alle parter, et langsiktig globalt reduksjonsmål, utfasing av subsidier til fossile brensler og klimafinansiering vil være viktig i denne sammenheng.

Ruth Grung (A) stilte spørsmål om manglende vedtakelse av avtalen om grønne elsertifikater i den svenske riksdagen til klima- og miljøminister Åsa Romson. Romson svarte at de hadde planer om å få ratifisert den norsk-svenske avtalen om el-sertifikat innen kort tid.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) stilte spørsmål til den danske ministeren om viktigheten av å holde fast på nasjonale klimamål for å få en internasjonal klimaavtale i Paris senere på året. Energi-, forsynings- og klimaminister Lars Christian Lilleholt svarte at Danmark og de øvrige nordiske land har noen av verdens mest ambisiøse mål for kutt i utslipp av CO2.

Kontrollkomiteens leder, Jan Lindholm (Sverige), opplyste i sitt innlegg at komiteen i 2015 har hatt fem møter, og også besøkt tre nordiske institusjoner.

Kulturkontakt Nord og Nordisk institutt for videreutdanning innen arbeidsmiljøområdet.

Kontrollkomiteen har nå besøkt alle nordiske institusjoner, med unntak av Nordisk institutt på Grønland.

Etter mange institusjonsbesøk har kontrollkomiteen konstatert at implementeringen av Nordisk ministerråds åtteårsregel skaper noen utfordringer. Forslag til endringer, som ble vedtatt som rekommandasjon på forrige sesjon, har ministerrådets delvis gått imot, og komiteen vil fortsatt ha saken på sin dagsorden.

En betydelig andel av det nordiske budsjett går til prosjekter. Derfor har prosjektvirksomheten vært på komiteens dagsorden lenge, og det har også vært rettet flere henvendelser til Nordisk ministerråd. Komiteen har gjennomgått årsrapportene fra 15 nordiske institusjoner. Komiteen er generelt fornøyd med rapportene. I noen tilfeller gir rapportene grunnlag for å søke oppklarende informasjon fra ministerrådet.

Komiteen igangsatte i 2014 en ekstern undersøkelse av prosjektvirksomheten, som bygger på en grundig analyse av tilfeldig utvalgte prosjekter innenfor miljø-, sosial- og helsepolitikken. Komiteen er i dialog med Nordisk ministerråd om oppfølging av denne undersøkelsen.

Kontrollkomiteen har gjennomgått Riksrevisjonens revisjonsrapporter om henholdsvis Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond under 2013, og fremlegger noen bemerkninger i sin innstilling til sesjonen.

Kontrollkomiteens leder opplyste til slutt at man i 2016 vil se på to kontrolloppgaver: konsekvensen av nedleggelse av fagministerråd, som Ministerrådet for transport i 2005, og effekten av budsjettnedskjæringer i Nordisk ministerråd.

I likhet med de to foregående år ble alle Nordisk råds priser avslørt og utdelt samtidig under prisgallaen i Harpa Kulturhus i Reykjavik. Prisgallaen ble direktesendt på den islandske tv-kanalen RUV og streamet på NRK. I etterkant ble prisutdelingen vist på alle statskanaler i Norden. Nesten alle de nominerte var til stede under utdelingen, og vinnerne fikk overrakt prisstatuetten «Nordlys» av fjorårets vinnere. Nordisk råds pris er på 350 000 kroner.

Nordisk råds musikkpris gikk til den svenske cellisten, bassisten og komponisten Svante Henryson. Nominerte fra Norge var mezzosopran Tore Augestad og kvartett Dans Les Arbres. I anledning musikkprisens 50-årsjubileum ble alle nominerte, juryen og journalister fra alle nordiske land invitert til Festspillene i Bergen hvor de nominerte ble offentligjort.

Nordisk råds natur- og miljøpris gikk til det færøyske elselskapet SEV på grunn av dets ambisiøse mål og innovative tiltak for en grønn elektrifisering av det færøyske elnettet, og innsats for å redusere bruken av fossilt brennstoff. Nominert fra Norge var Norgesgruppen.

Nordisk råds filmpris gikk til den islandske regissøren og manusforfatteren Dagur Kári og produsentene Baltasar Kormákur og Agnes Johansen for filmen «Fúsi» («Virgin Mountain»). Nominert fra Norge var Ole Giæver med filmen «Mot naturen».

Nordisk råds litteraturpris gikk til den norske forfatteren Jon Fosse for verket «Trilogien: Andvake. Olavs draumar. Kveldsvævd». Fra Norge var også forfatteren Kristine Næss nominert med romanen «Bare et menneske».

Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris gikk til den svenske forfatteren Jakob Wegelius for romanen «Morderens ape». Fra Norge var forfatter Geir Gulliksen og illustratør Anna Fiske nominert for boken «Joel og Io. En kjærlighetshistorie», og forfatter Simon Stranger for boka «De som ikke finnes».