I debatten om nordisk og arktisk samarbeid innledet saksordfører Sylvi Graham (H) med å poengtere at den norske regjeringen prioriterer det nordiske samarbeidet høyt, samt ønsker å forsterke dette. Graham fremhevet at det finnes et potensial for mer felles europapolitikk og mente dette var viktig for at organisasjonen skal kunne levere gode resultater på aktuelle problemstillinger og for å være mer rustet til å møte fremtidige utfordringer for Norden. Videre tok Graham opp ulempene med grensehinder mellom de nordiske land og viktigheten av at regjeringen jobber for å fjerne disse.

Marit Nybakk (A) påpekte innledningsvis at grensehinderarbeidet i Nordisk ministerråd og Nordisk råd er blant de viktigste områdene som er i det nordiske samarbeidet siden det angår folk flest i hverdagen. Hun tok videre opp debatten om samenes deltakelse i Nordisk råd. Samene søkte om medlemskap, noe de ikke kan få i henhold til Helsingforsavtalen. Ifølge Nybakk jobbes det med denne saken, og hun håper på en løsning. Hun nevnte også reformprosessen i Nordisk råd det siste året for å gjøre administrasjonen mer effektiv og mindre tungrodd. Til tross for at prosessen ikke kom så langt som ønsket, påpekte Nybakk flere forbedringer.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) tok opp utfordringen som ligger i det faktum at alle nordiske land har valgt ulike tilnærminger til internasjonale samarbeidsorganisasjoner. Han poengterte at dette medfører at det er utfordrende å finne relevante samarbeidsområder. Tybring-Gjedde gjorde det også tydelig at han stiller seg kritisk til noen prioriteringer i det nordiske samarbeidet, blant annet internasjonal politikk og forsvarssamarbeid.

Liv Signe Navarsete (Sp) understreket at Senterpartiet hele tiden har vært skeptisk til Schengen-avtalen, da de mener at det finnes bedre alternativ. Navarsete påpekte at Senterpartiet mener at en revitalisert nordisk passunion kan være en bedre løsning og at partiet støtter opp om et aktivt nordisk samarbeid.

Statsråd Elisabeth Aspaker fulgte opp med å fremheve at hun forstår bekymringen for grensekontrollene. Det har tjent de nordiske samfunn godt å begrense grensehindre og vil også være nødvendig i tiden fremover. Hun påpekte at dette var ekstraordinære og nødvendige tiltak.

Eirik Sivertsen (A) redegjorde for samarbeidet i Arktisk råd, som er 20 år i 2016, og som har levert banebrytende samarbeid på miljøområdet. Selv om rådet har oppnådd mye, stilte Sivertsen også spørsmål om hvilke utfordringer de ser for seg fremover. Sivertsen fortalte om en av de siste nyskapningene, nemlig Arktisk kystvaktforum, som vil være et viktig element i bedret maritim sikkerhet i Arktis. Dette vitner om et godt samarbeid der det er felles interesser, til tross for sterke uenigheter andre steder i verden, sa Sivertsen. Han poengterte også at det må jobbes for å bedre infrastrukturen i forbindelse med havner og sikkerhet, og at satellittdekning for kommunikasjon må forbedres.

Michael Tetzschner (H) fremhevet flere problemstillinger, som også ble berørt tidligere i debatten. Tetzschner påpekte at det nordiske samarbeidet har blitt tilført en ytterligere dimensjon ved at man nylig har kunnet ta opp felles nordiske bekymringer om sikkerhets- og forsvarspolitikken. Han konstaterte også at møterundene om nordisk forsvarssamarbeid er løfterike, men at de bare vil supplere – aldri erstatte – de allianseforhold som finnes gjennom NATO-fellesskapet. Når det gjelder Den europeiske union, påpekte også Tetzschner at det er en ulempe at de nordiske landene har valgt ulike tilknytninger. Han håper at tiltakene for å regulere grensene blir forbigående og motsatte seg avslutningsvis Navarsetes forslag.

Kåre Simensen (A) startet i likhet med flere av de andre representantene med å påpeke nederlaget ved at vi må ta fram passet når vi besøker venner i Norden. Videre poengterte han at et ytterligere samarbeid som han er positiv til, også må innebære et tett og godt samarbeid med Samisk parlamentarisk råd. Avslutningsvis ga Simensen sin tilslutning til Tetzschner og Tybring-Gjedde om at NATO er bærebjelken i vårt forsvarsarbeid, og at nordisk samarbeid vil være et supplement.

Utenriksminister Børge Brende påpekte innledningsvis viktigheten av nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid, spesielt i en verden i rask og ofte uforutsigbar endring. Brende redegjorde også for norsk arktisk politikk og at norske myndigheter må være tydelige i sin tilstedeværelse. Norge bidrar sterkt i samarbeidet i Arktisk råd. I replikkutveksling med Marit Nybakk kom det frem at Brende regner samarbeidet med NATO og det nordiske som komplementære, og at det nordiske samarbeidet på det utenriks- og sikkerhetspolitiske området er i en positiv utvikling.

Gunvor Eldegard (A) fremla ønske om større vilje fra regjeringens side til å være med på Nordisk råds arbeid rundt transportsamarbeid i Norden.

Bente Stein Mathisen (H) tok opp grensehindre mellom de nordiske land og påpekte at når vi skal implementere lover og regler som er vedtatt i EU, så oppstår det ofte nye grensehinder, fordi de implementeres forskjellig i de ulike nordiske land. Mathisen presiserte at det derfor er behov for tettere samarbeid for å gjøre implementeringen lik.