Innledning

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling for valgperioden 2013–2017 består av følgende representanter:

Odd Omland ble erstattet av Tore Hagebakken 25. mars 2014

Jenny Klinge ble erstattet av Kåre Simensen 8. april 2015

Komitévervene er fordelt som følger:

Europarådet og Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) ble opprettet i 1949, og har i dag 47 medlemsland. Europarådet har til hovedformål å arbeide for styrking av menneskerettighetene, demokrati og rettsstaten i medlemslandene. Parlamentarikerforsamlingen spiller også en viktig rolle i forbindelse med valgobservasjoner og i overvåkningen av medlemskapsforpliktelsene til land som nylig har blitt medlemmer av Europarådet.

Organisasjonens hovedsete og faste sekretariat ligger i Strasbourg. PACE består av representanter for medlemslandenes nasjonalforsamlinger, totalt 324 medlemmer (og 324 varamedlemmer). PACE består av hovedforsamlingen og den faste komité i tillegg til åtte komiteer for forskjellige saksområder: for politiske saker, for juridiske saker og menneskerettigheter, for sosial-, helse og bærekraftig utvikling, for flyktning- og befolkningsspørsmål, for kultur, vitenskap, utdanning og media, for likestillingsspørsmål, for reglements- og immunitetsspørsmål og for overvåking av medlemslands medlemskapsforpliktelser. Det er også etablert en rekke underkomiteer. Forsamlingens president velges for toårsperioder. I januar 2015 overtok Anne Brasseur (Luxembourg) som forsamlingens president etter Jean-Claude Mignon. Brasseur ble etterfulgt av Pedro Agramunt (Spania) i januar 2016. Selv om forsamlingen i hovedsak har rådgivende funksjoner, spiller den i praksis en betydelig rolle i Europarådet. Den vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer på en rekke områder og overvåker de nye medlemslandenes overholdelse av medlemskapsforpliktelsene. Parlamentarikerforsamlingen velger Europarådets generalsekretær, Europarådets menneskerettighetskommissær og dommerne til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen. Det avholdes fire årlige hovedsesjoner i Strasbourg, vanligvis siste arbeidsuke i januar, april, juni og første arbeidsuke i oktober. I tillegg holder komiteene en rekke møter i løpet av året.

Hovedspørsmål i 2014 og 2015

Russland/Ukraina, migrasjons- og flyktningkrisen, kampen mot terror, samt samarbeid og solidaritet i Europa har vært de gjennomgående hovedtemaene på alle de åtte delsesjonene i 2014 og 2015. I tillegg har situasjonen for sivilsamfunnsorganisasjoner, menneskerettighetsforkjempere, journalister og media stått sentralt – og da særlig utviklingen i Russland, Aserbajdsjan og Tyrkia. Dette har også på ulikt vis preget arbeidet i de åtte komiteene.

Russland/Ukraina

Etter Russlands folkerettsbrudd med annektering av Krim vinteren 2014 vedtok forsamlingen under aprilsesjonen å ta stemmeretten fra den russiske delegasjonen. Som en konsekvens av dette vedtok den russiske delegasjonen å ikke møte eller delta i arbeidet i PACE resten av året. Sanksjonene vedtatt i april 2014 utløp i desember 2014 og den russiske delegasjonen stilte således med full delegasjon på januarsesjonen i 2015. Da det ble klart at parlamentarikerforsamlingen vedtok å opprettholde sanksjonene fra våren 2014, valgte den russiske delegasjonen igjen å ikke delta i forsamlingens arbeid for resten av 2015. Med unntak av de russiske delegatene (som hadde talerett) og representanter for UEL (United European Left), så var den store majoriteten sterkt fordømmende med hensyn til Russlands politiske, økonomiske og militære ansvar i konfliktens utvikling. Skillet i debatten gikk mellom de som likevel ønsket å gi dialog en sjanse (ved å gi stemmeretten tilbake), og de som mente at Russland hadde hatt alle muligheter til dialog i ni måneder, men ikke vist noen vilje til dette. Dette kombinert med eskalering av konflikten i samme tidsrom gjorde at majoriteten av medlemmene til slutt ikke var villig til å gi den russiske delegasjonen stemmeretten tilbake. Spørsmålet ble tatt opp til ny vurdering på junisesjonen 2015, men sanksjonene ble opprettholdt.

Ukraina har også preget debattene i plenum med ulike andre vinklinger. Politiske og sikkerhetsmessige konsekvenser av konflikten, den humanitære situasjonen for flyktninger og internt fordrevne, og den humanitære situasjonen til mennesker tatt til fange som følge av konflikten, er andre spørsmål som forsamlingen har vært opptatt av gjennom året. Saken til den ukrainske parlamentarikeren og PACE-medlem, Nadia Savchenco, som er fengslet i Russland har også vært tatt opp flere ganger både i plenum og på komiténivå.

Migrasjon/flyktninger

PACE har lenge vært opptatt av de mange flyktningene som kom til Sør-Europa via Middelhavet, og det har flere ganger vært tatt til orde for alternative og mer humanitære muligheter for å ankomme Europa. Etter flere tragiske forlis i Middelhavet våren 2015 og den store ankomsten av flyktninger til Hellas sommeren og høsten 2015 ble dette et helt sentralt tema for forsamlingen. Menneskerettigheter, støtte til flyktninger i nærområdene til Syria, europeisk samarbeid, kontroll med yttergrensene, Schengen og Dublin-forordningene, byrdefordeling og flyktningbarnas situasjon er typiske eksempler på de mange debattenes ulike innfallsvinkler.

Bedre byrdefordeling, solidaritet og samarbeid mellom de europeiske land har vært sentrale tema i debatten. Et mulig skille i debatten kan sies å ha gått mellom; 1) de som har fokusert på behovet for å fordele de tilstrømmende flyktningene på flere land og således avlaste de mest belastede middelhavslandene, 2) de som har ment at den felles innsatsen må konsentreres om å stoppe strømmen av flyktninger ved bedre grensekontroll og mer aktiv retur til transitt- og opprinnelsesland og 3) de som har tatt til orde for å styrke den humanitære hjelpen i nærområdene. Det må imidlertid sies at de fleste talere har lagt vekt på at innsatsen måtte styrkes langs flere linjer og at det ikke bare var én løsning.

Terror

2015 var et år med flere terroranslag i Europa. Dette satte også sitt preg på arbeidet i PACE. Et viktig budskap fra det store flertallet av medlemmene i PACE har hele tiden vært at terror er et angrep på grunnleggende demokratiske verdier. Det har blitt understreket at terror er helt uakseptabel og at det må bekjempes. PACE har i ulike resolusjoner oppfordret medlemsland, som ikke alt har gjort det, til å signere og ratifisere Council og Europe Convention on the Prevention of Terrorism og dennes tilleggsprotokoll. Samtidig har forsamlingen lagt vekt på at kampen mot terror ikke måtte gå på bekostning av ytringsfrihet, toleranse og respekt for andres meninger og at terror ikke bekjempes med sikkerhetstiltak alene. Forebygging og fokus på de underliggende årsakene som radikalisering, marginalisering og sosial ulikhet ville være viktige tiltak som måtte følge det stadig økende fokuset på ulike sikkerhetstiltak.

Aserbajdsjan

Aserbajdsjan hadde formannskapet i Europarådet fra mai til november 2014. Dette bragte den negative menneskerettighets- og demokratiutviklingen i landet høyt på agendaen i PACE. Det var særlig skuffende at regimet i løpet av denne perioden strammet inn og slo hardt ned på handlingsrommet til sivilt samfunn og menneskerettighetsforsvarere. Flere viktige og sentrale samarbeidspartnere til Europarådet ble i denne perioden fengslet. Utover høsten 2014 økte listen over politiske fanger til opp mot 100 navn. Situasjonen i Aserbajdsjan har på ulikt vis satt sitt preg på debattene i plenum og i komiteene. Det har likevel vist seg vanskelig å få vedtatt noen klare resolusjoner med kritikk av utviklingen. Under junisesjonen i 2015 ble det imidlertid vedtatt en resolusjon som, etter at flere endringsforslag ble vedtatt, gikk lenger enn rapportørens utgangspunkt ved at den klart fordømte utviklingen og krevde umiddelbar løslatelse av politiske fanger. Fokuset på utviklingen i Aserbajdsjan fortsatte utover høsten 2015 med observasjon av parlamentsvalget i oktober.

Delegasjonens arbeid 2014 og 2015

Delegasjonen har i 2014 og 2015 holdt et høyt aktivitetsnivå. Medlemmene har deltatt aktivt i en rekke ulike debatter, men særlig markert seg i debattene om migrasjon, Ukraina/Russland, og kampen mot terror, samt menneskerettighets- og demokratiutviklingen i Aserbajdsjan. Ifølge statistikk fra PACEs sekretariat rangerer den norske delegasjonen som nr. sju av 47 medlemmer når det gjelder deltakelse i sesjoner og som nr. tre når det gjelder deltakelse i voteringer. I tillegg har delegasjonen deltatt på flere valgobservasjonsoppdrag og på rapportørreiser. Delegasjonens medlemmer fikk i perioden tre rapportøroppdrag; Lise Christoffersen på Makedonia, Ingebjørg Amanda Godskesen på Tyrkia, og Kristin Ørmen Johnsen på tema; ‘The impact of European populations dynamics on migration policies’. Disse videreføres i 2016. Lise Christoffersen avsluttet sitt rapportøroppdrag på Moldova høsten 2015.

Delegasjonen har søkt å styrke sin kompetanse på migrasjon og flyktninger gjennom en studiereise til Roma og Sicilia, samt ved gjennomføring av et eget fagseminar med forsker Jørgen Carling fra PRIO og møte med Rederiforbundet.

Det har også vært viktig for delegasjonen å styrke samarbeidet med de nordiske og baltiske delegasjonene. Den norske delegasjonen tok gjennom en lunsj initiativ til jevnlige møter i den nordisk-baltiske krets, og det første ordinære nordisk-baltiske koordineringsmøtet fant sted under januarsesjonen i 2016.

Kontakten med sivilt samfunn hjemme, og andre lands diplomatiske tjenester, er både nyttig og viktig for delegasjonen når det gjelder arbeidet i Parlamentarikerforsamlingen. Delegasjonen har derfor gjennomført flere møter med sivilt samfunn og det diplomatiske miljøet i Oslo i løpet av 2014 og 2015.

Delegasjonens arbeid i 2016

Delegasjonen vil i 2016 fortsette å delta aktivt i PACEs arbeid både i plenumssesjoner, på komiténivå og gjennom rapportørskap og deltakelse på valgobservasjon. Fra januar 2016 er Morten Wold nestleder i Komiteen for juridiske saker og menneskerettigheter. Fra samme dato er Norge også medlem av Byrået, PACES nest øverste organ v/leder Ingjerd Schou, som da også vil være en av organisasjonens 20 visepresidenter.

Oslo, den 21. april 2016