3.1 Etablering av en ny nasjonal institusjon for menneskerettigheter og samlokalisering med Sivilombudsmannen

Ifølge innstillingen fra Stortingets presidentskap skal den nye nasjonale institusjonen samlokaliseres med, og ha en administrativ tilknytning til, Sivilombudsmannen. Presidentskapet har påpekt at dette for eksempel kan innebære felles administrative tjenester som regnskap, IKT, arkiv og resepsjon. En samlokalisering vil videre innebære at institusjonen får godt kjennskap til Sivilombudsmannens solide kompetanse på menneskerettsområdet og det sterke faglige miljøet der. Formålet er å «utnytte synergieffekten som en samlokalisering og administrativ tilknytning vil innebære».

Etter Paris-prinsippenes punkt B.3 er det et krav at den nasjonale institusjonen har «en infrastruktur som bidrar til en smidig gjennomføring av virksomheten, særlig tilstrekkelig finansiering». Videre heter det at formålet med finansieringen «bør være at institusjonen får egne ansatte og lokaler». I de tilhørende merknadene i SCAs «General Observations» uttales det at finansieringen bør være tilstrekkelig til at den nasjonale institusjonen kan oppfylle sitt mandat.

Det ovenfor siterte må bety at institusjonen ikke skal underlegges økonomisk styring som kan påvirke institusjonens uavhengighet. For å sikre uavhengigheten mener derfor arbeidsgruppen at det er en forutsetning at institusjonen er en egen juridisk enhet med eget organisasjonsnummer.

Arbeidsgruppen kan derimot ikke se at Paris-prinsippene er til hinder for at den nasjonale institusjonen får levert enkelte administrative tjenester fra Sivilombudsmannens kontor, for eksempel lønnsadministrasjon og resepsjonsbetjening. Dette kan sammenlignes med at institusjonen setter ut administrative oppgaver til andre eksterne tjenesteytere («outsourcing»), bortsett fra at det ikke gjennomføres anskaffelsesmessig konkurranse om de tjenestene som Sivilombudsmannen leverer. Det sentrale må være at institusjonen både faktisk og reelt fremstår som uavhengig. Tilknytningen til Sivilombudsmannen skal bare være av praktisk, administrativ art, og institusjonen vil ikke på noen måte være «underlagt» Sivilombudsmannen. Arbeidsgruppen kan derfor ikke se behov for at det legges noen føringer i lov eller instruks på hvordan samarbeidet med Sivilombudsmannen skal gjennomføres i praksis.

Det fremgår av innstillingen at presidentskapet er enig i «representantforslagets påpekning av at institusjonen må tilføres nødvendige ressurser og kapasitet for å kunne gjennomføre sine lovpålagte oppgaver tilfredsstillende». Presidentskapet har videre forutsatt at institusjonen gis et eget kapittel i statsbudsjettet. Dette er i samsvar med ICCs anbefalinger i Beograd-prinsippene om at bevilgningene til den nasjonale institusjonen skal fremgå av en separat budsjettlinje, og at den nasjonale institusjonen gis rådighet og kontroll over eget budsjett.

I statsbudsjettet for 2014 er det under kap. 100 post 71 avsatt vel 7 mill. kroner til SMRs oppgaver som nasjonal institusjon for menneskerettigheter i 2014.

I statsbudsjettet for 2015 (Prop 1 S (2014–2015) er det under kap. 45 post 1 avsatt 9,3 mill. kroner til Nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

Det er vanskelig å ha noen klar formening om de økonomiske konsekvensene ved reetableringen av den nasjonale institusjonen på lengre sikt. Arbeidsgruppen legger likevel til grunn at den bevilgningen som er foreslått, vil være tilstrekkelig for at institusjonen skal kunne fylle sitt mandat, og viser til at den nye institusjonens arbeidsoppgaver og arbeidsmetoder må utvikles over tid. Arbeidsgruppen legger også til grunn at de anslåtte kostnadene vil medføre at institusjonen kan tilføres noen flere årsverk sammenlignet med dagens SMR-NI. Det er også tatt hensyn til at institusjonen vil måtte leie lokaler og kjøpe inn administrative tjenester. Den administrative tilknytningen til Sivilombudsmannen vil gjøre driften av ny institusjon mer kostnadseffektiv.

For øvrig mener arbeidsgruppen at det bør overlates til direktøren av den nye institusjonen i samarbeid med Sivilombudsmannen å vurdere hvordan samlokaliseringen best kan gjennomføres i praksis.

Presidentskapet har i innstillingen pekt på at det i forbindelse med utredningen av ny lov må ses på muligheten for at den nasjonale institusjonen kan ha inntektsgivende arbeid.

Arbeidsgruppen har merket seg at den danske loven åpner for at den danske nasjonale institusjonen kan ha inntektsgivende arbeid og blant annet bedrive tilskuddsfinansiert forskningsvirksomhet. Arbeidsgruppen har for sin del kommet frem til at den norske nasjonale institusjonen ikke bør kunne drive med oppdragsforskning eller yte konsulentbistand. Etter arbeidsgruppens syn vil slik inntektsbringende arbeid fra et organ som er organisatorisk underlagt Stortinget, stå i et motsetningsforhold til hva som ellers er Stortingets rolle som lovgiver, kontrollerende og bevilgende myndighet. Åpnes det for at den nasjonale institusjonen kan bedrive inntektsbringende arbeid, kan det videre oppstå en diskusjon om den nasjonale institusjonen er et slags «ombud» for spesielle grupper, ved at de organisasjonene som har midler til det, kan «bestille» rapporter fra den nasjonale institusjonen, og dermed indirekte legge føringer på den nasjonale institusjonens prioriteringer. Det forhold at institusjonen ikke kan ha inntektsgivende arbeid, vil dermed etter arbeidsgruppens syn styrke institusjonens uavhengighet. Dette er for øvrig også i samsvar med nyere anbefalinger fra SCA, hvor det heter at staten bør tilstrebe å gi de nasjonale institusjonene tilstrekkelig finansiering.

3.2 Avviklingen av dagens nasjonale institusjon for menneskerettigheter ved Senteret for menneskerettigheter

Presidentskapet har forutsatt i innstillingen at någjeldende nasjonal institusjon ved Senter for menneskerettigheter skal avvikles på en korrekt måte, og at de personalmessige og arbeidsrettslige forhold ved institusjonen bør avklares i forbindelse med utredningen av lovgrunnlaget for den nye nasjonale institusjonen.

Arbeidsgruppen viser til at Stortingets administrasjon og ledelsen ved Universitetet i Oslo nå har inngått en avtale om overføring av Nasjonal institusjon for menneskerettigheter og dets ansatte til Stortinget. I den forbindelse er det forutsatt at ny institusjon i praksis vil kunne etableres fra 1. juli 2015.