8. Presidiet, utvalgene og kontroll-komiteen
- 8.1 Presidiet
- 8.2 Næringsutvalget
- 8.3 Miljø- og naturressursutvalget
- 8.4 Kultur- og utdanningsutvalget
- 8.5 Velferdsutvalget
- 8.6 Medborgerutvalget
- 8.7 Kontrollkomiteen
Presidiet består av 13 medlemmer fordelt mellom de nordiske partigrupper i Nordisk råd, samtidig som alle land er representert. Presidiet behandler de overgripende politiske saker, den generelle retning og utvikling av rådets virksomhet samt har ansvaret for at rådets virksomhet er i takt med virksomheten i de nasjonale parlamentene. Presidiet er ansvarlig for kontakten med andre internasjonale organisasjoner. Presidiet behandler saker som berører utenriks- og forsvarspolitikk samt samfunnssikkerhet. Presidiet behandler også budsjettet for Nordisk ministerråd.
Norge var representert i presidiet 2013 ved Marit Nybakk (Nordisk råds president) og – etter valget – Michael Tetzschner (visepresident). Rigmor Andersen Eide var også innvalgt til presidiet i 2013.
Valgene ved Nordisk råds sesjon i Oslo november 2013 resulterte i at Marit Nybakk og Michael Tetzschner fortsatte som medlemmer av presidiet i 2014.
I annet halvår 2013 og 1. halvår 2014 har presidiet holdt 6 møter. Ved møtet 23.–24. september 2013 på Færøyene besluttet presidiet å be de nasjonale delegasjonene om en nivåhøyning av deres bidrag til Nordisk råd med sammenlagt 3 MDKK. Norges andel av dette er beregnet til vel 900 000 DKK. Man besluttet vider å erstatte papirutgaven av Nordisk råds årlige protokoller og saksdokumenter fra sesjonen med en elektronisk versjon. Presidiet noterte også det økende samarbeid om samfunnssikkerhet, og besluttet å innby den svenske forsvarsminister til å redegjøre for Haga II-erklæringen på sesjonen.
En delegasjon fra presidiet ledet av Nordisk råds president, Marit Nybakk, besøkte i september utenrikskomiteen i det polske senatet i Warszawa. Besøket kom i stand på polsk initiativ, og diskusjonene handlet i hovedsak om utviklingen av Østersjøområdet og EUs naboland i øst.
Når presidiet diskuterte hvilke former det utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet best kunne drives i, kom man fram til at formelle ministerråd etter modellen fra Nordisk ministerråd ikke var formålstjenlig. Det var likevel viktig å få til en parlamentarisk forankring av samarbeidet. Etter kontakt med NORDEFCOs formannskap, Finlands forsvarsminister Carl Haglund, arrangerte presidiet en rundebordskonferanse den 30. september i Helsingfors om det forsvarspolitiske samarbeidet. Utover presidiets medlemmer og forsvarsministrene ble lederne i de nasjonale parlamentenes forsvarskomiteer innbudt, samt et mindre antall eksperter. Det planlegges en tilsvarende rundebordskonferanse i Oslo i oktober 2014.
I forbindelse med sesjonen hadde presidiet et møte med de nordiske statsministrene, de nordiske utenriksministrene, de nordiske samarbeidsministrene og møte med russiske parlamentarikere som gjestet sesjonen.
I presidiets møte med de nordiske utenriksministrene ble gjennomføringen av Stoltenberg-rapportens forslag diskutert, sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid ble berørt og nordisk ambassadesamarbeid, herunder samlokalisering, ble drøftet. Det ble dess-uten diskusjon om nordiske kontakter og samarbeid med Hviterussland og Russland.
Presidiet hadde også et møte med Vestnordisk råds presidium. Man diskuterte muligheten for å se en bedre samordning av temakonferansene i Nordisk råd og de spørsmål som Vestnordisk råd hadde på sine konferanser.
I tilknytning til sesjonen hadde presidiet et møte med representanter fra Russlands parlaments Statsduma og Føderasjonsrådet samt fra Parliamentary Association of Northwest Russia. Kommende felles aktiviteter ble drøftet. Fra begge sider var man tilfreds med de planlagte møter og studieprogrammer. Fra Nordisk råds side ble det uttrykt bekymring over den demokratiske utvikling i Russland, og fengslingen av Greenpeace-aktivister ble kritisert.
De nordiske parlamentspresidentene deltok under sesjonen, og den 30. oktober var det et møte mellom presidenten i Nordisk råd og de nordiske parlamentspresidentene. Parlamentspresidentene ga uttrykk for at de fellesparlamentariske debatter, som har vært avviklet på Nordisk råds initiativ i 2012 og 2013, har vært gode, og ga støtte til flere slike debatter.
Presidiets desembermøte ble avholdt i Vilnius, og det ble redegjort spesielt for Litauens formannskap i EU. Nordisk råds president, Marit Nybakk, orienterte fra baltisk forsamlings sesjon og fra sin deltakelse i PACE-møtet den 22. november i Wien. Hun sa at Europarådets parlamentarikere var opptatt av å samarbeide med andre regionale organisasjoner. Arktiske spørsmål, trafficking, og ikke minst forholdet til Hviterussland hadde preget debattene.
Det årlige toppmøtet mellom presidiene i Nordisk råd og baltisk forsamling fant sted i tilknytning til presidiemøtet 22. januar 2014 i København. På møtet ble det framlagt en plan for samarbeidet med baltisk forsamling for perioden 2014–2015, som i det etterfølgende presidiemøte ble godkjent. En felles uttalelse mot bruk av vold i konfliktene i Ukraina ble undertegnet av begge presidentene.
På presidiemøtet ble Nordisk råds kontakt med EU diskutert, og sekretariatet fikk i oppdrag å utarbeide en handlingsplan for nye EU-initiativer.
Den politiske situasjonen i Europa i lys av krisen i Ukraina medførte at Nordisk råds president og visepresident på kort varsel foretok en reise til de baltiske parlamentene, samt de to kamrene i Polens parlament. På presidiets møte 8. april i Akureyri ble situasjonen i Ukraina diskutert, og det ble besluttet å holde en særskilt aktualitetsdebatt under rådets temasesjon samme dag. Sesjonen vedtok en resolusjon, som er vedlagt denne rapport.
På presidiemøtet ble ellers reformarbeidet i Nordisk råd, ny budsjettprosess, samarbeid med Visegrad-landene og med Russland diskutert.
Nordisk råds fellesbudsjett i 2014 er på 30 660 000 danske kroner. Nivået er uendret fra 1996. Landenes betalingsandel bestemmes etter en særskilt fordelingsnøkkel som baserer seg på landenes andel av den samlede bruttonasjonalinntekt for de nordiske land. Fordelingsnøkkelen utarbeides av de nordiske lands finansdepartement. Stortingets andel i 2014 er på 30,6 pst. (opp fra 29,3 pst. i 2013). Andelen for 2015 blir 31,5 pst. Rådets felles sekretariat er i København og har om lag 20 ansatte. Britt Bohlin fra Sverige er direktør for sekretariatet.
Presidiet har ansvaret for samordningen av Nordisk råds behandling av Nordisk ministerråds budsjettforslag og for ministerrådets planer for det nordiske samarbeidet. Ministerrådet besluttet å redusere budsjettet med 5 pst. fra 2013 til 2014. Presidiet har nedsatt en budsjettgruppe med ett medlem fra hver av rådets fem partigrupper. Leder er Michael Tetzschner (Konservative gruppe). Land som ikke blir representert gjennom partigruppene, kan delta med observatør.
Presidiet har utsett Kimmo Sasi fra Finland som rapportør for Hviterussland og Baltisk forsamling.
Presidiet har utsett Åsa Torstensson fra Sverige som rapportør for kontaktene med Vestnordisk råd.
Presidiet har utsett Marit Nybakk som sikkerhetspolitisk rapportør.
Bertel Haarder (Danmark) ble utsett som rapportør for grensehinderarbeidet og som EU-rapportør, Høgni Hoydal (Færøyene) som ungdomskontakt og Helgi Hjörvar som observatør i Arktisk parlamentarisk komité.
Nordisk råd har tette kontakter med Nordens nærområder gjennom observatørskap i Arktisk parlamentarisk komité, deltakelse i Østersjøområdets parlamentarikerkomité, tett samarbeid med Baltisk forsamling, koordinerende rolle i Barents parlamentariske samarbeid, nært samarbeid med Parliamentary Association of North-West Russia (PANWR) samt kontakter med Russlands parlaments Statsduma og Føderasjonsråd.
Rådet har dessuten gode kontakter med Europaparlamentet og BeNeLux interparlamentariske forsamling.
Presidiet har i samråd med Baltisk forsamling i 2007 innledet en dialog med parlamentet i Minsk og med hviterussiske partier som ikke er representert i parlamentet. Det seneste seminaret i denne dialogen ble holdt i Minsk i mars 2010. Arrestasjonen av politiske opposisjonelle i etterkant av presidentvalget i Hviterussland 19. desember 2010, førte til at presidiet la kontaktene med Hviterussland på is. Derimot har presidiet fortsatt å holde kontakt med opposisjonen. Presidiet sammen med Baltisk forsamling arrangerte i oktober 2011, i november 2012 og september 2013 seminarer i Vilnius, Litauen, med politikere fra opposisjonspartier og fra frivillige organisasjoner. Neste seminar finner sted 15. oktober 2014 i Vilnius.
Nordisk råds næringsutvalg har ansvar for spørsmål som gjelder generelle rammebetingelser for økonomi og produksjon, næringspolitikk, indre marked, handel, fri bevegelighet, grensehindringer, regional- og strukturstøtte, sysselsetting og arbeidsmarked, arbeidsmiljø, infrastruktur og kommunikasjoner, forskning, samt IT. Norske medlemmer av utvalget er Ruth Mari Grung (A), Gunnvor Eldegard (A), Heidi Nordby Lunde (H), Sivert Bjørnstad (FrP), Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Per Olaf Lundteigen (Sp).
Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden, og på dagsordenen har stått spørsmål knyttet til infrastruktur og transport, grensehindringer for næringslivet, Norden som turistdestinasjon, innovasjon og forsk-ning, og fornybar energi og energieffektivisering.
Næringsutvalget gjennomførte i juni 2014 et studiebesøk til Strømstad-Svinesundsområdet, med fokus på grensehindringer for næringslivet og samarbeid over riksgrensen, arbeidskraftens mobilitet og det svensk-norske tollsamarbeidet.
Miljø- og naturressursutvalget har ansvaret for saker som angår miljø, jord- og skogbruk, fiske, energi og bærekraftig utvikling. Norske medlemmer i utvalget er Øyvind Halleraker (H) og Per-Rune Henriksen (A).
Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden, og har behandlet temaer som:
Klima – nordisk politikk i det globale klimaarbeidet, oppfølging av Rio+20.
Fiskeri, herunder reformen av EUs fiskeripolitikk og konflikten om makrellfiske.
Tiltak for å styrke nordisk transportsamarbeid om infrastruktur og miljø i samarbeid med Næringsutvalget.
Energieffektivitet, fornybar energi og energiforsk-ning i samarbeid med Næringsutvalget.
Farlige kjemikalier.
Sertifisering av bærekraftige turistdestinasjoner.
Nordområdenes miljøproblemer herunder miljøvern og olje- og gassutvinning i de arktiske områder samt konsekvensene av øket skipsfart i områdene.
Østersjøens miljøproblemer, herunder svoveldirektivet og sjøtransport.
Nordisk pantesystem for drikkevareemballasje i samarbeid med Medborger- og forbrukerutvalget og Næringsutvalget.
Miljø- og naturressursutvalget gjennomførte i juni 2014 et studiebesøk til Lofoten hvor tema som sertifisering av bærekraftige turistdestinasjoner sto på programmet.
Nordisk råds kultur- og utdanningsutvalg behandler spørsmål og utvikler politiske tiltak innenfor områdene kultur og utdanning, herunder saker om språksamarbeid, nye medier, kompetanseutvikling og innovasjon i utdanningene. Norske medlemmer i utvalget er Jorodd Asphjell (A) (leder fra 1. januar 2014), Svein Harberg (H), Ingebjørg Godskesen (FrP) og Rigmor Andersen Eide (KrF).
Utvalget har hatt 5 møter i denne perioden. Aktuelle tema på dagsordenen har vært friluftsliv, idrett, fysisk aktivitet blant barn og unge, kultur i skolen og ulovlig nedlastning. Fokus på friluftsliv har vært særlig viktig i og med at 2015 markerer nordisk friluftsår.
Utvalget arrangerte sitt sommermøte i Oslo i juni 2014. Hovedtema var friluftsliv, da med særlig vekt på det urbane perspektiv. I den forbindelse inkluderte sommermøtet en tur i Oslomarka og besøk på Holmenkollen idrettsanlegg. I tillegg fikk utvalgsmedlemmene foredrag om norsk og nordisk matkultur og arkitektur, blant annet i regi av Frognerseteren restaurant og Holmenkollen kapell. Utvalget ble også tatt imot på Skimuseet av direktør Karin Berg. Andre sentrale tema for sommermøtet var ulovlig nedlastning, kultur i skolen, nordisk idrettssamarbeid og et bokprosjekt rettet mot innvandrere. Eksterne innledere var Per Ingvar Haukeland fra Telemarksforsk-ning, Marianne Skjulhaug fra Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Ragnar Bjerkreim fra Norsk forening for komponister og tekstforfattere, i tillegg til direktørene for nasjonalbibliotekene i Norge og Danmark, hhv. Marit Vestlie og Flemming Munch.
Hovedtema for Velferdsutvalget i 2014 er: «Velferdstjenester i distriktene». Dette følger hovedtemaet fra 2013:«Sosial investering i Norden: Hvilke tiltak hjelper unge arbeidsledige, med fokus på nytenkning og gode eksempler fra offentlig, frivillig og privat sektor».
Etter stortingsvalget i september 2013 har Sonja Mandt (A) og Bente Stein Mathisen (H) vært norske medlemmer av Velferdsutvalget. Utvalgets leder gjennom flere år, Siv Friđleifsdóttir fra Island, har gitt seg i politikken, og ny leder er Anders Andersson fra Sverige.
På utvalgets arbeidsfelt er det særlig rapporten fra den tidligere svenske ministeren og parlamentarikeren Bo Könberg som har preget samarbeidet. Könberg overleverte sin rapport «Det framtida nordiska hälsosamarbetet» til de nordiske helseministrene den 11. juni 2014 med 14 forslag til et tettere nordisk samarbeid på feltet. Utvalget møtte Könberg i forbindelse med Nordisk råds utvalgsmøte i København i januar 2014. Oppfølging av forslagene i rapporten er ventet å prege arbeidet også i tiden fremover.
Nordisk råds medborger- og forbrukerutvalg ledes av Annicka Engblom (M), Sverige. Norske medlemmer er Knut Storberget (A), Kristian Norheim (FrP), Tina Bru (H) og André N. Skjelstad (V). Utvalget forbereder spørsmål innen statsborger- og forbrukerrettigheter, samt overordnede spørsmål for dette området vedrørende demokrati, menneskerettigheter, likestilling, m.m. Utvalget har i andre halvår 2013 til første halvår 2013 hatt fem møter. På dagsordenen har utvalget hatt spørsmål angående fortolkning av nordisk konvensjon for sosiale tjenester, den nordiske skatteavtalen, styrking av barn og unges rettigheter i det nordiske samarbeidet, likestilling i nordiske skoler og barnehager, fokus på basale menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter hos nordiske merkevareprodusenter i lavkostland. I juni arrangerte utvalget konferansen «Hvordan sikre forbrukerne en giftfri hverdag», sammen med Forbrukerrådet i Norge og Danmark.
Kontrollkomiteens oppgaver er å utøve den parlamentariske kontrollen over den virksomheten som finansieres over Nordisk ministerråds budsjett, inklusive de nordiske institusjonene, utføre særskilte kontrolloppgaver, kontrollere og godkjenne årsberetninger og revisjonsberetninger. Norsk medlem av komiteen har i perioden vært Sonja Mandt (A). Fra 1. januar 2012 har hun ledet komiteens arbeid.
En viktig oppgave for komiteen er å granske den danske riksrevisjonens beretninger over Nordisk ministerråds, Nordisk råds og Nordisk kulturfonds regnskaper. Kontrollkomiteen har kunnet konstatere at Riksrevisjonen ikke har hatt vesentlige merknader til regnskapene.
Utover den årlige gjennomgangen av revisjonsrapporten og de respektive årsregnskaper har kontrollkomiteen i 2013–2014 forsøkt å gjennomføre sitt mandat og se på følgende forhold: rolle- og ansvarsfordeling i nordisk samarbeid mellom den enkelte institusjons styre, Nordisk ministerråd og NMRs generalsekretær, formål, drift og finansering av de nordiske kulturhusene, registrering og tilgang til informasjon om prosjekter som finansieres med Nordisk ministerråds budsjett, åtteårsregelen for ansatte og driften av institusjonene.
Kontrollkomiteen har også i denne perioden fortsatt på den systematiske gjennomgang av de nordiske institusjoner og samarbeidsorganer med sikte på å få innblikk i hvordan de skaper nordisk nytte. Rent generelt har komiteen gjennom disse besøkene fått et positivt bilde av virksomheten. Men besøkene har også gitt grunnlag for kritiske merknader eller observasjoner som komiteen mener at vedkommende institusjon med fordel bør se på.