6.1 Nordisk toppmøte – «Visjoner for det fremtidige nordiske samarbeidet»

Visjonen for nordisk samarbeid stod øverst på agendaen for Nordisk råds toppmøte som ble holdt i Oslo den 29. oktober 2013, der de nordiske statsministrene var til stede.

Nordisk råds president Marit Nybakk åpnet debatten. Hun begynte med å understreke hvor viktig rolle region Norden spiller i Europa, blant annet ved å være en premissleverandør i det europeiske samarbeidet. Hun viste også til at Norden er verdens 10. største økonomi.

Visjonen bygger på våre verdier og vår samfunnsmodell, som legger til grunn utgangspunktet for diskusjonen videre, understreket hun. Nordisk råds interesse ligger i at politikerne skal sikre den nordiske samfunnsmodellen for samfunnsutviklingen, slik at den blir værende robust og bærekraftig. Nordisk råd, norske formannskap og det svenske ministerrådsformannskapet finner det viktig å ha velferd og samfunnsutvikling på dagsordenen i år. Videre er ungdomsarbeidsledigheten en viktig del av denne debatten, et tema som det ble avholdt et seminar om i Stockholm den 16. mai.

Under møtet i Det europeiske råd som fant sted de siste dagene, var temaene som ble drøftet kanskje de viktigste man finner på den politiske dagsordenen. Disse temaene er ikke bare aktuelle i Norden, men også i Europa. Gjenstand for drøftelse under møtet var blant annet vekst, utvikling, sysselsetting, og å sikre arbeid for den oppvoksende generasjonen.

Utviklingen i de sørligste delene av Europa er bekymringsfull, da ungdommene dropper ut av skoler og universiteter og dermed risikerer å bli arbeidsledige. Denne utfordringen er felles, både i Norden og i Europa.

Miljø og klima er et tema som garantert blir viktigere innenfor nordisk samarbeid. De arktiske områder faller ikke inn under Nordisk råds ansvarsområde, og er underlagt Arktisk råds (den arktiske parlamentariske komité) ansva, men issmelting, nye seilingsruter, endrede levekår og livsvilkår for utsatte folkegrupper, berører hele Nordkalotten. Dette må derfor sees på i fellesskap. Følgene av disse utford-ringene blir klarere ved å stille spørsmål om hva miljøkonsekvensene er, eller hvordan de berører dagliglivet til urbefolkningen i de arktiske områdene.

6.2 Ministerrådets formannskapsprogram, generaldebatt og budsjett 2014

Grokraft – livskraft er overskriften på Islands formannskapsprogram for Nordisk ministerråd i 2014, og ble presentert av den islandske statsminister Sigmundur Daviđ Gunnlaugsson.

Han redegjorde for tre islandske formannskapsinitiativer: Med Nordisk bioøkonomi vil man finne metoder til at utnytte de biologiske ressurser bedre, uansett om de stammer fra luft-, land- eller vannmiljø. Biomasse er en uutnyttet ressurs, som fremtidens økonomier vil bli basert på, uttalte statsministeren.

I dag går enorme biologiske verdier til spille på losseplasser rundt omkring i verden med derav følgende miljøbelastning. FAO – FNs organisasjon for mat, landbruk og fiskeri – estimerer at en tredjedel av verdens matvareproduksjon ender som avfall, samtidig med at millioner av mennesker sulter. Dette må endres. Det er i høy grad oppfinnsomhet og innovativ tankegang i Norden, hvilket er en forutsetning for å bane veien for bioøkonomien og komme helt i front på området.

Statsminister Sigmundur Daviđ Gunnlaugsson minnet om at Norden har de basale ressurser: skogen, metaller, fisk og energi. Men kraften kommer likevel fra borgerne i de nordiske land, som skaper verdier og velferd med sin kreativitet og talent. Vi har et høyt utdanningsnivå og likeledes stor sosial sikkerhet. Men generell velferd av det slag vi har i Norden, er ikke en selvfølge, og det er viktig å skape forutsetningene, så den kan bli holdbar på lengre sikt, uttalte statsministeren. Med formannskapsprosjektet Nordisk velferdsvakt vil Island belyse den nordiske velferdsstatens motstandskraft og dens evne til å reagere prompte på kriser, når de inntreffer med kort varsel.

Kreative næringer har en viktig rolle i Nordens ervervsliv og økonomi. Kreativiteten og idérikdommen hos de mennesker som arbeider i forskjellige næringer på dette område, er en unik ressurs i Norden. Det er viktig å skape en ramme for disse næringer, så de kan blomstre. Med prosjektet Nordisk playlist vil Island fremme eksport av nordisk musikk. Statsministeren la til at det er ingen grund til å tro at prosjektet ikke fortsetter ved egen kraft når støtten til det opphører.

I generaldebatten uttalte Nordisk råds president, Marit Nybakk, at Nordisk råd ser fram til den moderniseringen og gjennomgangen som ministerrådet nå har varslet som en del av det visjonsarbeidet som ble nevnt av samarbeidsministeren. Det betyr en gjennomgang av nordiske institusjoner og prosjekter, men ikke minst en gjennomgang av beslutningsprosessen fra Nordisk råds vedtak og uttalelser til den enkelte minister og det enkelte ministerråd. Dette for å få en raskere behandling og en større gjennomslagskraft for de vedtakene som fattes. Så skal rådet selvfølgelig ta sitt ansvar når det gjelder å være mer presis i sine uttalelser.

En av hovedsakene for det norske formannskapet i Nordisk råd i 2013 har vært å sikre at den nordiske modellen for samfunnsutvikling forblir robust og bærekraftig. Det har også vært sammenfallende med det svenske formannskapet i ministerrådet. Det betyr at vi sikrer, men samtidig drøfter, hvordan vi skal utvikle de universelle rettighetene våre og sikre høy sysselsetting i et hav av arbeidsledighet i Europa, at vi fortsatt viderefører likestilling mellom kvinner og menn, og at vi har et aktivt trepartssamarbeid i arbeidslivet, uttalte Nybakk.

For oss er det viktig at det kommer konkrete handlingsplaner og initiativ. Det samme gjelder selvfølgelig for grensehinder, hvor det nå blir en omorganisering.

Til slutt påpekte Nybakk at forsvarssamarbeidet og samarbeid om beredskap og sikkerhet har stått i fokus for Nordisk råds arbeid i 2013. Det vil vi videreføre. Nordisk råd har begynt å sikre en mer aktiv parlamentarisk forankring, og det regner jeg også med blir fulgt opp i 2014, sa Nybakk.

Som formann for Nordisk råds Budsjettgruppe la Bertel Haarder ikke skjul på at budsjettbehandlingen hadde vært en vanskelig prosess. Budsjettet er redusert, men det er igangsatt en rekke prosesser, som kan føre til en konsentrasjon av de nordiske innsatser på områder med nordisk merverdi. Han fremførte det budskap til ministerrådet at det er viktig at Nordisk råd, blir dratt inn meget tidlig i prosessen for neste års budsjettarbeid, og det er viktig at budsjettet blir oversiktlig, så det er mulig å se hvilke valgmuligheter man har.

6.3 Velferd og mangfold

Eyglo Hardardottir fra Island presenterte Nordisk ministerråds nye strategi for samarbeid på sosial- og helseområdet. Strategien har fire mål: sosial trygghet gjennom et inkluderende arbeidsmarked, forebygging av blant annet livsstilssykdommer, bedre kvalitet gjennom samarbeid og erfaringsutveksling, samt å fremme innovasjon og forskning. På bakgrunn av strategien skal det utarbeides årlige handlingsplaner fra Nordisk ministerråd.

Leder av Velferdsutvalget og utvalgets talsperson Anders Andersson, Sverige, fremholdt viktigheten av forebyggende arbeid, innsatser for barn og unge og satsing på sosial investering.

Rigmor Andersen Eide (KrF), Midtengruppens talsperson i saken, gav sin støtte til velferdsutvalgets forslag omkring forebyggende tiltak på helseområdet og arbeid med barn og unge. Andersen Eide støttet videre et tettere nordisk samarbeid på rus- og tobakksfeltet.

Elisabeth Björnsdotter Rahm, Sverige, presenterte utvalgsforslaget om sosial investering i Norden som omhandler tiltak for å få unge som har falt utenfor arbeidsmarkedet, inn igjen.

Representanten Helgi Abrahamsen fra Færøyene var velferdsutvalgets talsperson på forslaget om tettere nordisk samarbeid på kreftområdet. Forslaget tar til orde for et tettere samarbeid ved behandlingen av kreft og samarbeid mellom de nordiske kreftforeningene.

Den svenske samarbeidsministeren Eva Björling redegjorde etter dette for initiativer til bekjempelse av ungdomsarbeidsledighet. Ministeren slo fast at problemet med ungdomsledighet i Norden er stort og alvorlig, og at de nordiske landene må jobbe sammen. Den 16. mai 2013 ble det holdt et toppmøte om temaet med de nordiske statsministerne og arbeidsmarkedsministeren som deltakere. De gode eksemplene på hvordan arbeidsgivere har arbeidet for å inkludere unge i arbeidslivet er løftet frem i en rapport.

Michael Tetzschner (H) understreket som talsperson for den konservative gruppen at velferdsordningene ikke må bli så gode at de utilsiktet lokker unge med lav lønn til et liv på sosiale ordninger. Etter innlegget ble det en replikkveksling mellom Christian Juell fra Danmark, talsperson for den venstre-sosialistiske grønne gruppen, og Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

Eyglo Hardardottir, Island, redegjorde for programmet om en bærekraftig nordisk velferd 2013–2015. Det handler om hvordan vi skal sikre at de nordiske landene fremdeles er verdens beste land å bo i i fremtiden. Nye løsninger og tettere samarbeid i velferdssektoren, innenfor utdanning, arbeidsmarkedet og på helse- og sosialområdet er i fokus.

Maria Arnholm fra Sverige redegjorde for likestillingsarbeidet i Nordisk ministerråd.

Bjørt Samuelsen fra Færøyene presenterte så forslaget om en strategi for å få kvinner til å flytte til distriktene og de selvstyrte områdene (A 1579/medborger). I debatten om forslaget tok representanten Per Olaf Lundteigen (SP) ordet til støtte for forslaget.

Eyglo Hardardottir, Island, presenterte den nye organiseringen av arbeidet for personer med funksjonshemninger. Nordisk Handikappolitisk Råd er lagt ned, og et nytt råd er i ferd med å etableres. Rådet skal sortere under sosial- og helseministrene og samarbeide med Nordens Velferdssenter. Den nye ordningen skal evalueres om 2 år.

Til slutt i debatten under dette punktet presenterte Eyglo Hardardottir, Island, nedleggelsen av «Nordic School of Public Health». Den ble vedtatt nedlagt i juni 2013 og skal stenge 1. januar 2015, da de nordiske landene nå har liknende utdannelse nasjonalt.

Som velferdsutvalgets talsperson fremholdt Sonja Mandt (A) at utvalget ikke ville uttale seg om saken da de ikke var blitt involvert i prosessen tidligere, før skolen var besluttet nedlagt.

Sonja Mandt uttrykte så støtte til å samlokalisere Nordens Velferdssenter i Danmark med Nordens Velferdssenter i Sverige.

6.4 Samarbeidsministrenes spørretime

Michael Tetzschner stilte spørsmål til den danske samarbeidsministeren om hvordan man har maktet å få frem en kriseforståelse i Danmark som gjør at innbyggerne aksepterer omlegginger av velferdsordninger, for å gjøre dem mer økonomisk bærekraftig. Tetzschner nevnte som eksempler innstramminger i kontanthjelpen til yngre og arbeidsdyktige personer og at man har knyttet studieunderstøttelsen mer opp til fremdrift og også til avslutning av studiene.

Den norske samarbeidsministeren Elisabet Aspaker svarte på spørsmål fra Færøyene om Norge støttet EUs boikott av landet pga. fiskerikonflikten mellom Færøyene og EU. Aspaker svarte at dette er en veldig lite ønskelig situasjon. Derfor jobber Norge nå intenst med forhandlinger for å finne fram til gode og akseptable løsninger.

Sonja Mandt spurte lederen for ministerrådet, den svenske samarbeidsministeren, om hva ministerrådet vil gjøre for følge opp på nordiske vedtak fra 2010 om å etablere et felles register for autorisert helsepersonell i Norden.

Den norske samarbeidsministeren fikk spørsmål fra et finsk medlem om hvordan den nye norske regjeringen vil utvikle utdanningspolitikken i Norge, og hvilken prioritet man vil gi det nordiske forsk-ningssamarbeidet. Elisabeth Aspaker understreket at kunnskap er grunnleggende for velferd, kunnskap er grunnleggende for å hindre utstøting fra samfunns- og arbeidsliv, og derfor kommer dette til å være høyt prioritert i regjeringen. Videre at Norge skal se at det også på det nordiske plan er mye inspirasjon å hente, det er mye å hente på at vi deler mer kunnskap. Kunnskap er jo faktisk den eneste ressursen det blir mer av om vi deler den, uttalte Aspaker.

6.5 Debatt om internasjonalt samarbeid

Det utenrikspolitiske samarbeidet

Sveriges utenriksminister Carl Bildt redegjorde på vegne av de nordiske utenriksministerne for Nordisk ministerråds arbeid på det utenrikspolitiske området. Han konstaterte at det har skjedd en betydningsfull utvikling og fordypning av samarbeidet, ikke minst med inspirasjon fra den viktige rapporten som Thorvald Stoltenberg la fram i 2009, på oppdrag fra de nordiske utenriksministrene. Vårt engasjement for omverdenen begynner i våre nærområder, sa Bildt og framhevet blant flere eksempler at fra 2014 deltar Sverige og Finland for første gang i øvelser sammen med Norge og Danmark, i samband med NATOs luftovervåkning over Island.

Ambisjonene og samarbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap er styrket og utvidet. De nordiske landenes ulike bidrag i internasjonal sammenheng (FN-oppdrag) samt samkjøring av ambassaderessurser ble også berørt. Nordisk samarbeid i forbindelse med Afghanistan og den arabiske våren har vært tett. De nordiske landene har et sterkt engasjement i de fire regionale rådene i Nord-Europa og innenfor Den nordlige dimensjon. Utenriksministrene la også vekt på samarbeid i Arktisk Råd.

Utenriksminister Børge Brende sa i sitt innlegg at gjennomføringen av luftovervåkingsprogrammet på Island viser den fulle dynamikken i det nordiske samarbeidet. Det er en milepæl i nordisk sikkerhetspolitikk og militært samarbeid. Det nordiske samarbeidet på materiellsiden viser hvordan vi sammen kan utnytte ressursene bedre og jobbe smartere. Styrket nordisk samarbeid i sikkerhetspolitikken underbygger og supplerer FN, NATO og EU. Det er til alles fordel, selv om vi har ulike tilknytningsformer til EU og NATO.

Utenriksminister Brende viste også til at man har fått på plass et nordisk gradert kommunikasjonsnettverk og et samarbeid mellom nordiske fagmyndigheter om digital sikkerhet. Det er et godt eksempel på hvordan vi kan trekke veksler på hverandres kunnskap og teknologi.

Den norske utenriksministeren tok også opp den humanitære katastrofen som krigen i Syria har ført til, og derpå medfølgende destabilisering av en region som allerede har store og grunnleggende utfordringer, bl.a. konflikten mellom Israel og Palestina. Nordisk koordinering, nordisk samhandel, og en nordisk røst på områder hvor vi har en felles politikk, teller internasjonalt og blir lagt merke til. Norden er opptatt av verdier, menneskerettigheter og viktige prinsipper som bør styre oss i den krevende utenrikspolitiske situasjonen vi står midt oppe i, avsluttet Børge Brende.

Michael Tetzschner bemerket i sitt innlegg at det er mulig å gjøre mer ut av det nordiske samarbeidet, men man må også være klar over når det virkelig forplikter, og når det er et interessedrevet og frivillig fellesskap. Det er nemlig to vidt forskjellige måter å drive samarbeidet på, og man må ikke skape uklarhet om våre alliansegarantier ved å snakke om eventuelle kryssgarantier i Norden.

Forsvars- og sikkerhetspolitikk

Den finske forsvarsminister Carl Haglund redegjorde for framdriften i det nordiske forsvarssamarbeidet, som i dag går under navnet NORDEFCO. Han minnet om at det ikke er et selvstendig forsvarspolitisk alternativ, men kompletterer andre forsvarspolitiske arrangementer.

Det er imidlertid et vellykket eksempel på hvordan det såkalte «smart defence»-konseptet kan virkeliggjøres. Det tas konkrete skritt for å forsterke dialogen mellom det regionale, europeiske og endog det transatlantiske nivået, når man samler forsvarsministre fra Norden, de baltiske land og de såkalte Northern Group-landene til et fellesmøte i desember 2013 i Helsingfors.

Et smart forsvarssamarbeid er bare bra når vi lykkes med å få til et dypere samarbeid og dele på ansvar og oppgaver. Det gir økt effektivitet og sparer kostnader, uttalte Haglund. Han opplyste at de nordiske forsvarsministrene har etablert en femårig øvingsplan for alle forsvarsgrener, der også de baltiske land involveres.

De nordiske forsvarsministrene vil på sitt desembermøte utarbeide en visjon for det nordiske forsvarssamarbeidets utvikling og framtid. Den finske forsvarsministeren så for seg en enda mer sammensveiset region, som har forpliktet seg til å koordinere tiltak, kapasiteter og virksomhet.

I sitt innlegg opplyste Marit Nybakk om at presidiet i Nordisk råd den 30. september hadde en rundebordskonferanse med det nåværende og det kommende formannskapet i NORDEFCO. Der understreket den finske forsvarssjefen at for forsvaret selv var det to viktige årsaker til det levende nordiske samarbeidet på denne sektoren: for det første at det var helt nødvendig å kunne operere sammen i nærområdene våre i gitte situasjoner, for det andre at man samtrente foran deltakelse i internasjonale operasjoner.

Forsvarssamarbeidet foregår uformelt, men målbevisst og resultatorientert mellom de nordiske lands regjeringer og forsvarssjefer. Nordisk råds presidium har akseptert at forsvarssamarbeidet er smidig og dynamisk, uten et ministerråd. Samtidig har Nordisk råd aktivt bidratt til at vi har en klarere parlamentarisk forankring. Nordisk råd har dessuten forventninger om at det visjonære arbeidet fører til flere konkrete tiltak, sa Nybakk. Hun reiste noen problemstillinger: Er en felles forsvarsplanlegging mulig mellom de nordiske land innenfor og med respekt for de enkelte landenes ulike sikkerhetspolitiske forankringer? Og for det andre: Er solidaritetserklæringen fra utenriksministrene tilstrekkelig, eller trenger vi noe mer? Kanskje må vi ha klarere avtaler mellom landene, men det er langt dit. I mellomtiden fortsetter det fleksible samarbeidet, når det gjelder både forsvarspolitikk og utenrikspolitikk, i et slikt tempo at sektoren nå er den mest dynamiske innen det nordiske samarbeidet, uttalte Marit Nybakk.

6.6 Kontrollkomiteens saker

Kontrollkomiteens leder, Sonja Mandt, redegjorde for komiteens innstillinger til revisjonsrapportene om henholdsvis Nordisk ministerråd, Nordisk råd og Nordisk kulturfond. Hun konstaterte at Riksrevisjonen anser at de tre årsregnskapene gir et rett bilde av aktiva, passiva og den finansielle stilling, og at det ikke er tale om vesentlige bemerkninger.

Hun minnet likevel om at det finnes påpekninger om forhold som skal rettes opp, og komiteen redegjør for disse i sine betenkninger. Det forventes at de respektive organer følger revisorenes anbefaling og retter de feil og mangler som påpekes.

Hun understreket at revisjonen ikke omfatter spørsmål om forholdet mellom de politiske målsettinger og disponeringer av midler. Det er et forhold som komiteen mener vil være nyttig at vi ser nærmere på. Nordisk råd trenger å se om de politiske målene vi ønsker, oppnås.

Utover den årlige gjennomgangen av revisjonsrapporten og de respektive årsregnskaper har kontrollkomiteen i 2013 forsøkt å gjennomføre sitt mandat og se på følgende forhold: rolle- og ansvarsfordeling i nordisk samarbeid mellom den enkelte institusjons styre, Nordisk ministerråd og NMRs generalsekretær, formål, drift og finansering av de nordiske kulturhusene, registrering og tilgang til informasjon om prosjekter som finansieres med Nordisk ministerråds budsjett, åtteårsregelen for ansatte, og driften av institusjonene. Komiteen har rettet henvendelser til Nordisk ministerråd om disse forholdene. Det har bidratt til at flere forskjellige utredninger og innsatser er på gang. Kontrollkomiteen vil følge dette videre opp i 2014.

Avslutningsvis opplyste Sonja Mandt om den systematiske gjennomgang kontrollkomiteen gjør av de nordiske institusjoner og samarbeidsorganer med sikte på å få innblikk i hvordan de skaper nordisk nytte. I 2013 er sju institusjoner og samarbeidsorganer besøkt. Rent generelt har komiteen gjennom disse besøkene fått et positivt bilde av virksomheten. Men besøkene har også gitt grunnlag for kritiske merknader eller observasjoner som komiteen mener at vedkommende institusjon med fordel bør se på. Et viktig spørsmål er om det kan være tale om overlappende virksomheter, eller om det kan være oppgaver som i dag løses nasjonalt, som med fordel kunne løses i en nordisk institusjon eller et samarbeidsorgan. Dette er spørsmål som Nordisk råd kontinuerlig bør søke svar på.

6.7 Kultur, utdanning og forskning

Den islandske kulturminister Illugi Gunnarsson redegjorde for Nordisk ministerråds oppfølging av Språkdeklarasjonen, basert på nasjonale rapporter fra de nordiske land og selvstyrte områder. Språkdeklarasjonen tar sikte på å styrke den nordiske språkforståelsen. Ulike tiltak er satt i verk for at nordboere skal kunne kommunisere på et skandinavisk språk, få kunnskap om grunnleggende språklige rettigheter, og kunnskap om språksituasjonen i Norden. Deklarasjonen er ikke juridisk forpliktende, og finansieringen av tiltakene kan derfor variere mellom de nordiske land. Embetsmannskomiteen for utdanning og forsk-ning besluttet i 2012 at et prioritert område i språksamarbeidet fremover også vil være å se nærmere på hvordan nordiske initiativer kan være med på å støtte opp om oppfølgingen av språkdeklarasjonen på nasjonalt nivå. Ministerrådet har den senere tid prioritert barn og unges forståelse av dansk, norsk og svensk. Fra og med 2014 vil fokus i innsatsene blant annet være på muntlig språkforståelse.

Kultur- og utdanningsutvalgets talsperson, Peter Johansson, var fornøyd med at redegjørelsen nå også tar for seg de nordiske tegnspråkenes stilling, og at det er etablert et nordisk nettverk for samarbeid på dette området. Utvalget mener det er viktig at ministerrådet setter av økonomiske midler slik at nettverket får anledning til å utvikle samarbeidet. Utvalget la under sesjonen frem et forslag som støtter opp om dette nettverket der Göran Montan var talsperson. Johansson var også positiv til landenes ulike aktiviteter, og understreket også viktigheten av ministerrådets finansiering. Johansson var også tilfreds med at samtlige læreplaner legger vekt på betydningen av de nordiske språkene.

Valgerður Gunnarsdóttir var kultur- og utdanningsutvalgets talsperson på forslag om et forsterket nordisk utdanningssamarbeid. Gunnarsdóttir viste til at det i de nordiske land utarbeides en rekke analyser og rapporter om like temaer på utdanningsområdet, og at man ved et tettere samarbeid unngår overlapping, og kan skape større fokus og overenstemmelse mellom landenes utdanningspolitikk. Forslaget går også ut på at det bør sikres en sterkere formidling og synliggjøring av resultater og ny viten om nordisk utdanning til relevante aktører både i Norden og i internasjonal sammenheng, og til sist bes de nordiske fagministrene ved høstsesjonen i 2014 om å redegjøre muntlig for perspektiver og betraktninger med hensyn til utvalgets anbefalinger.

Sjúrður Skaale var talsmann for et utvalgsforslag om skolens markering av barns rettigheter. Barnekonvensjonen er 25 år den 20. november 2014, og i den forbindelse mener utvalget at jubileet bør markeres med en felles dag i alle de nordiske lands skoler der fokus er på barns rettigheter og demokratispørsmål. Undersøkelser har vist at økt bevissthet om egne rettigheter gjør at barn klarer seg bedre i skolen, sa Skaale. Selv om det legges opp til undervisning om barnekonvensjonen i de fleste nordiske læreplaner, er det ulik praksis fra skole til skole, mente Skaale. Utvalget oppfordrer de nordiske lands regjeringer til å legge til rette for en felles markering neste år. I forslaget tar det til orde for at de nordiske parlamentene også markerer jubileet, blant annet med å invitere til et eget barne- og ungdomsparlament.

Et forslag om medier og opphavsrett var også til behandling. Kultur- og utdanningsutvalget ønsker at Nordisk ministerråd utarbeider og vedtar en selvstendig og fremtidsrettet nordisk strategi på medie- og opphavsrettsområdet. Dette for å sikre fremskritt og synergier bl.a. innenfor klarering av rettigheter for å oppnå en styrket nordisk offentlighet. Utvalget ønsker også at kulturministrene ved sesjonen i 2014 gir en muntlig orientering om sine visjoner. Göran Montan var utvalgets talsperson, og la til at det nordiske filmportalprosjektet bør ses på som en del av en ny mediestrategi.

Kultur- og utdanningsutvalget ba Nordisk ministerråd i sin satsing «Holdbar nordisk velferd» om å tenke tverrsektorielt og at de ser på skolegangen til utsatte barn og unge. Utvalgets talsperson Liselott Blixt viste i sitt innlegg til at det i dag er ca. 50 000 barn i Norden som av ulike grunner ikke kan bo sammen med sine foreldre. Denne gruppen viser seg å være mer utsatt for problemer som arbeidsløshet, fattigdom og sykdom når de blir voksne. Forskning viser at vellykket skolegang kan være med på å bryte den negative sosiale arven, og utvalget ønsker derfor at Ministerrådet sette i verk et tverrsektorielt utdannings- og helseinitiativ med fokus på denne gruppen.

Næringsutvalget la fram et forslag om et Nordisk forskningspolitisk dialogforum, begrunnet med at det trengs mer transparens, åpenhet og delaktighet i det nåværende nordiske forskningssamarbeidet. Utvalget anbefaler i sitt forslag at dialogforumet skal anvendes for å hjelpe til med prioriteringer og visjoner for det nordiske forskningssamarbeidet, samt til f.eks. implementeringer av nye handlingsplaner eller strategier for det nordiske forskningssamarbeidet. I presentasjonen av forslaget ble det sagt at målet er å samle alle aktører i forskningssektoren for å diskutere forskningspolitikk og således delta i utviklingen av det nordiske forskningssamarbeidet, herunder muligheten til å påvirke prioriteringene fra parlamentarisk hold, innen beslutninger tas.

Ministerrådet for utdannelse og forskning la fram for sesjonen et forslag om endringer i NordForsks vedtekter. Ministerrådets talsperson sa at formålet med endringene var bl.a. å tydeliggjøre NordForsks rolle som samarbeidsorgan og møteplass for landenes forskningsråd; å tydeliggjøre NordForsks relasjon til ministerrådet med henblikk på å øke dialogen mellom NordForsk og ministerrådet og håndtere behov for tverrsektoriell koordinering; å etablere en mer hensiktsmessig sammensetning av NordForsks styre og en bredere rådgivende struktur til styret.

I Næringsutvalgets innstilling til forslaget framkom flere kritiske merknader. Næringsutvalgets talsperson uttalte at den nye styresammensetningen avspeiler en holdning til forskningen som er altfor nytteorientert og instrumentell. Det fins en risiko for at man glemmer basisforskningen, siden bare ett av styremedlemmene (mot tidligere tre) kommer fra universitetssektoren. Utvalget påpeker også at de selvstyrende områdene Grønland, Færøyene og Åland bør ha ordinære medlemmer av styret, og ikke observatørstatus som nå.

6.8 Grensehindringer

Den islandske statsminister Sigmundur Davíð Gunnlaugsson la frem Islands formannskapsprogram for 2014, og opplyste samtidig at det ved årsskifte vil bli implementert en ny organisering av det nordiske grensehindersamarbeidet. Denne ordningen vil avløse Grensehinderforum som ambassadør Ole Norrback har stått i spissen for.

Den danske samarbeidsminister Manu Sareen redegjorde for ministerrådets innsatser for å fjerne grensehindringer. Sareen trakk fram noen av de gode resultatene som var oppnådd, blant annet på utdanningssiden, hindringer langs den svensk-norske grensen på sosial- og arbeidsområdet, samt informasjonstjenester i Øresundregionen. Sareen viste også til at flere av de grensehindringer man tar sikte på å løse, kan løses ved ulike modeller og på ulike nivåer. Blant annet inngår Folketinget og regjeringen avtaler om hvilke saker som de vil prioritere å løse.

Den islandske samarbeidsminister Eygló Harðardóttir la fram ministerrådets forslag til handlingsplan for grensehindersamarbeidet 2014–2017, og ga en nærmere presentasjon av organiseringen og målene for det nye Grensehinderrådet. Harðardóttir opplyste at det nye Grensehinderrådet, som skal ledes av Siv Friðleifsdóttir, først og fremst vil prioritere grensehindringer på arbeidsmarkedsområdet, det sosiale området og på utdanningsområdet.

Ambassadør Ole Norrback viste til det arbeid som var gjort de seks siste år i regi av Grensehinderforum, hvor årlig ca. 10 grensehindringer er blitt løst. Norrback la til at stadig gjenstår mye arbeid for å løse grensehindringer, og kom med tanker og råd til den nye organiseringen av samarbeidet. Statsministrene må vise et tydelig og overordnet ansvar for det nordiske samarbeidet, beslutningene bør være tydelige g inneholde tidstabeller for implementering og rapportering, og Nordisk råd bør ta en mer aktiv rolle i arbeidet, var Norrbacks kommentar.

Høgni Høydal var presidiets talsperson, og viste til Presidiets kommende møte hvor det ville bli en nærmere behandling av forslag til handlingsplan og sammensetning av grensehinderrådet. Høydal tok også til orde for at formannskapslandet gir en årlig redegjørelse på hvert tiltak som er gjort med hensyn til grensehindringer, med forklaring også på de hindringer som ikke har latt seg løse.

Den svenske samarbeidsminister Ewa Björling redegjorde for den nordiske skatteavtale og skattereglene for pensjonister fra de andre nordiske land som bosetter seg i Sverige. Den nordiske skatteavtalen ble endret i 2008 og trådte i kraft i 2009. Endringen til den nye avregningsmetoden brukes for å unngå dobbeltbeskatning, og medfører at pensjonister som får sin pensjon i et annet nordisk land, beskattes på samme måte som pensjonister i det landet man flytter til. Den nye avregningsmodellen har falt uheldig ut for en gruppe norske pensjonister, som hevder at de ikke har fått korrekt informasjon av svenske skattemyndigheter. Disse sliter nå med store etterbetalinger.

Debatten som fulgte etter redegjørelsen var preget av kritikk av håndteringen og manglende informasjon fra svenske myndigheter, og flere innledere krevde at den svenske regjeringen viser politisk vilje til å finne en løsning i saken. Fra Stortinget deltok Knut Storberget, Michael Tetzschner og Torgeir Knag Fylkesnes i debatten.

Et utvalgsforslag om samarbeid om standardisering og regulering innenfor byggesektoren i Norden ble lagt fram av Næringsutvalgets talsperson Cecilie Tenfjord-Toftby. Ulike standarder representerer, ifølge Tenfjord-Toftby grensehindringer, og skaper unødige kostnader for medborgerne, f.eks. ved oppsett av ferdighus som produseres og selges over grensene.

6.9 Bærekraftig utvikling

Den færøyske samarbeidsminister Annika Olsen redegjorde for oppfølgingen av Rio +20. Nordisk ministerråd har lagt en ny strategi for bærekraftig utvikling, «Et godt liv i et bærekraftig Norden», som innebærer at alt arbeid innen Nordisk ministerråds rammer skal ha et integrert bærekraftighetsperspektiv.

Norges samarbeidsminister Elisabeth Aspaker presenterte ministerrådsforslag om tiltak for bærekraftig utvikling 2013–2015. Den nye strategien inneholder langsiktige retningslinjer fram til 2025 innen følgende områder: den nordiske velferdsmodellen, robuste økosystemer, et klima i endring, en bærekraftig utnyttelse av jordens ressurser, samt utdanning, forskning og innovasjon. Fagministerrådene har blitt bedt om å konkretisere strategiens langsiktige målsettinger til målbare mål og levere noen prioriteringer for den første treårsperioden. Aspaker understreket at det er behov for klare signaler fra beslutningstakere både i ministerrådet og i Nordisk råd for å drive arbeidet for en bærekraftig utvikling videre fremover.

I debatten om Utvalgsforslag om nordiske tiltak for å redusere risikoen ved hormonforstyrrende stoffer ble det lagt vekt på at Norden må jobbe sammen for å reformere EUs kjemikalielovgivning da denne legger begrensninger på de nordiske lands muligheter til å regulere bruk av hormonforstyrrende stoffer.

Gjennom Utvalgsforslag om gjensidig utbetaling av pant på bokser og PET-flasker opprettholdt Nordisk råd sitt krav om et nordisk pantesystem.

6.10 Nordisk råds priser

For første gang noensinne ble alle Nordisk råds fem priser avslørt og utdelt samtidig under Nordisk råds store prisgalla i Den Norske Opera og Ballett i Oslo. Prisgallaen ble sendt på samtlige statskanaler i Norden. Nesten samtlige nominerte var til stede i Operaen i Oslo. Vinnerne fikk overrakt den nye prisstatuetten, «Nordlys», av fjorårets vinnere, og den nye barne- og ungdomslitteraturprisen ble overrakt av den svenske kulturministeren Lena Adelsohn Liljeroth og Nordisk råds president Marit Nybakk. Nordisk råds pris er på 350 000 danske kroner.

Nordisk råds musikkpris gikk til den finske fiolinisten Pekka Kuusisto.

Nominerte fra Norge var Håkon Austbø og Maja Ratkje.

Nordisk råds natur- og miljøpris gikk til danske- Selina Juul fra bevegelsen Stop Spild Af Mad. Nominerte fra Norge var miljøteknologibedriften TOMRA, sammen med gründerne Tore og Petter Planke. Nominert var også bedriften ASKO, grossist og leverandør av dagligvarer.

Nordisk råds filmpris gikk til den danske filmen «Jakten», instruert av Thomas Vinterberg, som har skrevet manuskriptet sammen med Tobias Lindholm. Filmen er produsert av Sisse Graum Jørgensen og Morten Kaufmann. Filmen «Som du ser meg» var norsk kandidat. Regi: Dag Johan Haugerud, produsent, Yngve Sæther.

Nordisk råds litteraturpris gikk til den dansk-norske forfatteren Kim Leine for hans verk «Profetene i Evighetsfjorden». Fra Norge var Nils-Øivind Haagensen nominert for diktsamlingen «God morgen og god natt». Ole Robert Sunde var nominert med romanen «Krigen var min families historie». Fra det samiske språkområdet var Sollaug Sárgon nominert for diktsamlingen «Savvon bálgáid louttastit».

Den finske boken «Karikko» (Blindskär) av Seita Vuorela og Jani Ikonen (ill.) var den første som mottok den nye Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris. Nominerte fra Norge var Aina Basso for boken «Inn i elden», og Inges H. Sætre for boken «Fallteknikk».

Fra det samiske språkområdet var Signe Iversen og Sissel Horndal (ill.) nominert for boken «Mánugánda ja Heike».