Saksordfører Sylvi Graham (H) pekte på det tilbakelagte norske formannskapet i Nordisk råd i 2013 med hovedprioriteringene et effektivt Norden, samarbeid i nordområdene og samarbeid om utenriks- og forsvarspolitikk samt samfunnssikkerhet. Graham understreket delegasjonens engasjement for et tettere nordisk samarbeid om utenriks- og forsvarspolitikken, samt oppfølgingen av Haga-erklæringen på samarbeidet om samfunnssikkerhet.

I det svenske formannskapet i Nordisk råd for 2014 er «200 år med fred mellom de nordiske landene» et av hovedområdene. Graham understreket i denne forbindelse de tette båndene som er i dag mellom de nordiske landene.

Debatten om den nordiske velferdsmodellen har vært en viktig del av den nordiske samtalen i 2013, blant annet på Nordisk råds sesjon i Stortinget og ved igangsettingen av det treårige programmet «Bærekraftig nordisk velferd». Graham viste også til den internasjonale oppmerksomheten omkring den nordiske modellen.

Arbeidet med å fjerne grensehindre mellom de nordiske landene er viktig. Saksordfører pekte i denne sammenheng også på samarbeidet i EU/EØS-sammenheng for å hindre at nye grensehindre oppstår.

Marit Nybakk (A) reflekterte i sitt innlegg over resultatene av det norske formannskapet i Nordisk råd i 2013. Den nordiske velferdsmodellen har møtt utfordringer gjennom finanskrisen. Modellen kjennetegnes av blandingsøkonomier, universelle rettigheter, samarbeid mellom arbeidslivets parter og høy kvinnelig sysselsetting. Nybakk pekte på den høye ungdomsledigheten som en trussel mot velferdsmodellen, og hvordan dette var adressert gjennom på ulike måter i 2013.

Det nordiske samarbeidet om utenriks- og forsvarspolitikk og samfunnssikkerhet er ifølge Nybakk det mest spennende og dynamiske i det nordiske samarbeidet. Nybakk viste til seminaret delegasjonen arrangerte om samfunnssikkerhet i mars 2013 og prosessen frem mot en ny Haga-erklæring om nordisk samarbeid på feltet i juni 2013. I avslutningen av sitt innlegg understreket Nybakk viktigheten av det kontinuerlige arbeidet for det nordiske språkfellesskapet, og viste til den nye prisen for barne- og ungdomslitteratur i dette arbeidet.

Rigmor Andersen Eide (KrF) tok opp viktigheten av kultursamarbeidet i Norden og at det må styrkes i det pågående reformarbeidet i Nordisk råd og Nordisk ministerråd. Per Olaf Lundteigen (Sp) understreket også den felles folkelige nordiske kulturen som basisen for det nordiske samarbeidet. Dette er basis for gode kontakter også mot Vest-Norden og mot Russland. Lundteigen avsluttet sitt innlegg med å peke på jambyrdige økonomiske og sosiale forhold som den nordiske modellens kjerne.

Ola Elvestuen (V) understreket den økonomiske og politiske styrken de nordiske landene har sammen. Han tok til orde for et tettere forsvarssamarbeid med respekt for de ulike alliansetilknytningene. Elvestuen mente også man burde gjøre mer for å utvikle Norden som et felles bo- og arbeidsmarked, blant annet gjennom tettere samarbeid omkring samferdsel.

Bård Vegard Solhjell (SV) pekte i sitt innlegg på det tette nordiske samarbeidet politisk, også utenfor rammene av Nordisk råd. Solhjell ville utvikle det nordiske samarbeidet videre innenfor temaer som infrastruktur og arbeids- og velferdsordninger, i tillegg til å se på mulighetene for at Norden oftere taler med én stemme i internasjonale organisasjoner.

Statsråd Elisabeth Aspaker understreket at Norge under formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012 hadde satt utfordringer for velferdsstaten som hovedprioritet. Dette er fulgt opp av Sverige i 2013 med særlig søkelys på ungdomsledighet. Ministeren redegjorde videre for kuttene på 5 prosent i budsjettet til Nordisk ministerråd samt opprettelsen av prioriteringsbudsjettet som ble innført i 2013 for å gi større politisk handlingsrom. Videre nevnte Aspaker moderniseringen av arbeidsformene i Nordisk ministerråd som er igangsatt.

Grensehinderarbeidet er fremdeles høyt prioritert. Grensehinderforumet er erstattet med et grensehinderråd hvor Svein Ludvigsen er norsk representant. Det er også satt i gang en prosess med å utarbeide en ny visjon for det nordiske samarbeidet. I etterkant av Aspakers innlegg var det et replikkordskifte.

Øyvind Halleraker (H) pekte på behovet for å konsentrere det nordiske samarbeidet. Utviklingen av det nordiske samarbeidet innenfor sikkerhets-, forvars- og utenrikspolitikk er interessant hvor det regionale nordiske samarbeidet utgjør et nyttig supplement til andre samarbeidsstrukturer.

Utenriksminister Børge Brende presenterte et nordisk utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid som utdypes i bredden og i dybden. Eksempler er NATOs luftovervåking over Island, i forbindelse med internasjonale kriseoperasjoner og FN-operasjoner. I etterkant av Brendes innlegg var det et replikkordskifte.

Sonja Mandt (A) tok i sitt innlegg til orde for et tettere nordisk samarbeid på helseområdet. Aktuelle felt er folkehelse, velferdsteknologi og et felles elekt-ronisk register for helsepersonell i Norden for å øke pasientsikkerheten. Mandt roste også de nordiske institusjonene for det viktige arbeidet de gjør.

Olemic Thommessen (H) pekte på demokrati og menneskerettigheter som viktige forutsetninger for den nordiske velferdsmodellen. Bengt Morten Wenstøb pekte i sitt innlegg på at temaer som klima, menneskehandel og ungdomsledighet i stor grad påvirkes av forhold utenfor Norden. Derfor må Norden også arbeide for å påvirke den europeiske dagsordenen.