3.1 Nye søknader

Det ble mottatt 602 søknader i 2013, mot 647 i 2012. Dette er en nedgang på 7 pst. Nedgangen gjelder hovedsakelig særordningen for tidligere barnehjemsbarn mv. (St.meld. nr. 24). Antallet nye søknader etter alminnelig ordning har imidlertid økt med 5 pst. Tabell 3.1 viser hvordan søknadene fordeler seg på de ulike ordningene i perioden 2012–2013, mens figur 3.1 viser hvordan søknadene fordeler seg på de ulike ordningene i perioden 2005–2013.

Tabell 3.1 Saker mottatt, fordelt etter rettferdsvederlagsordning

Figur 3.1 Oversikt over søknader mottatt fordelt på de ulike rettferdsvederlagsordningene for perioden 2005–20131

1St.meld. nr. 44 (2003–2004) omfatter krigsbarn, romanifolk/tatere, samer og kvener.

3.2 Behandlede saker

Det ble i 2013 avgjort 734 saker, som er en nedgang på 5 pst. fra 2012. Dette skyldes hovedsakelig de senere års nedgang i søknadsmengde.

Antall behandlede saker sett i sammenheng med mottatte søknader viser en generell tendens til nedgang av saker under rettferdsvederlagsordningen sammenliknet med tidligere år. Størst er nedgangen for særordningene. Oversikt over hvordan de behandlede sakene fordeler seg på rettferdsvederlagsordningene fremgår av tabell 3.2. Figur 3.2 viser utviklingen i saksmengden som utvalgene har behandlet fra 2005–2013.

Figur 3.2 Utvikling – saker behandlet i perioden 2005–2013

Tabell 3.2 Behandlede saker fordelt på rettferdsvederlagsordning

Utvalgene har også behandlet 17 omgjøringsbegjæringer, hvorav fire førte til innvilgelse av rettferdsvederlag.

Tabell 3.3 viser at 1 017 søknadsgrunnlag ble behandlet etter alminnelig ordning. Antallet behandlede saker etter alminnelig ordning var imidlertid 477. Forskjellen mellom antall grunnlag og antall saker skyldes at det gjennomgående er flere søknadsgrunnlag i hver sak.

Tabell 3.3 Alminnelig rettferdsvederlagsordning – søknadsgrunnlag og utfall

3.3 Sakenes utfall

Det ble innvilget rettferdsvederlag i 64 pst. av de behandlede sakene. Dette utgjør en liten oppgang på 3 pst. i innvilgelsesprosent fra 2012, men gir likevel en indikasjon på nedgangen i antall innvilgelser, som har vist seg de senere år; i 2011 ble det innvilget rettferdsvederlag i 65 pst. av sakene, mens det i 2010 ble innvilget rettferdsvederlag i 76 pst. av sakene. Utviklingen samsvarer med at antallet behandlede saker etter særordningene går ned. I slike saker gjelder et lempet beviskrav for å innvilge rettferdsvederlag. Dette har resultert i en høyere innvilgelsesprosent for denne type saker enn for saker etter alminnelig ordning.

3.4 Avvisninger

Det er ikke klageadgang til Stortinget over utvalgenes vedtak, jf. St.prp. nr. 72 (1998–1999), jf. Innst. S. nr. 4 (1999–2000). Utvalgsbehandling av omgjøringsbegjæringer forutsetter at det fremlegges nye opplysninger som kan være av betydning for resultatet i saken. Statens sivilrettsforvaltning har fullmakt til å avvise omgjøringsbegjæringer hvor dette ikke er tilfellet, og i 2013 ble 38 omgjøringsbegjæringer avvist med hjemmel i denne fullmakten.

Statens sivilrettsforvaltning har også fullmakt til å avvise saker som av ulike årsaker ikke anses omfattet av rettferdsvederlagsordningen, jf. St.prp. nr. 72 (1998–1999), jf. Innst. S. nr. 4 (1999–2000). Med hjemmel i denne fullmakten ble det i 2013 avvist 81 søknader fra behandling i utvalgene. I tillegg ble enkeltgrunnlag avvist fra realitetsbehandling, mens saken for øvrig ble tatt til videre behandling. Totalt ble 306 søknadsgrunnlag avvist som følge av at forholdet ikke var ansett å være omfattet av rettferdsvederlagsordningen. Dette antallet omfatter grunnlag både fra søknader som er avvist i sin helhet, og fra søknader hvor enkeltgrunnlag er avvist, mens saken for øvrig er tatt til behandling. Mer spesifikk begrunnelse for avvisningen fremgår av tabell 3.4.

Tabell 3.4 Grunnlag for avvisning

3.5 Avsluttet uten vedtak

Rettferdsvederlag kan som hovedregel bare tilkjennes den som selv har kommet i en særlig uheldig stilling, og hvor offentlige kan klandres for det inntrufne. Hvis søkeren dør før saken er avgjort av utvalget, skal søknaden anses som bortfalt, jf. St.prp. nr. 72 (1998–1999), side 2. Det ble i 2013 avsluttet 12 saker på dette grunnlag.

3.6 Ferdigbehandlede saker

Det ble ferdigbehandlet 827 saker i 2013. Tallet omfatter 734 saker avgjort av utvalget, 81 saker som ble avvist av Statens sivilrettsforvaltning og 12 saker som ble avsluttet uten vedtak som følge av søkers død.

3.7 Utbetalt vederlag i 2013

Det ble i 2013 utbetalt kr 61 025 000 i rettferdsvederlag fra staten. Dette er en liten reduksjon fra 2012 da det ble utbetalt kr 64 830 000. Nedgangen i utbetalt rettferdsvederlag er dels en følge av at antallet behandlede saker etter særordningene har gått ned. I disse sakene gjelder som nevnt lempede beviskrav for å innvilge rettferdsvederlag, samt at det i saker etter St.meld. nr. 24 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 217 (2004–2005), kan innvilges høyere rettferdsvederlag enn i andre saker. Saker etter særordningene har følgelig resultert i en høyere innvilgelsesprosent og høyere utbetalt rettferdsvederlag enn saker etter alminnelig ordning. Videre skyldes nedgangen fra 2012 til 2013 at utvalgene har hatt en nedgang på 5 pst. i antall avgjorte saker. Det opplyses for øvrig at samtlige søknadsgrunnlag må være ferdig forberedt av alle faginstanser som har søknaden til utredning før saken kan behandles i utvalgene. Figur 3.3 viser utviklingen i utbetalt rettferdsvederlag fra 2005 til 2013.

Figur 3.3 Utvikling – utbetalt rettferdsvederlag 2005–2013 (i mill. kroner)

I henhold til Innst. S. nr. 217 (2004–2005) kan det innvilges rettferdsvederlag med inntil kr 300 000 i saker som omfattes av særordningen for barnehjemsbarn mv. (St.meld. nr. 24 (2004–2005)). Når det gjelder de øvrige rettferdsvederlagsordningene, har utvalgene fullmakt til å innvilge rettferdsvederlag med inntil kr 250 000.

Det følger av særordningen for romanifolk/tatere, jf. St.meld. nr. 44 (2003–2004) at det i saker som omhandler flere grunnlag, på nærmere vilkår kan tilkjennes rettferdsvederlag som i sum overskrider de beløpsgrenser som gjelder etter hver enkelt ordning, jf. Innst. S. nr. 152 (2004–2005) side 9. Det ble truffet to slike vedtak i 2013.

Tabell 3.5 viser hvordan de 472 sakene som utvalgene innvilget vederlag i, fordeler seg på de ulike rettferdsvederlagsordningene, og hvordan resultatet i saken ble med hensyn til vederlagsnivå – fra kr 20 000 og til over kr 300 000. Videre fremgår at 262 søknader ble avslått i sin helhet.

Tabell 3.5 Vederlagsnivå fordelt på rettferdsvederlagsordningene 2013

3.8 Restanse

Ved årsskiftet 2013–2014 hadde Statens sivilrettsforvaltning totalt 743 saker i restanse. Dette er en nedgang fra 996 saker året før. Disse sakene var enten under utredning i faginstans, under utredning i Statens sivilrettsforvaltning som eneste faginstans, eller ferdigstilt for utvalgsbehandling. Av restansen var 62 saker ferdig utredet og i prosess for behandling i utvalgene. Til sammenligning var 126 saker klare for utvalgsbehandling på samme tid i fjor. I tillegg var 13 omgjøringsbegjæringer i restanse. Det var i 2013 en utfordring for begge utvalg å ha tilstrekkelig antall saker til behandling som følge av færre mottatte søknader over tid, sammenholdt med en viss nedgang i antall uttalelser fra enkelte sentrale faginstanser. Flertallet av restansesakene ble mottatt i løpet av 2013, jf. figur 3.4.

Tabell 3.6 Restanse fordelt på alder

En søknad om rettferdsvederlag omhandler regelmessig flere grunnlag, slik at én sak ofte er under utredning i flere faginstanser. Ved årsskiftet var totalt 697 forhold under utredning i faginstansene.

Tabell 3.7 Restanser i faginstansene

2 En søknad medregnet fra 2010

3.9 Saksbehandlingstid

I saker hvor utredningen foretas av ekstern faginstans, er samlet saksbehandlingstid hos Statens sivilrettsforvaltning innenfor to måneder. Når Statens sivilrettsforvaltning har ferdigstilt saken, tar det i underkant av to måneder før saken behandles av utvalgene.

Når en sak utredes hos andre faginstanser, er målsettingen at saksbehandlingstiden i faginstans ikke skal overskride 12 måneder.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet opplyser om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 15 måneder i 2013. Utdanningsdirektoratet opplyser om 12 måneder i gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Helsedirektoratet opplyser om gjennomsnittlig 7 måneders saksbehandlingstid, og Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 20 måneder.

Tabell 3.7 Saksbehandlingstid – utvalgsbehandlede saker

I saker der Statens sivilrettsforvaltning er eneste faginstans ble det i 2013 fattet 19 vedtak. I syv av disse sakene var saksbehandlingstiden innenfor det fastsatte resultatmål på seks måneder. De øvrige sakene har hatt en lengre saksbehandlingstid som følge av innhenting av dokumentasjon og utsettelse av saken fra søkers side. Den samlede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for disse sakene er ni måneder.

Når det gjelder de sakene hvor kun Statens sivilrettsforvaltning er faginstans, har det vært en nedgang i antall nye søknader de senere år. Denne nedgangen må forventes å vedvare, da forhold det søkes vederlag for, i hovedsak er relatert til fysiske og seksuelle overgrep forut for 1975.

Den totale gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for alle typer saker har vært 18 måneder i 2013, noe den også var i 2012.