Til Stortinget

1. Innledning

I henhold til St.prp. nr. 12 (2008–2009) og Innst. S. nr. 107 (2008–2009) skal Stortingets utvalg for rettferdsvederlag gi Stortinget orientering om sitt arbeid gjennom en årsrapport.

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning. Etter denne ordningen kan enkeltpersoner søke om en skjønnsmessig kompensasjon fra staten når vedkommende har kommet særlig uheldig ut, og er påført skade eller ulempe som ikke dekkes etter alminnelige erstatningsregler eller gjennom trygde-, forsikrings- eller erstatningsordninger. Ordningen er basert på sedvane. Sakene avgjøres av Stortingets utvalg for rettferdsvederlag. Det var i 2013 to utvalg i arbeid. Statens sivilrettsforvaltning er tillagt oppgaven som sekretariat for utvalgene.

Den alminnelige rettferdsvederlagsordningen er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 72 (1998–1999), Innst. S. nr. 4 (1999–2000), St.prp. nr. 65 (2006–2007) og Innst. S. nr. 262 (2006–2007). Stortinget har i tillegg vedtatt særordninger for krigsbarn (avsluttet), romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener, se St.meld. nr. 44 (2003–2004) og Innst. S. nr. 152 (2004–2005). Stortinget har videre vedtatt en særordning for barn som var i barnehjem mv. i perioden frem til 1. januar 1980, se St.meld. nr. 24 (2004–2005) og Innst. S. nr. 217 (2004–2005).

2. Orientering om arbeidet

2.1 Utvalgenes sammensetning

Det var i 2013 to utvalg i arbeid.

Utvalgenes sammensetning var slik:

Utvalg I

tidligere lagmann Hans Petter Lundgaard, leder

tidligere høyesterettsdommer Karen-Anne Gussgard, nestleder

stortingsrepresentant Tore Nordtun (Ap)

stortingsrepresentant Bente Thorsen (Frp)

Utvalg I hadde funksjonstid fra 1. april 2010 til 31. desember 2013.

Utvalg II

tidligere tingrettsdommer Øyvind Hoel, leder

tidligere tingrettsdommer Ingeborg Webster, nestleder

stortingsrepresentant Sigvald Oppebøen Hansen (Ap)

stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli (H)

Utvalg II hadde funksjonstid fra 1. januar 2007 til 31. desember 2011. Funksjonstiden ble senere forlenget til 31. desember 2013.

2.2 Virksomheten i 2013

Utvalgene har til sammen avholdt 22 møter og avgjort 734 saker.

Totalt ble det mottatt 602 søknader om rettferdsvederlag, mens det i 2012 ble mottatt 647 søknader. Det vises til punkt 3.1 nedenfor for en nærmere redegjørelse om dette.

Antall mottatte søknader under rettferdsvederlagsordningen i 2013 viser at inngangen av saker fortsatt går ned noe i 2013, jf. figur 2.1. Nedgangen er imidlertid mindre enn hva den har vært de senere år.

I 2013 ble det innført elektronisk dokumentutveksling med flere faginstanser i rettferdsvederlagssaker. Fra høsten 2013 ble det også innført elektronisk samhandling med Utvalg II. Det er lagt til grunn at elektronisk oversendelse av saksdokumenter er et effektiviseringstiltak som vil virke tidsbesparende og skape bedre informasjonsflyt mellom Statens sivilrettsforvaltning, faginstansene og utvalgene under hele saksbehandlingsprosessen.

Figur 2.1 Utvikling – søknader mottatt og behandlet i perioden 2005–2013[Figur:]

2.3 Enkeltsaker fremlagt for Stortinget

Utvalgene fremla ikke enkeltsaker for Stortinget til avgjørelse i 2013.

2.4 Samarbeidet mellom utvalgene og forberedende instanser

Det er et godt samarbeid mellom utvalgene og forberedende instanser. I etterkant av utvalgenes møter holdes det regelmessig oppsummeringsmøter der utvalgsledelsen, Statens sivilrettsforvaltning og de mest aktuelle faginstansene er til stede. Disse møtene bidrar til en god informasjonsutveksling og best mulig saksavvikling.

3. Resultater

3.1 Nye søknader

Det ble mottatt 602 søknader i 2013, mot 647 i 2012. Dette er en nedgang på 7 pst. Nedgangen gjelder hovedsakelig særordningen for tidligere barnehjemsbarn mv. (St.meld. nr. 24). Antallet nye søknader etter alminnelig ordning har imidlertid økt med 5 pst. Tabell 3.1 viser hvordan søknadene fordeler seg på de ulike ordningene i perioden 2012–2013, mens figur 3.1 viser hvordan søknadene fordeler seg på de ulike ordningene i perioden 2005–2013.

Tabell 3.1 Saker mottatt, fordelt etter rettferdsvederlagsordning

Figur 3.1 Oversikt over søknader mottatt fordelt på de ulike rettferdsvederlagsordningene for perioden 2005–20131

1St.meld. nr. 44 (2003–2004) omfatter krigsbarn, romanifolk/tatere, samer og kvener.

3.2 Behandlede saker

Det ble i 2013 avgjort 734 saker, som er en nedgang på 5 pst. fra 2012. Dette skyldes hovedsakelig de senere års nedgang i søknadsmengde.

Antall behandlede saker sett i sammenheng med mottatte søknader viser en generell tendens til nedgang av saker under rettferdsvederlagsordningen sammenliknet med tidligere år. Størst er nedgangen for særordningene. Oversikt over hvordan de behandlede sakene fordeler seg på rettferdsvederlagsordningene fremgår av tabell 3.2. Figur 3.2 viser utviklingen i saksmengden som utvalgene har behandlet fra 2005–2013.

Figur 3.2 Utvikling – saker behandlet i perioden 2005–2013

Tabell 3.2 Behandlede saker fordelt på rettferdsvederlagsordning

Utvalgene har også behandlet 17 omgjøringsbegjæringer, hvorav fire førte til innvilgelse av rettferdsvederlag.

Tabell 3.3 viser at 1 017 søknadsgrunnlag ble behandlet etter alminnelig ordning. Antallet behandlede saker etter alminnelig ordning var imidlertid 477. Forskjellen mellom antall grunnlag og antall saker skyldes at det gjennomgående er flere søknadsgrunnlag i hver sak.

Tabell 3.3 Alminnelig rettferdsvederlagsordning – søknadsgrunnlag og utfall

3.3 Sakenes utfall

Det ble innvilget rettferdsvederlag i 64 pst. av de behandlede sakene. Dette utgjør en liten oppgang på 3 pst. i innvilgelsesprosent fra 2012, men gir likevel en indikasjon på nedgangen i antall innvilgelser, som har vist seg de senere år; i 2011 ble det innvilget rettferdsvederlag i 65 pst. av sakene, mens det i 2010 ble innvilget rettferdsvederlag i 76 pst. av sakene. Utviklingen samsvarer med at antallet behandlede saker etter særordningene går ned. I slike saker gjelder et lempet beviskrav for å innvilge rettferdsvederlag. Dette har resultert i en høyere innvilgelsesprosent for denne type saker enn for saker etter alminnelig ordning.

3.4 Avvisninger

Det er ikke klageadgang til Stortinget over utvalgenes vedtak, jf. St.prp. nr. 72 (1998–1999), jf. Innst. S. nr. 4 (1999–2000). Utvalgsbehandling av omgjøringsbegjæringer forutsetter at det fremlegges nye opplysninger som kan være av betydning for resultatet i saken. Statens sivilrettsforvaltning har fullmakt til å avvise omgjøringsbegjæringer hvor dette ikke er tilfellet, og i 2013 ble 38 omgjøringsbegjæringer avvist med hjemmel i denne fullmakten.

Statens sivilrettsforvaltning har også fullmakt til å avvise saker som av ulike årsaker ikke anses omfattet av rettferdsvederlagsordningen, jf. St.prp. nr. 72 (1998–1999), jf. Innst. S. nr. 4 (1999–2000). Med hjemmel i denne fullmakten ble det i 2013 avvist 81 søknader fra behandling i utvalgene. I tillegg ble enkeltgrunnlag avvist fra realitetsbehandling, mens saken for øvrig ble tatt til videre behandling. Totalt ble 306 søknadsgrunnlag avvist som følge av at forholdet ikke var ansett å være omfattet av rettferdsvederlagsordningen. Dette antallet omfatter grunnlag både fra søknader som er avvist i sin helhet, og fra søknader hvor enkeltgrunnlag er avvist, mens saken for øvrig er tatt til behandling. Mer spesifikk begrunnelse for avvisningen fremgår av tabell 3.4.

Tabell 3.4 Grunnlag for avvisning

3.5 Avsluttet uten vedtak

Rettferdsvederlag kan som hovedregel bare tilkjennes den som selv har kommet i en særlig uheldig stilling, og hvor offentlige kan klandres for det inntrufne. Hvis søkeren dør før saken er avgjort av utvalget, skal søknaden anses som bortfalt, jf. St.prp. nr. 72 (1998–1999), side 2. Det ble i 2013 avsluttet 12 saker på dette grunnlag.

3.6 Ferdigbehandlede saker

Det ble ferdigbehandlet 827 saker i 2013. Tallet omfatter 734 saker avgjort av utvalget, 81 saker som ble avvist av Statens sivilrettsforvaltning og 12 saker som ble avsluttet uten vedtak som følge av søkers død.

3.7 Utbetalt vederlag i 2013

Det ble i 2013 utbetalt kr 61 025 000 i rettferdsvederlag fra staten. Dette er en liten reduksjon fra 2012 da det ble utbetalt kr 64 830 000. Nedgangen i utbetalt rettferdsvederlag er dels en følge av at antallet behandlede saker etter særordningene har gått ned. I disse sakene gjelder som nevnt lempede beviskrav for å innvilge rettferdsvederlag, samt at det i saker etter St.meld. nr. 24 (2004–2005), jf. Innst. S. nr. 217 (2004–2005), kan innvilges høyere rettferdsvederlag enn i andre saker. Saker etter særordningene har følgelig resultert i en høyere innvilgelsesprosent og høyere utbetalt rettferdsvederlag enn saker etter alminnelig ordning. Videre skyldes nedgangen fra 2012 til 2013 at utvalgene har hatt en nedgang på 5 pst. i antall avgjorte saker. Det opplyses for øvrig at samtlige søknadsgrunnlag må være ferdig forberedt av alle faginstanser som har søknaden til utredning før saken kan behandles i utvalgene. Figur 3.3 viser utviklingen i utbetalt rettferdsvederlag fra 2005 til 2013.

Figur 3.3 Utvikling – utbetalt rettferdsvederlag 2005–2013 (i mill. kroner)

I henhold til Innst. S. nr. 217 (2004–2005) kan det innvilges rettferdsvederlag med inntil kr 300 000 i saker som omfattes av særordningen for barnehjemsbarn mv. (St.meld. nr. 24 (2004–2005)). Når det gjelder de øvrige rettferdsvederlagsordningene, har utvalgene fullmakt til å innvilge rettferdsvederlag med inntil kr 250 000.

Det følger av særordningen for romanifolk/tatere, jf. St.meld. nr. 44 (2003–2004) at det i saker som omhandler flere grunnlag, på nærmere vilkår kan tilkjennes rettferdsvederlag som i sum overskrider de beløpsgrenser som gjelder etter hver enkelt ordning, jf. Innst. S. nr. 152 (2004–2005) side 9. Det ble truffet to slike vedtak i 2013.

Tabell 3.5 viser hvordan de 472 sakene som utvalgene innvilget vederlag i, fordeler seg på de ulike rettferdsvederlagsordningene, og hvordan resultatet i saken ble med hensyn til vederlagsnivå – fra kr 20 000 og til over kr 300 000. Videre fremgår at 262 søknader ble avslått i sin helhet.

Tabell 3.5 Vederlagsnivå fordelt på rettferdsvederlagsordningene 2013

3.8 Restanse

Ved årsskiftet 2013–2014 hadde Statens sivilrettsforvaltning totalt 743 saker i restanse. Dette er en nedgang fra 996 saker året før. Disse sakene var enten under utredning i faginstans, under utredning i Statens sivilrettsforvaltning som eneste faginstans, eller ferdigstilt for utvalgsbehandling. Av restansen var 62 saker ferdig utredet og i prosess for behandling i utvalgene. Til sammenligning var 126 saker klare for utvalgsbehandling på samme tid i fjor. I tillegg var 13 omgjøringsbegjæringer i restanse. Det var i 2013 en utfordring for begge utvalg å ha tilstrekkelig antall saker til behandling som følge av færre mottatte søknader over tid, sammenholdt med en viss nedgang i antall uttalelser fra enkelte sentrale faginstanser. Flertallet av restansesakene ble mottatt i løpet av 2013, jf. figur 3.4.

Tabell 3.6 Restanse fordelt på alder

En søknad om rettferdsvederlag omhandler regelmessig flere grunnlag, slik at én sak ofte er under utredning i flere faginstanser. Ved årsskiftet var totalt 697 forhold under utredning i faginstansene.

Tabell 3.7 Restanser i faginstansene

2 En søknad medregnet fra 2010

3.9 Saksbehandlingstid

I saker hvor utredningen foretas av ekstern faginstans, er samlet saksbehandlingstid hos Statens sivilrettsforvaltning innenfor to måneder. Når Statens sivilrettsforvaltning har ferdigstilt saken, tar det i underkant av to måneder før saken behandles av utvalgene.

Når en sak utredes hos andre faginstanser, er målsettingen at saksbehandlingstiden i faginstans ikke skal overskride 12 måneder.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet opplyser om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 15 måneder i 2013. Utdanningsdirektoratet opplyser om 12 måneder i gjennomsnittlig saksbehandlingstid. Helsedirektoratet opplyser om gjennomsnittlig 7 måneders saksbehandlingstid, og Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyser om en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 20 måneder.

Tabell 3.7 Saksbehandlingstid – utvalgsbehandlede saker

I saker der Statens sivilrettsforvaltning er eneste faginstans ble det i 2013 fattet 19 vedtak. I syv av disse sakene var saksbehandlingstiden innenfor det fastsatte resultatmål på seks måneder. De øvrige sakene har hatt en lengre saksbehandlingstid som følge av innhenting av dokumentasjon og utsettelse av saken fra søkers side. Den samlede gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for disse sakene er ni måneder.

Når det gjelder de sakene hvor kun Statens sivilrettsforvaltning er faginstans, har det vært en nedgang i antall nye søknader de senere år. Denne nedgangen må forventes å vedvare, da forhold det søkes vederlag for, i hovedsak er relatert til fysiske og seksuelle overgrep forut for 1975.

Den totale gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for alle typer saker har vært 18 måneder i 2013, noe den også var i 2012.

4. Utvikling 2014

Som en følge av nedgangen i antall søknader etter de ulike særordningene, er saker til behandling for utvalgene betydelig redusert i forhold til tidligere år. Fra 2012 til 2013 var den totale nedgangen i antall nye søknader på 7 pst. Det forventes at den lavere inngangen av nye søknader vil vedvare fremover. I den senere tid har det derfor vært en utfordring å ha et tilstrekkelig antall ferdigstilte saker til behandling for to utvalg. Som følge av dette vil det fra 1. januar 2014 kun være ett utvalg i arbeid. Den elektroniske samhandlingen som ble etablert med utvalget høsten 2013, fortsetter med det nyoppnevnte utvalget.

Elektronisk oversendelse av saksdokumentasjon er et effektiviseringstiltak som er tidsbesparende og skaper bedre informasjonsflyt mellom Statens sivilrettsforvaltning, faginstanser og utvalg under hele saksprosessen. I løpet av 2014 tar Statens sivilrettsforvaltning sikte på å innføre elektronisk dokumentutveksling med flere faginstanser i rettferdsvederlagssaker.

Ledelsen i Stortingets utvalg for rettferdsvederlag vil også i 2014 delta i samarbeidet med sekretariat og faginstanser for å bidra til en god, rasjonell og enhetlig behandling av sakene.

Oslo, 18. mars 2014