Den 17. januar 2013 diskuterte Stortinget Innst. 80 S (2012–2013) fra utenriks- og forsvarskomiteen om nordisk samarbeid, jf. Meld. St. 34 (2011–2012) Nordisk samarbeid.

Saksordfører Laila Gustavsen (A) tok utgangspunkt i Norges formannskap i Nordisk ministerråd året i forveien, hvor regjeringen hadde valgt å fokusere på en bærekraftig velferdsstat i et nordisk perspektiv. Hun pekte på det brede nordiske samarbeidet i oppfølgingen av Stoltenberg-rapporten samt innenfor områder som utdanning, kultursamarbeid, energi, miljø, arbeid, sosial og økonomi. Saksordfører understreket at selv om det finnes politiske forskjeller mellom de nordiske land, er ulikhetene likevel mindre enn likhetene. I en krevende global situasjon er det nettopp disse likhetene og evnen til å stå sammen som er Nordens styrke, også i framtiden. Hun oppfordret samtidig alle departementer og underliggende etater til å arbeide kontinuerlig for å bygge ned grensehindre og dermed gjøre det enklere for både nordiske borgere og nordiske bedrifter. Saksordfører avsluttet med at det var en samlet komité som sto bak innstillingen.

Morten Høglund (FrP) benyttet anledningen til å redegjøre for arktiske problemstillinger i sitt innlegg. Høglund som er leder for den arktisk parlamentariske delegasjonen, ønsket å sette søkelys på den økte interessen og aktiviteten i spørsmål knyttet til Arktis og nordområdene. Han påpekte videre en mangel ved Stortingets parlamentariske samarbeid, særlig relatert til det arktiske arbeidet og vårt naboskap med Russland. Slik det foreligger i dag, er rammene for samarbeid mellom parlamentene lite utviklet. Høglund viste til nordisk samarbeid som eksempel; her er det etablert muligheter for å ta opp praktiske utfordringer på en konstruktiv måte. Man kjenner hverandre over tid, møtes ofte både i partigrupper og på andre måter. Den samme muligheten har man ikke med russiske kolleger, men det ville vært av stor betydning dersom Stortinget klarte å etablere faste møtepunkter. Også Ivar Kristiansen (H) ga sin støtte til å styrke det gjensidige parlamentariske samarbeidet i Barents og i Norden, og også mellom de direkte og indirekte berørte arktiske nasjonene.

Per Olaf Lundteigen (Sp) satte i sitt innlegg søkelyset på tre elementer: næringsliv, geopolitikk og grensehinder. Han etterlyste mer fokus på Nordens enorme, omfattende fornybare naturressurser på sjø og land, og at argumenter om grønn vekst kom til kort om man gikk forvaltningen av skogen i Norge, Sverige og Finland nærmere etter i sømmene. Til sist tok Lundteigen til orde for en mer regulert bevegelse av arbeidskraft og kapital. Dagfinn Høybråten (KrF) mente Lundteigen la opp til en interessant debatt, og påpekte at dersom nasjonalstatenes styring over den frie bevegelse av folk, tjenester og kapital skal styrkes, vil konsekvensene bli nye grensehindringer også mellom de nordiske land. Dette går i så fall imot ønskene til et samlet Storting. Høybråten ville heller ha søkelys på det enorme potensialet som ligger i nordisk samarbeid. Han trakk fram Nordic Cool-festivalen i Washington som en god måte å vise fram Norden til andre land på. Han avsluttet med å bemerke at det nordiske samarbeidet likevel trenger å fornye både visjoner og arbeidsmåte.

Statsråd Rigmor Aasrud, som er nordisk samarbeidsminister i regjeringen, startet sin redegjørelse med å oppsummere Norges formannskap i Nordisk ministerråd. Hun la vekt på at det hadde vært et aktivt år, med økt fokus på den nordiske velferdsstaten og de utfordringer man sammen står overfor i Norden. Statsråden oppfordret Stortingets delegasjon til Nordisk råd å fortsette dette fokuset i forbindelse med at Norge har formannskapet i Nordisk råd i 2013. I tillegg til velferdsstaten kunne statsråden peke på miljø og klima, helse og grensehinderarbeid som sentrale spørsmål gjennom det norske formannskapet i ministerrådet. Løsningen på grensehindre er viktig ikke bare for å sikre nordiske borgeres rettigheter, men også for å gi gode rammebetingelser for næringslivet, understreket statsråd Aasrud. Hun opplyste videre at regjeringen kontinuerlig jobber med oppfølgingen av de åtte forslagene Stortinget la fram under fjorårets grensehinderdebatt.

Det har i tillegg vært arrangert konferanser med sikte på å komme fram til nye tiltak mot ungdomsledighet, og frafall fra arbeid og utdanning. Også den nordiske faglige samorganisasjonen har satt nordiske arbeidstakerorganisasjoners rettigheter på dagsordenen, kunne statsråden opplyse.

Til sist orienterte statsråden om stor aktivitet på språk- og kulturområdet, ministerrådets arbeid med klima og miljø, samarbeidet med Nordvest-Russland og neste års prioriteringsbudsjett. Statsråd Aasrud viste blant annet til at Nordisk råd for første gang ville dele ut en barne- og ungdomslitteraturpris i 2013 og ministerrådets deltakelse under Rio+20-konferansen i juni 2012. I etterkant av statsråd Aasruds innlegg oppstod det et replikkordskifte.

Utenriksminister Espen Barth Eide understreket i sitt hovedinnlegg blant annet den økte vekten man har lagt på det nordiske samarbeidet som en del av europapolitikken, før han gikk videre til å peke på hvilke tiltak regjeringen gjør for å følge opp Stortingets åtte forslag for å bygge ned grensehindre. Utenriksministeren sa at det var særlig tilpasning for arbeidstakere som sto sentralt, og at færre grensehindre er i alles interesse. Barth Eide minnet samtidig om at grensehinderarbeidet mellom de fem nordiske landene også var noe som pågikk innenfor rammen av andre organer, slik som EØS.

Med hensyn til utviklingen av det utenriks-, forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, sa utenriksministeren at man her så en svært positiv utvikling. Han sa seg enig med Per-Kristian Foss (H) som i et tidligere innlegg hadde kommet inn på samarbeidets pragmatiske karakter som en begrunnelse for dets suksess. Det har vært økende vilje og færre begrensninger de siste årene, understreket Barth Eide. Han kom også inn på utviklingen av det utenrikspolitiske området, så som samlokalisering av ambassader, og økt dialog med andre regioner utover den rent baltiske, herunder Visegrad-landene: Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn. Til sist takket han for det sterke parlamentariske engasjementet og arbeidet, ikke minst innenfor det arktiske området som han kalte «en ny vår» for det nordiske samarbeidet.

Marit Nybakk (A), leder for den norske delegasjonen og president i Nordisk råd 2013, gjorde oppmerksom på at det norske formannskapet i Nordisk råd ville videreføre ministerrådets arbeid med søkelys på robust og bærekraftig velferd. Norge hadde formannskapet i Nordisk ministerråd i 2012. Nybakk viste videre til regjeringens holdning om at den europeiske integrasjonsprosessen er blitt en felles ramme for politikk og regelverksutvikling i de nordiske land. I denne sammenheng gjorde hun oppmerksom på at Nordisk råd har vedtatt en egen Europa-strategi, og at nordisk samarbeid i de fleste tilfeller gir en merverdi. Nybakk la ellers vekt på viktigheten av at Nordisk råd forsterker det sikkerhetspolitiske samarbeidet, også på områder som beredskap og samfunnssikkerhet. Til sist tok hun til orde for at parlamentarikerne måtte ta politikken tilbake i det nordiske samarbeidet. Det er politikken som har ført samarbeidet dit det er i dag, og det er politikken som vil sikre fremtiden til de nordiske velferdssamfunnene, minnet Nybakk om.

Ellers medvirket i debatten Torgeir Trældal, Tore Nordtun, Hans Frode Kielland Asmyhr, Jan Arild Ellingsen, Vigdis Giltun, Michael Tetzschner, Eirik Sivertsen, Tone Merete Sønsterud, Olemic Thommessen, Alf Egil Holmelid, Ingalill Olsen, Gunnar Gundersen og Sverre Myrli.