6.1 Nordisk toppmøte

Terrorangrepet i Oslo og massakren på Utøya den 22. juli 2011 stod sentralt da de nordiske statsministrene møtte de nordiske parlamentarikerne til Nordisk toppmøte under sesjonen i København. Tema for debatten var «De åpne nordiske samfunn». Samtlige av de andre nordiske statsministrene uttrykte stor beundring for måten Norge hadde taklet tragedien på:

«I vissa andra samhällen och i övriga världen hade reaktionen på tragedin varit annorlunda än i Norge. Vi har beundrat Norges sätt att behandla tragedin. Ledare och vanliga människor har tillsammans försvarat det öppna samhället och krävt ansvarsfullt medborgarskap som respekterar andras medborgerliga rättigheter.»(Finlands statsminister Jurki Katainen)

«Jeg er fuldstændig enig i hr. Stoltenbergs betragtninger om, at svaret på det, der truer vores fælles livsværdier og vores fælles grundlag, ikke er isolation til gengæld er det mere åbenhed og mere demokrati.» (Kuupik Kleist, formann Naalakkersuisut – Grønlands landsstyre)

«I sommer viste broderfolket vårt i Norge en enestående styrke og sinnsro da en fryktelig ugjerning ble begått på Utøya og i Oslo. Det er få nasjoner som kunne ha framstått så behersket og samlet.» (Jóhanna Sigurðardóttir, Islands statsminister)

«I hela vår nordiska gemenskap, från beslutsfattare och medborgare, har svaret varit närmast entydigt: Hot mot våra öppna samhällen ska mötas med mer av öppenhet. Svaret på hot mot vår frihet och demokrati måste vara mer frihet och demokrati.» (Fredrik Reinfeldt, Sveriges statsminister)

«Men alt det her, jeg siger nu, er alligevel så småt i forhold til det nærmest familiemæssige bånd, det slægtskab, som næsten ikke kan beskrives, og det var jo i virkeligheden det, som vi alle sammen blev ramt af, ikke i hovedet, men i hjertet den 22. juli, hvor tragedien ramte Norge. Det var en følelse af, at det var vores brødre og søstre og vores børn, der blev ramt den dag. Og det bekræfter os i, at det er stærke, ikke bare værdier, men stærke familiemæssige bånd, der binder os sammen. Derfor følte vi også så stærkt, at det ikke bare var Norge, der blev ramt den dag, men hele det nordiske fællesskab med al vores åbenhed. De tragiske hændelser var et angreb på vores frihed, vores åbenhed, vores fællesskab» (Helle Thorning-Schmidt, Danmarks statsminister)

Statsminister Jens Stoltenberg takket for all støtte:

«Kjære representanter, kjære naboer, kjære alle nordiske venner. Jeg vil benytte denne anledningen til å takke dere alle for den bølge av sympati, varme og omsorg som strømmet mot oss i en vanskelig tid. Dere reagerte alle som gode naboer ved å omfavne det norske folk og vår sorg. I 100 dager har vi sett at solidaritet og fellesskap i Norden ikke er tomme ord. Den 25. juli sto Norden sammen i ett minutts stillhet. Det har aldri før hendt i vår historie. Hele Norden var representert i minnemarkeringen i Oslo 21. august. Når det virkelig gjelder, står vi sammen i Norden. Av hele mitt hjerte takker jeg hele Norden for det i dag.»

Det ble ellers i debatten lagt vekt på behovet for å beholde de nordiske samfunnene så åpne som mulig, også for å sikre økonomisk vekst. Samtidig ble det understreket at man måtte tilstrebe å bekjempe utenforskap gjennom å skape åpne og inkluderende samfunn med en sterk velferdsstat. Flere av talerne uttrykte bekymring for den store ungdomsledigheten.

Flere av medlemmene i Stortingets delegasjon benyttet sjansen til å stille spørsmål til de ulike nordiske statsministrene. Hans Frode Kielland Asmyhr stilte spørsmål til den danske statsministeren om hvilke konkrete tiltak den danske regjeringen vil iverksette for å sikre ytringsfrihet. Torfinn Opheim stilte spørsmål til den svenske statsministeren om den svenske regjeringens syn på forslaget om en skatt på finanstransaksjoner. Tor-Arne Strøm stilte spørsmål til Fredrik Reinfeldt om rutiner for å hindre at nye grensehindre oppstår ved implementering av nye EU-direktiver. Alf Egil Holmelid stilte et spørsmål til statsminister Reinfeldt om man ser økende økonomiske forskjeller mellom borgerne som en trussel mot det åpne samfunn.

6.2 Generaldebatt, Nordisk Ministerråds program og budsjett for 2012

Til grunn for debatten lå samarbeidsministrenes redegjørelse for 2011 og Nordisk Ministerråds budsjettforslag for 2012.

Formannen for samarbeidsministrene, Alexander Stub fra Finland, redegjorde for gjennomføringen av det finske formannskapsprogrammet – Norden, en klimasmart aktør – og orienterte om gjennomføringen av internasjonale og nordiske konferanser om bærekraftig utvikling og «best practices». Åpningskonferansen i Åbo samlet nærmere 600 deltakere fra sammenlagt 18 land, og et 80 talls NGO-ere.

Han kom videre inn på grensehinder, og sa at fri rørlighet over grensene er en av grunnpilarene i det nordiske samarbeidet. Med støtte fra Grensehinderforumet har man det seneste året klart å rydde unna 13 ulike grensehinder, og det arbeides aktivt med å fjerne flere.

Grensehindre er på dagsordenen i alle relevante ministerrådsmøter, sa han.

Ett av samarbeidsministermøtene hadde funnet sted i St. Petersburg, og da stod samarbeidet med nærområdene i fokus på agendaen.

Presidiets talsmann, Bertel Haarder, takket for det gode samarbeidet i løpet av året, og trakk bl.a. fram det ytterst informative budsjettseminaret som formannskapet holdt i begynnelsen av året. Som rådets president var han svært tilfreds med at man i det finske regjeringsgrunnlaget hadde fått inn et langt avsnitt om det nordiske samarbeidet.

Elimineringen av grensehindringer er sammen med globaliseringsprogrammet helt sentrale arbeidsområder for Nordisk Råd i den nærmeste fremtid, og derfor var han glad for at det finske formannskap har lagt vekt på både spørsmålet om grensehindringer og på globaliseringsprogrammet, avsluttet han.

Erik Winther Paisley, president for Ungdommens Nordiske Råd, sa at det har vært et sorgens år. Utøya-tragedien utløste en sorg man ennå ikke har forstått å sette endelige ord på.

Men det har også ført til behov for større samhørighet, til kampmot og virkelyst og stolthet over Nordens demokratiske tradisjon.

Han gikk gjennom uttalelsen fra UNR, som utrykker ønske om flere konkrete tiltak, bl.a. flere skip og fly for å sikre menneskeliv og miljø i Arktis; en fellesnordisk utdannelsesportal. Man vil ha lettere navneskifte for transseksuelle, bedre akuttpleie til de såkalte papirløse, ratifisering av ILOs konvensjon om opprinnelige folkeslag m.m.

Diskusjonen om ministerrådets budsjett åpnet med en redegjørelse fra den finske samarbeidsministeren. Han opplyste at forslaget innebærer tilnærmet samme fordeling mellom sektorene, bortsett fra en ekstra bevilgning til NordGen, slik som også Nordisk Råd har ønsket seg. Han var glad for at nåværende nivå på budsjettet kunne opprettholdes, til tross for de økonomiske vanskelige tidene man nå var inne i. Han opplyste for øvrig at globaliseringsinitiativet blir opprettholdt på samme nivå i 2012, og at det blir satt av penger til statsministrenes initiativ om grønn vekst.

Presidiets talsmann, Per-Kristian Foss, kvitterte for det gode samarbeidet med ministerrådet, og opplyste at presidiets budsjettgruppe i prosessen hadde arbeidet etter tre prinsipper:

• a) Budsjettpostene skal ikke prioritere rent nasjonale eller bilaterale formål som ikke har nordisk merverdi – eller et annet ord for det er nordisk nytte.

• b) Budsjettpostene skal føre til nordisk nytte. Det er en liten test på om pengene er vel anvendt.

• c) Programmer og prosjekter skal være levedyktige, så de kan fortsette også etter at den nordiske finansieringen er opphørt. Vi ønsker altså ikke å sette inn prosjekter som må føre til evig subsidie-ring, men som er et initiativ til at de kan gå videre for egen maskin på nasjonale budsjetter, eller rett og slett uten støtte i det hele tatt.

På bakgrunn av dette har man reist spørsmålet om videre drift av ministerrådets kontorer i Baltikum og i Russland. Foss presiderte at man ikke har tatt til orde for nedleggelse, men ønsker å se på fordelingen mellom kontorene og kanskje spare totalt.

Nordisk Råd er også tilfreds med at det nå avsettes midler til å få foretatt en såkalt cost-benefit-analyse av et nordisk pantesystem. Det har parlamentarikere ivret for i tidligere sesjoner. Det er velkjent at dette er prioritert i nordisk sammenheng, men det har møtt motstand.

Hva angår kultur, noterer også Nordisk Råd med tilfredshet at Kulturfestivalen kjøres videre i 2012, med en bevilgning på 1,5 mill. kroner. Vi skal også se på mulighetene for hvordan festivalen kan finan-sieres fremover. Nordisk Råds Ministerråds sekretariat er bedt om å foreta en analyse av mulighetene for at Kulturfestivalen i fremtiden, etter 2012, gradvis kan baseres på finansiering utenom Nordisk Råds budsjett. Foss nevnte også at bokmessen i Göteborg i 2012 prioriteres med 1,9 mill. kroner, hvilket muliggjør at et fokus på Norden under dette arrangementet.

Åsa Torstensson, Midtengruppens talsperson, utfordret i sitt innlegg de nordiske samarbeidsminist-rene til å gi et oppdrag til alle ministerråd om å systematisk arbeide for å legge en strategi for å styrke de åpne nordiske demokratiske samfunnet slik at en kan ta lærdom av det som hendte på Utøya, for å skape motkrefter til de som vil skade de åpne nordiske samfunnene.

Helgi Hjörvar (Sosialdemokratisk gruppe) minnet om at man i Nordisk Råd har diskutert mangelen på transparens i ministerrådets budsjett, men syntes den nye prosjektportalen var et godt svar på det spørsmålet og et viktig skritt i riktig retning.

Han var kritisk til nedskjæringene på computerspillprogrammet. Det er viktig å støtte det som folket deltar i, ikke minst de unge generasjoner, sa Helgi.

Jan Lindholm (Midtengruppen) bemerket at det så ut som finansieringen for NordGen var sikret for 2012, men spurte samarbeidsministeren om det er grunn til å uroe seg over de langsiktige forutsetningene for den videre driften.

Álfheiður Ingadóttir, fra Den Venstresosialistiske grønne gruppen, argumenterte i sitt innlegg for behovet for toårige budsjetter, og som eksempel nevnte hun handlingsplanen mot menneskehandel, som ifølge nåværende plan får 3,9 mill. danske kroner til neste år. Man kan spørre seg hvor mye som trengs for å kunne fortsette uforandret med nåværende programmer og handlingsplaner og for å øke internasjonalt samarbeid på dette feltet, sa hun.

Samarbeidsminister Alexander Stubb svarte i sitt oppsummerende avslutningsinnlegg om NordGens situasjon, og sa at institusjonen har vært en suksess, men la til at man trenger en grundigere evaluering av NordGen før man med større sikkerhet kan fastlegge et framtidig bevilgningsnivå.

6.3 Reform av det nordiske samarbeidet

Presidiet la frem forslag om reform av det nordiske samarbeidet. Bertel Haarder, rådets president, var presidiets talsmann for denne saken og stilte spørsmål om rådet arbeider med de rette saker, kan rådet blir mer effektivt, hvorledes sikre gjennomsiktighet og forankring av nordisk politikk og er samarbeidet med Nordisk Ministerråd tilstrekkelig for å fremme de gode resultater.

For å øke takten i arbeidet og for å drive på gjennomføringen av rekommandasjoner til regjeringssiden, så skal det også holdes en minisesjon om våren. Det bør være hyppigere møter og kontakter mellom Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd etter mønster for hvorledes saker behandles i Europaparlamentet. Nås det ikke enighet mellom ministerrådet og rådet om gjennomføring av rekommandasjonene skulle det innledes en form for samråd etter EU-systemet. Haarder understreket at alle rekommandasjoner må behandles på politisk nivå og ikke bare la sakene bli avgjort av embetsmannskomiteene. Han fremholdt også at det var ønske om at ministerrådet i større grad gjør bruk av flertallsavgjørelser for å få fortgang i samarbeidet. Dette skal gjøres på den måten at et land kan akseptere at de andre landene treffer en beslutning som så ikke vedrører det land som ikke er med i beslutningen.

Haarder fremholdt at det er flere forslag om hvorledes gjøre sakene mer synlig for borgerne. Borgerne skal få rett til korte møter med rådets utvalg for å kunne presentere sine saker av nordisk interesse. Utvalgene skal kunne åpne sine møter for tilstedeværelse av utenforstående, f.eks. journalister.

Formålet med forslaget er at disse endringene vil gi ny dynamikk i samarbeidet, fremme politiske markeringer og politiske initiativ.

Cristina Husmark Pehrsson, Den konservative gruppes talsperson, etterlyste en bredere gjennomgang av Nordisk Råds virksomhet og fokus enn de forslag til forandringer som presidiet foreslår. Nye tider krever et moderne Nordisk Råd som er mer fokusert og mer effektivt. Etter hennes oppfatning stopper foreliggende forslag på halvveien. Den konservative gruppen foreslo også at rådsdirektøren skulle få i oppdrag å fremlegge forslag om hvorledes Rådet skulle bli skarpere, mer fokusert og mer effektivt. Konservative gruppes forslag falt ved votering.

Marit Feldt-Ranta, Den sosialdemokratiske gruppens talsperson, støttet presidieforslaget og anså at det vil øke rådets politiske tyngde, øke gjennomføringstakten av vedtak og øke åpenheten i rådets arbeid. Den venstresosialistiske – de grønnes gruppe støttet presidiets forslag.

Bendiks H. Arnesen la vekt på at forslaget vil medføre større åpenhet og bedre effektivitet i rådets arbeid. Han understrekte også at i de tilfelle hvor ministerrådet ikke gjennomfører en rekommandasjon vedtatt av rådet, må ministerrådet gi en god begrunnelse for dette.

Hans Frode Kielland Asmyhr etterlyste en bedre vilje i Nordisk Råd til å sette den politiske dagsorden. Presidiets forslag kan føre til et raskere tempo i å få gjennomført forslagene reist i rådet.

Per-Kristian Foss fremholdt at i internasjonale organisasjoner tar det tid å gjennomføre vedtak og at i denne sammenheng var det nordiske samarbeidet ikke langsomt. Han understreket at en reform av arbeidsformene ikke er noen garanti for å fylle det med politisk innhold. Det er hovedoppgaven for medlemmene av rådet.

6.4 Globalisering og grensehindre

Danmarks samarbeidsminister, Manu Sareen, sa i sin redegjørelse at globaliseringsinitiativet har gitt de nordiske samarbeidsministrene et viktig prioriteringsinstrument, som har bidratt til økt dynamikk i det nordiske samarbeidet og til økt samarbeid mellom sektorene i ministerrådet. Mange av globaliseringsinitiativene, som startet opp i 2008, skal avsluttes i 2012 og 2013.

Manu Sareen trakk frem toppforskningsinitiativet innenfor klima, energi og miljø som et eksempel på suksess med hensyn til globaliseringssatsingen. Resultatet er 27 forskningsprosjekter til en verdi av 700 mill. norske kroner. Grensehinderforum, nordisk masterprogram og Globaliseringsforum er andre initiativer som kan vise til konkrete resultater ifølge den danske samarbeidsministeren.

Per-Kristian Foss, presidiets rapportør for globaliseringsinitiativene, poengterte at presidiet har utpekt fem tyngdepunktsområder innenfor globaliseringssatsningen:

• velferd

• migrasjon, integrasjon, arbeidsmarked og mangfold

• innovasjon og forskning

• bærekraftig energi

• entreprenørskap og innovasjon i utdanningen

Foss understreket presidiets ønske om å øke konsentrasjonen på disse fem områdene i budsjettene for 2012 og 2013.

Statsministrenes satsing på grønn vekst er ifølge Per-Kristian Foss veldig viktig. Foss vektla at de nordiske regjeringene må samordne nordisk regelverk der det er til hinder for næringsvekst på det grønne området.

Samarbeid om sjeldne sykdommer er også et område presidiet vil at det skal satses på, ifølge Per-Kristian Foss.

Alf Egil Holmelid fremhevet at innovasjon og entreprenørskap ikke bare er viktig for økt produktivitet i det private næringslivet, men også helt sentralt i offentlig sektor. Medisinsk teknologi har ifølge Holmelid et stort vekstpotensial.

Ole Norrback, leder for Grensehinderforum, påpekte at engasjementet for grensehinderarbeidet har økt både på politisk og administrativt nivå, men at det fortsatt er plass for enda mer ambisiøs politikk på området og tydelige politiske mandater. Grensehinderforum fokuserer, ifølge Norrback, mye på sosial trygghet og reglene på arbeidsmarkedet.

6.5 Norden og omverdenen

Under dette punktet ble diskutert utenriks- og forsvarsministrenes redegjørelse, samfunnssikkerhet, østersjøsamarbeidet, Nordisk Ministerråds aktiviteter i Hviterussland, presidiets forslag om retningslinjer for samarbeid med Russlands parlament og regionale parlamenter i Nordvest-Russland, presidiets forslag om en EU-strategi for EU, ministerrådets forslag om arktisk samarbeidsprogram og ministerrådsforslag om retningslinjer for samarbeid med Nordens naboer i vest (Canada).

Utenriksminister Erkki Tuomioja, Finland, presenterte utenriksministrenes redegjørelse og understreket at den nordiske samhørighet hadde resultert i en sterk vilje til å styrke det nordiske utenriks- og sikkerhetspolitiske samarbeidet, og viste til den nordiske solidaritetserklæring som var blitt vedtatt i april 2011. Erklæringen vil bli fulgt opp med praktiske tiltak slik som samarbeid om informasjonssikkerhet.

Tuomioja omtalte ambassadesamarbeidet og den rammeavtale som ble undertegnet i 2011 om prinsippene for stasjonering av en diplomat i et annet lands representasjon. Det nordisk-baltiske samarbeidet har blitt videreutviklet. Det er planen å holde en felles nordisk-baltisk atomsikkerhetsøvelse i 2013. For å skape en stabil, attraktiv og konkurransekraftig region er nordiske og nordisk-baltisk felles opptreden også når det gjelder Østersjøområdet av stor betydning. Det er også viktig å inkludere Russland i samarbeidet, og han pekte på Barentssamarbeidet og Den nordlige dimensjon som viktige forum.

Et annet sentralt område er det arktiske samarbeidet, der de nordiske landenes syn på utviklingen i høy grad er samstemt. Det er viktig å beholde denne regio-nens stabilitet og holdbare utvikling. Arktisk råds virksomhet bør styrkes, og samarbeidet med alle aktører som har legitime interesser bør fremmes.

Utover det regionale samarbeidet la Tuomioja vekt på at de nordiske land også møter andre landsgrupper og kontinenter, som f.eks. utenriksministermøtet Norden-Afrika. Dette møtet har blitt en tradisjon og gir en meget åpen og fruktbar dialog. Likeledes er det viktig for de nordiske land å opptre samlet i FN, f.eks. i Sikkerhetsrådet. Statsministrene har arbeidet videre med globaliseringen som Nordisk Råd var først til å gjøre til et prioritetsområde i det nordiske samarbeidet. Utenriksministrene er også beredt til å styrke samarbeidet om dette tema.

Christina Gestrin, presidiets talsperson, fremholdt at mens det tidligere nesten var tabu om å snakke om utenriks- og sikkerhetspolitikk i Nordisk Råd, var det nå helt naturlig og viktig å tale om dette. Hun pekte på at Nordisk Råd hadde fulgt opp utredninger og rapporter om økt samarbeid i Østersjøregionen, Barentsområdet og i Arktis. Nordens betydning som region har økt. Hun etterlyste en formalisering av samarbeidet på dette området og anså at det burde etableres et eget ministerråd for utenriks- og sikkerhetspolitikk. Gjennom en bedre samordning i internasjonale spørsmål mellom de nordiske land kan de få en enda større sammenlagt gjennomslagskraft.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre minnet om at det bare er 20 år siden den første redegjørelse om utenriks- og forsvarspolitikk ble holdt i Nordisk Råd (Thorvald Stoltenberg). Det er nå substans i dette arbeidet, og utenriksministrene er i ferd med å gjennomføre forslagene på de 13 områder i Stoltenberg-rapporten. Norden har nå funnet sin rolle der både medlemmer av EU og NATO kan samarbeide innen et voksende rom for felles nordisk markering på det utenriks- og sikkerhetspolitiske område, ikke minst når det gjelder det regionale samarbeid i nord. Støre understreket viktigheten av å få til et godt samspill mellom parlamentariske regjeringer på dette området. Europa er i krise og da må Norden kjenne sin besøkelsestid.

Bendiks H. Arnesen viste til at Stoltenberg-rapporten har skapt både stor interesse og engasjement og pekte på at i rapporten står forslaget om et nordisk system for overvåking og varsling i de nordligste havområdene sentralt.

Utenriksminister Carl Bildt, Sverige, ga den forsvarspolitiske redegjørelse og fremholdt at det nordiske forsvarssamarbeidet hadde blitt betydelig styrket i løpet av de seneste årene. Det er etablert nordiske stridsgrupper som har stått i beredskap og det har vært samarbeid mellom de nordiske land i Afghanistan.

Det er etablert et samarbeid om anskaffelse av materiell, utdannelse og øving av soldater for å kunne opptre så økonomisk effektivt som mulig. Samme tankegang er i EU med å slå sammen ressurser og dele på ressurser for å holde forsvarsevnen i en økonomisk krisetid.

En hovedprioritet for de nordiske land er snarere å nå resultat i det allerede eksisterende samarbeidet, enn å identifisere nye og omfattende samarbeidsområder. Den sikkerhetspolitiske dialog med fokus på Nordens nærområder og i de regionale organisasjoner som de nordiske land er medlemmer av, fortsetter. De nordiske land fortsetter samarbeider med baltiske land. Det finske, norske og svenske flyvåpen trener regelmessig i den nordlige regionen.

Bendiks H. Arnesen, presidiets talsperson, viste til at i april 2011 ble kanskje det vanskeligste forslaget i Stoltenberg-rapporten vedtatt, nemlig den nordiske solidaritetserklæring. Denne viser at det er fullt ut mulig å etablere et forsvarspolitisk samarbeid, selv om landene har forskjellige ståsted i forhold til EU. Han pekte også på nødvendigheten av et sterkt samarbeid ved anskaffelse av forsvarsmateriell. Hver for seg har de nordiske land ikke råd til å opprettholde nasjonale, dyre strukturer på alle områder.

Jorodd Asphjell la i sitt innlegg vekt på at nordisk samfunnssikkerhet må være et viktig tema i årene fremover. Det må etableres noen overordnede prinsipper for et slikt samarbeid nasjonalt, men også i et nordisk perspektiv. Slike prinsipper kan være ansvar, likhet og nærhet.

Gorm Kjernli viste til at et sterkere nordisk samarbeid for samfunnssikkerhet har en bred innfallsvinkel, både havovervåking, digital sikkerhet og sikkerhet i en mer tradisjonell sikkerhetspolitisk forstand. Et viktig aspekt ved samfunnssikkerhet er at det er en felles nordisk utfordring å sørge for at ekstreme holdninger ikke får grobunn og utvikle seg til å utgjøre et sikkerhetsproblem.

Nordisk Ministerråds leder, samarbeidsminister Rigmor Aasrud, presenterte redegjørelsen om Nordisk Ministerråds østersjøsamarbeid. Formålet med arbeidet er å styrke det politiske arbeidet og bidra til å utnytte regionens potensial. Ministerrådet har tett samarbeid med andre aktører i regionen. Arbeidet er fokusert på tre områder: fortsatt utvikling av det politiske samarbeid med de baltiske land, særlig innen utdannelse, forskning, kultur og lovgivning. Deltakelse i gjennomføringen av EU’s Østersjø-strategi der temaer som genforskning, skogforskning, veterinær beredskap, energi og transporter er prioritert. Samarbeid med Nordvest-Russland der bekjemping av korrupsjon, menneskehandel, kommunesamarbeid, journalistsamarbeid, utvikling av samarbeid med frivillige organisasjoner er hovedtemaer sammen med helserelaterte prosjekt.

Christina Gestrin, presidiets talsperson, etterlyste bedre sjøsikkerhet ikke minst hva gjelder oljetransporter i Østersjøen, samtidig som beredskapen mot oljekatastrofer må høynes. En annen utfordring i Østersjøregionen er en vesentlig bedring av sikkerheten ved atomkraftverkene. Viktige aktører i Østersjøsamarbeidet er Den nordlige dimensjons partnerskap innen sektorene miljø, helse, logistikk og kultur. Dessuten er EU’s østersjøstrategi et viktig verktøy for utvikling av regionen.

Torfinn Opheim viste til at det norske formannskapet i Østersjørådet 2010–2011 hadde maritim politikk og kamp mot menneskehandel som prioriterte områder. Disse områder sammenfaller vel med parlamentarikernes prioriteringer. Innenfor maritim politikk må det skje en overgang til mer miljøvennlig drivstoff for skip som seiler i Østersjøen. Menneskehandel er, dessverre, fortsatt svært aktuelt og må bekjempes.

Samarbeidsminister Alexander Stubb, Finland, redegjorde for ministerrådets aktiviteter i forhold til Hviterussland. Han la vekt på det ministerrådet gir til det hviterussiske eksiluniversit i Vilnius, European Humanities University. USA, EU og de nordiske land har gitt betydelige midler til dette. Dessuten administrerer ministerrådet midler som EU har stilt til disposisjon til Hviterusslands sivile samfunn, det såkalte Civil Society Stability. Likeledes administrerer ministerrådet EU-midler gitt til utdannelse av hviterussiske studenter i europeiske land, Open Europe School Scheme.

Per-Kristian Foss, presidiets talsperson, poengterte at menneskerettighetssituasjonen i Hviterussland nå på noen områder er verre enn i Sovjet-perioden. Det har vært en negativ utvikling siden desember 2010. Den økonomiske situasjon i landet blir også stadig mer prekær.

Han viste til at Nordisk Råd har en rolle å spille gjennom kontakten med opposisjonen og viste til møte i Vilnius i oktober med representanter for opposisjonen. Viktige krav til regimet i Minsk er løslatelse og rehabilitering av politiske fanger. Han etterlyste økte bevilgninger til programmet for støtte til personer og organisasjoner, Civil Socitey Stability, da de eksisterende midler allerede er brukt.

Karin Åström, presidiets talsperson, redegjorde for presidiets forslag om retningslinjer for Nordisk Råds samarbeid 2012–2015 med Statsduma og Føderasjonsråd i Russland samt med regionale parlamenter i Nordvest-Russland. Hun understreket at foreliggende forslag er et første steg på veien og at presidiet vil nedsette en liten arbeidsgruppe for å kunne identifisere saker som skal drøftes med russiske parlamentarikere. Et viktig utgangspunkt er at disse sakene må være av felles interesse, men ikke slik at man nødvendigvis må være enige om alt.

Hun la vekt på at Nordisk Råd gjennom de seneste år har hatt en rekke kontakter og møteplasser med russiske parlamentarikere, både på nasjonalt og på regionalt nivå.

Bertel Haarder, presidiets talsperson, presenterte presidiets forslag om en EU-strategi for Nordisk Råd med tittelen «En nordisk stemme i EU». Den økende interesse og muligheter for å drøfte utenriks- og sikkerhetspolitikk i Nordisk Råd, de nye kontakter østover etter Berlinmurens fall, og den stigende interesse for det nordiske arktiske område, har gitt Nordisk Råd flere felles utfordringer og felles muligheter. Presidiet ønsker derfor å styrke og videreutvikle den nordiske stemme i EU. Alle de nordiske land er avhengige av EU’s beslutninger. Nordisk Råd skal sørge for at gjennomføringene av disse ikke skaper nye grensehindringer.

Nordisk Råd ønsker derfor at på hver sesjon skal det gis en redegjørelse for det kommende EU-formannskapsprogram med særlig henblikk på å identifisere områder hvor de nordiske land kan støtte hverandre og hvor det er en særlig nordisk relevans.

Martin Kolberg poengterte at fra norsk side er det viktig at Nordisk Råd får en enda sterkere stemme koordinert i EU. Han anså at Norden samlet vil tjene på å ha et godt koordinert opplegg i forhold til EU på mange områder som er viktig for det nordiske samarbeidet. Det er viktig at Nordisk Råd benytter seg av de kontorer som de nordiske parlament nå har opprettet i Brussel, for å få rask kjennskap til hva som tas opp i Europaparlamentet. Det må være Nordisk Råds presidium som må sørge for en intern koordinering av rådets organer på et tidlig tidspunkt, slik at rådet kan få en reell innflytelse på resultatet.

Samarbeidsminister Katrín Jakobsdóttir, Island, introduserte ministerrådsforslaget om et nytt arktisk samarbeidsprogram for perioden 2012–2014. Ministerrådet skal i samspill med Arktisk råd og Barentsrådet satse på prosjekter som fremmer en bæredyktig utvikling i Arktis. Ministerrådet har siden 1996 spesielt løftet frem den arktiske dimensjon. Siden den gang er midlene femdoblet og for 2012 er det allokert 9,5 mill. danske kroner til programmet. Programmets innsatsområder er 1) arktiske befolkninger og deres livsvilkår, sunnhet og samfunnsmessige utfordringer, 2) arktiske miljø-, natur- og klimaspørsmål, 3) en bæredyktig næringsutvikling og utvikling av en grønn økonomi i Arktis, og 4) utdannelse og kompetanseutvikling av lokalbefolkningen i Arktis.

Helgi Hjörvar, presidiets talsperson, la vekt på at det ikke blir overlapping med andre organer når det gjelder ministerrådets arbeid på det arktiske område. Han la også vekt på betydningen av å prioritere prosjekter til fordel for befolkningen som bor i Arktis. Avslutningsvis må det satses mye på økt sjøsikkerhet i nord, ikke minst på grunn av alle cruiseskipene i de nordlige farvann.

Samarbeidsminister Palle Christiansen, Grønland, presenterte ministerrådsforslaget om retningslinjer for samarbeid med naboene mot vest (Canada) og Nordatlanten. Med dette forslaget er grunnlaget på plass for samarbeidet med alle Nordens naboer. Samarbeidet i Nordatlanten og med Nord-Amerika har tradisjonelt vært knyttet til retten til fiskeri og fangst. I dag har 200 sjømils grense, økonomisk sone og internasjonale fiskeriorganisasjoner skapt organisatoriske rammer for samarbeid på disse områder. Det er derfor behov for å drøfte felles problemer med Nordens naboer i vest.

Retningslinjene omfatter samarbeid om havet, miljø, klima, energi, utdannelse, forskning, kultur og sunnhet. Det er tidligere opprettet gode kontakter til naboer i Nordatlanten som Shetlandsøyene og Skottland. Nå er det mulig å inkludere det østlige Canada og USA med fokus på statene ved atlanterhavskysten i dette arbeidet.

Bendiks H. Arnesen, presidiets talsperson, pekte på at det er viktig å bruke de eksisterende institusjonene innenfor det nordiske samarbeidet som har erfaringer på feltet, slik som Det nordiske atlanterhavssamarbeidet, NORA. NORA omfatter Vest-Norden og Kyst-Norge og har gode erfaringer med samarbeid med østlige Canada, Skottland og Irland. Han anså det også som svært viktig å holde Vestnordisk råd orientert om utviklingen i dette arbeidet.

Arnesen understreket at i starten av dette arbeidet vil det være viktig å konsentrere seg om noen få områder, på konkrete prosjekter som kan støtte samarbeidet mellom de menneskene som bor der. Det vil også styrke prosjektet om det kan utvikles medfinansiering fra samarbeidspartene i vest.

6.6 Samarbeidsministrenes spørretime

Spørretimen med samarbeidsministrene er et fast innslag på Nordisk Råds sesjon.

Hans Frode Kielland Asmyhr stilte spørsmål til den svenske samarbeidsministeren Ewa Björling om hvordan den svenske regjeringen følger opp grensehinder overfor den norske regjeringen. Bakgrunnen for spørsmålet var en artikkel i Aftenposten 30. mars 2011 der hun som svensk handelsminister kom med kritikk av norske særregler, høye tollsatser og proteksjonistisk landbrukspolitikk. Björling fastholdt sine uttalelser i avisartikkelen og sa at hun har tatt opp saken med den norske handelsministeren og også stadig diskuterer problemstillingene med den norske samarbeidsministeren, Rigmor Aasrud.

Asmyhr fulgte så opp med et spørsmål til Aasrud om hvordan den norske regjeringen følger opp slike innspill fra den svenske regjeringen. Den norske samarbeidsministeren svarte at Norge følger aktivt opp og har nylig framforhandlet en avtale med EU som vil tre i kraft fra 1. januar 2012, som vil gi begge parter mulighet til handel med jordbruksvarer i større grad enn det som er tilfellet nå. Det vil særlig gjelde handel med ost og kjøtt.

Sonja Mandt stilte spørsmål til den danske samarbeidsministeren Manu Sareen om fremdriften for et felles elektronisk register for helsepersonell i Norden. Sareen svarte at det nå var åpnet for direkte elektronisk tilgang til det danske register for de andre nordiske landene og at det ble arbeidet videre med saken.

Den norske samarbeidsministeren Rigmor Aasrud besvarte ellers en rekke spørsmål fra andre nordiske parlamentarikere om tema som støtte til finske studenter under sykdom i andre nordiske land, ferdigstilling av skoltesamemuseet i Näätämö i Neiden og om utvikling av et nordisk velferdsbarometer.

6.7 Miljøpolitikk i Norden

6.7.1 Utvalgsforslag om økt sjøfartssikkerhet og miljøvern i Arktis

Økt maritim aktivitet i Arktis må følges av tiltak for å forbedre sikkerheten, redningsberedskapen og miljøvernet i et meget øde og sårbart område. Nordisk Råds miljø- og naturressursutvalg og Nordisk Råds næringsutvalg har i fellesskap arbeidet med et utvalgsforslag hvor de nordiske regjeringene opp-ford-res til

• å styrke det nordiske samarbeidet om havovervåkning i Arktis innenfor rammen av Nuuk-avtalen

• å etablere, i henhold til Nuuk-avtalens intensjoner, en nordisk maritim innsatsenhet i Arktis bestående av elementer fra de nordiske landenes kystvakter og redningstjenester

• å forbedre den nasjonale og den nordiske koordinering med hensyn til det pågående arbeid i IMO i forbindelse med Polar Code, så de nordiske land kan tale med én stemme

• å stille tilsvarende krav i sin nasjonale regulering når det foreligger klarhet om innholdet i en kommende obligatorisk IMO Polar Code

• å arbeide for et påbud om at større passasjerskip skal seile parvis i visse deler av de arktiske farvann, hvor dette vurderes å kunne øke sjøfartssikkerheten

• å bruke de erfaringer de har med København-avtalen til å utvikle og få godkjent en bred internasjonal avtale for å bekjempe forurensning av de arktiske havområder

• å utrede hvordan de nordiske land kan finansiere voksende utgifter knyttet til utbygging av overvåknings- og redningskapasitet i de arktiske havområder

Utvalgsforslag om økt sjøfartssikkerhet og miljøvern i Arktis (A 1539/miljø, Rek. 18/2011) ble vedtatt i plenum.

6.7.2 Felles nordisk politikk i arbeidet med klimautfordringene og i det globale klimaarbeidet

Plenum vedtok Utvalgsforslag om nordisk politikk i arbeidet med klimautfordringene (A 1536/miljø. Rek. 19/2011) og Utvalgsforslag om nordisk politikk i det globale klimaarbeidet, (A 1537/miljø, Rek 20/2011).

6.7.3 Nordisk innsats for å løse makrellstriden

Den manglende enigheten om fordelingen av makrellressursene mellom medlemsland i Nordisk Råd er ingen heldig situasjon. Miljø- og naturressursutvalget har derfor utarbeidet et forslag som går ut på at Nordisk Ministerråd (NMR) prioriterer arbeidet med å finne en løsning på konflikten, videre at NMR tar initiativ for å øke kunnskapen om makrellbestandens størrelse og utbredelse. Til slutt at NMR utarbeider et forslag til forvaltningssystem som fremmer bærekraftig fiske for alle fiskestammer i Nord-Atlanteren.

Utvalgsforslag om nordisk innsats for å løse konflikten om makrellfisk (A 1540/miljø, Rek. 21/2011) ble vedtatt i plenum.

6.7.4 Energi i Norden

Alf Egil Holmelid var Nordisk Råds næringsutvalgs talsmann for to utvalgsforslag på energiområdet. Det ene forslaget ber de nordiske regjeringene styrke den nordiske elnettkapasiteten samt arbeide for å knytte det nordiske nettet til det europeiske. Videre å motarbeide kraftig prisstigning i kalde vint-re. Det andre forslaget ber bl.a. NMR styrke felles nordisk innsats innenfor forskning og innovasjon for økt energieffektivitet og økt bruk av fornybar energi.

Utvalgsforslag om utviklingen av det nordiske elnett og prisfluktuasjoner (A 1541/næring, Rek. 22/2011) og Utvalgsforslag om energieffektivitet, fornybar energi og energiforskning (A 1542/næring, Rek. 23/2011) ble vedtatt i plenum.

6.7.5 Felles nordisk pantesystem

Martin Kolberg henledet rådets oppmerksomhet på det enstemmige vedtaket fra forrige sesjon i Reykjavik hvor rådet enstemmig ba ministerrådet om å sette i gang en prosess med tanke på å etablere et felles pantesystem for all form for drikkevareemballasje i Norden.

Medborger- og forbrukerutvalget er ikke fornøyd med det negative svaret fra ministerrådet og opprettholder sin rekommandasjon. Utvalget vil følge saken nøye i tiden fremover.

6.7.6 Kultur, forskning og utdanning

Følgende forslag var behandlet under punktet kultur, forskning og utdanning:

Ministerrådsforslag om sammenslåing av Kulturkontakt Nord og Nordens institut i Finland, B 274/kultur, Ministerrådsforslag om neste generasjon Nordplus, B 271/kultur. Redegjørelse om status for MR-U’s strategi for utdannelses- og forskningsområdet, Dokument 14, Redegjørelse om utviklingen av det nordiske forskningssamarbeidet, Dokument 17, Medlemsforslag om mobilitet i Norden, A 1527/kultur, Redegjørelse om oppfølgingen av språkdeklarasjonen, basert på landrapporter, Dokument 15, Redegjørelse om tiltak som fremmer forståelse av dansk, norsk og svensk blant barn og unge og de som arbeider for og med den målgruppen, Dokument 16

Den grønlandske kultur-, utdannings-, forsknings- og kirkeminister Mimi Karlsen var talsperson for Ministerrådsforslag om sammenslåing av Kulturkontakt Nord og Nordens institut i Finland. I 2010 fikk Telemarksforskning i oppgave å evaluere reformen av det nordiske kultursamarbeidet. Evalueringen har bl.a. sett på programstrukturen, armslængdeprincippet, kulturforum, støtten til faste bidragsmottakere, amatør- og frivilligsektorens deltakelse og Kulturkontakt Nord. Telemarksforskning konkluderer med at reformen har vært vellykket. For å optimere de administrative ressurser og dermed skaffe rom for enda flere aktiviteter, foreslår ministrene at Kulturkontakt Nord og Nordens institut i Finland slås sammen, med virkning fra 1. januar 2012. Kultur- og utdanningsutvalgets talsperson Silvia Modig viste til at utvalget støtter forslaget, men imøteser en meddelelse på sesjonen i 2012 om hvordan den praktiske gjennomføringen er gjennomført og hvilken nytte man har oppnådd.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, var ministerrådets talsperson for ministerrådsforslaget om neste generasjons Nordplus 2012–2016. Aasland viste til tre nye endringer som foreslås i programmet, herunder åpning for baltisk deltakelse i Nordplus språkprogrammet. Aasland understreket at formålet med dette programmet fortsatt vil være å fremme forståelsen og bruken av de skandinaviske språk. I det nye Nordplus kan elever og studenter fra de baltiske land få mulighet til å lære svensk, norsk eller dansk. Den andre endringen har som formål å få flere faglige prosjekter under Nordplus junior-programmet, der skolene som deltar kun skal betale 25 pst. av prosjektkostnadene mot tidligere 50 pst. Den tredje endringen går på å gjøre Nordplus-programmet mer brukervennlig, oversiktlig og mer profilert. Aasland la til at ønsket er at programmet skal skape flere muligheter for samarbeid, bl.a. kunne brukes til å styrke de små håndverksfagene, redusere frafallet og styrke mobiliteten blant studenter.

Kultur- og utdanningsutvalgets talsperson, Hans Frode Kielland Asmyhr, støttet forslaget. Asmyhr påpekte at det er viktig å sørge for integrasjon mellom utdanning og arbeidsplasser, og at Nordplus- og Nordjobb-ordningen må ses i sammenheng. Som et eksempel trakk Asmyhr frem Kultur- og utdanningsutvalgets engasjement i arbeidet med de små håndverksfagene. Dette er et område hvor det er vanskelig å få praksisplasser. Derfor er det viktig at dette prioriteres i programmet.

Asmyhr viste til at Norplus junior-programmet også er viktig, siden det skal fremme læring og utveksling av skoleelever over landegrensene. Asmyhr trakk i sitt innlegg frem at utvalget støtter Miljø- og naturressursutvalgets forslag om utvekslingsmuligheter for barn og unge, med vekt på friluftsaktiviteter, og la til at Kultur- og utdanningsutvalget også støtter dette og ønsker at det prioriteres i Nordplus-programmet. Gorm Kjernli ga også sin støtte til ministerrådforslaget, som talsperson fra den sosialdemokratiske gruppe. Kjernli la til at det nye Nordplus-programmet er i tråd med sosialdemokratenes medlemsforslag om mobilitet i Norden som ble fremmet på sesjonen, hvor man tenker integrasjon mellom utdannelse og arbeidsliv. På denne måten kan man skaffe en felles nordisk plattform for praksisplasser og være med og bekjempe ungdomsarbeidsløsheten, mente Kjernli.

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland redegjorde for status for MR-Us strategi for utdannings- og forskningsområdet. Aasland trakk fram det nordiske toppforskningsinitiativet innenfor klima, energi og miljø, og de forventningene som ministerrådet har til ny kunnskap om virkningene av klimaendringer, samfunnets tilpasningsevne, og de risikoer og muligheter dette medfører for Norden. Toppforskningsinitiativet samler over 100 deltakere fra universiteter, næringsliv og offentlige institusjoner, og omfatter rund 30 konkrete prosjekter. Aasland viste til et nytt globaliseringsinitiativ innenfor e-science, og et nytt utdannings- og formidlingsinitiativ som bl.a. skal arbeide med frafallsutfordringene. Aasland nevnte forventningene til evalueringsrapporten av det nordiske forskningssamarbeidet, som en egen høynivågruppe skal avgi senere på høsten. Ministeren viste til de 16 felles nordiske masterprogrammene som er igangsatt, og at satsingen fortsetter i 2012. En egen ressursbank med eksempler på hvordan frafall kan forebygges er bygd opp.

Aasland orienterte om to internasjonale gjennombrudd, herunder en samarbeidsavtale mellom Nordisk Ministeråd og Russland på utdannings- og forskningsområdet, og et nytt innovativt universitetsbasert kunnskapstriangel-nettverk, mellom nordiske universiteter og universiteter og innovasjonsaktører i hele Shanghai-området.

Peter Johansson, som var Kultur- og utdanningsutvalgets talsperson, utrykte tilfredshet med redegjørelsen og takket for god og konstruktiv dialog mellom ministerrådet og rådet på dette punktet. Johansson viste til at utvalget ønsker at ministerrådet skal videreutvikle toppforskningsinitiativet, med et initiativ innen helse og velferd. Dette krever en politisk vilje, ellers skjer det ingenting, mente Johansson. Utvalget ønsker også at det skal opprettes et eget dialogforum for nordisk forskningspolitikk hvor man sammen med sentrale aktører kan diskutere prioriteringer for det nordiske forskningssamarbeidet. Johansson ville bl.a. sette søkelys på hvordan samarbeidet mellom forsknings- og næringsliv ser ut på toppnivå, og hvilke resultat man har oppnådd. Hvordan kan toppforskningsinitiativet bidra til grønn vekst, og hvilke forskjeller vil nordisk initiativ bidra med i en global kontekst?

Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland redegjorde på vegne av ministerrådet for utviklingen av det nordiske forskningssamarbeidet. Aasland viste til arbeidet som den tidligere nevnte høynivågruppen gjør med hensyn til gjennomgangen av det nordiske forskningssamarbeidet. Aasland la til at rapporten fra denne gruppen skal behandles på ministrenes første møte i 2012. Aasland orienterte om Nordforsk, og det arbeidet som gjøres når det gjelder å styrke forskningsinfrastrukturen i Norden og Europa, herunder også om et nytt samarbeid knyttet til biobanker, et samarbeid som bl.a. gjennomfører en pilotstudie om tykktarmskreft. NordForsk kommer i tiden framover til å se spesielt på samarbeidsmuligheter innenfor helse- og velferdsområdet og de unike nordiske offentlige registerdatabaser. Aasland redegjorde for et felles møte mellom styret i Nordforsk og lederne i forskningsrådene i de tre baltiske land, for å legge til rette for samarbeid med denne siden av Østersjøen. Tuula Peltonen var kultur- og utdanningsutvalgets talsperson. Peltonen takket for god dialog med ministerrådet og ministrene, og understreket viktigheten av å holde det politiske trykket oppe i det nordiske forskningssamarbeidet. Peltonen ga utrykk for at hun gjerne ville styrke og utvikle vekselvirkningen mellom Norden og EU, og spurte hvordan nordiske prioriteringer i større grad kan samordnes med EUs agenda. Peltonen stilte også spørsmål om hvordan ministerrådets fokus og strategi på kunnskapstriangelen kan fremme utviklingen av den nordiske velferdsmodellen.

Alf Egil Holmelid var Næringsutvalgets talsperson, og viste til at samspillet mellom forskning og innovasjon er viktig og kan bidra til å kartlegge og løse store samfunnsoppgaver, som klimatrusselen, den demografiske utviklingen, videreutvikling av velferdsstaten og et inkluderende samfunn, alle områder som er viktige samfunnsutfordringer for Norden. Holmelid mente imidlertid at det er viktig å peke på at økt samspill mellom forskning og innovasjon ikke må gå ut over den frie forskningen og føre til at all forskning får et kortsiktig, kommersielt pers-pektiv. Uten fri grunnforskning har vi ikke anvendt forskning, og uten anvendt forskning er det liten grunn til å samarbeide med innovasjon. Derfor er det viktig å ha denne balansen i den framtidige forsk-ningsaktiviteten i regi av det nordiske samarbeidet. Holmelid støttet statsråd Aasland i at det er viktig å styrke nordisk og europeisk forskningsinfrastruktur, og viste til egne erfaringer fra forskning i industrien.

Göran Montan var Kultur- og utdanningsutvalgets talsperson for medlemsforslaget om mobilitet i Norden, som oppfordrer ministerrådet til å innføre mobilitetsstudielån som gjør det mulig for ungdom å tilbringe en del av sin studietid eller praksisperiode i et foretak i et annet nordisk land. Utvalget ber også ministerrådet se forslaget i sammenheng med Nordplus-programmet og Nordjobb.

Gorm Kjernli ga sin støtte til Montans fremlegging og la til at han hadde merket seg Ungdommens Nordiske Råds forslag om en felles nordisk utdanningsportal, og mente at både rådet og ministerrådet burde se nærmere på dette forslaget.

Den svenske barne- og familieministeren Christine Edda Antorini redegjorde på vegne av ministerrådet om oppfølgingen av språkdeklarasjonen basert på landrapporter. Antorini redegjorde også for tiltak som er satt i verk for å fremme forståelsen av dansk, norsk, svensk blant barn og unge, og for dem som arbeider for og med denne målgruppen. Antorini mente at de skandinaviske språkene har fått en mer fremtredende plass i undervisningen i de nordiske land de siste år, og viste til eksempler fra bl.a. Finland, hvor svensk nå gjøres mer attraktivt blant finskspråklige barn. Ministeren nevnte også situasjonen for minoritetsspråk, og at tegnspråkenes stilling er styrket i bl.a. Island og Finland gjennom ny lovgivning og språkpolitiske programmer. Norden har som ambisjon å være en språklig foregangsregion, sa Antorini, og viste til alle tiltak som er iverksatt gjennom Nordisk språkkoordinasjon og lanseringen av språkkampanjen 2010–2011. Ministeren mente at nabospråkforståelse stiller store krav til de som underviser barn og unge, og at disse trenger gode språkverktøy. En kommende konferanse om nabospråkforståelse for lærere i grunn- og ungdomsskolen skulle ha fokus på dette, kunne ministeren opplyse.

Olemic Thommessen var kultur- og utdanningsutvalgets talsperson. Thommessen etterlyste oppsummering og konklusjoner i redegjørelsen om landenes innsatser mht. språkdeklarasjonen, slik man så i 2009-rapporten.

Thommessen mente det var gjort mye bra mht. læreplaner, men at de mange gode målsettinger ikke nødvendigvis blir oppfulgt når det gjelder undervisning i nabospråk. Thommessen mente at man ved neste evaluering av språkdeklarasjonen kan ha det som tema – hvordan det undervises i skandinavisk ved skolene. Thommessen var bekymret for utviklingen ved universiteter og utdanningsinstitusjoner hvor engelsk dominerer både undervisning og undervisningsmateriell, og etterlyste flere skandinaviske lærebøker og materiell, som ledd i å opprettholde de nordiske språk som fullverdige språk. Thommessen nevnte Nordisk språkkoordinasjon, og mente at det er behov for flere ressurser og styrking av denne virksomheten dersom alle de gode kampanjene skal nå ut. Avslutningsvis etterlyste Thommessen et nytt forskningsprosjekt som kan fortelle om hvordan det står til med språkforståelsen i Norden nå, snart ti år etter at Nordisk kulturfond gjennomførte den forrige undersøkelsen.

6.8 Sosial- og helsepolitikk i Norden

Velferdsutvalget i Nordisk Råd fremmet forslaget «Hvordan motvirke ghettofisering i nordiske boligområder» A 1543/Velferd. Som sosialdemokratenes talsperson fremhevet Sonja Mandt viktigheten av boligbyggingens betydning for god integrering, med variasjon mellom selveier, utleie, blokk og eneboliger. Mandt understreket også språk og språkkunnskap som vesentlig i integreringsarbeidet og pekte på forslaget fra utvalget om å etablere et integreringsbarometer.

Samarbeidsminister Manu Sareen, Danmark, uttalte støtte til forslaget om et eget integreringsbarometer og fremhevet de felles nordiske utfordringene med å integrere alle i de nordiske samfunnene.

Næringsutvalget fremmet forslag om «Felles nordisk innsats mot ungdomsarbeidsløshet» A 1510 Næring. Som sosialdemokratenes talsperson fremhevet Tone Merete Sønsterud viktigheten av å bekjempe arbeidsløshet for å motvirke fattigdom og redusere sosiale forskjeller. Sønsterud pekte på alarmerende tall fra hele Europa når det gjelder arbeidsledigheten blant unge, en trend som også rammer Norden. I forslaget fra Næringsutvalget finner vi blant annet at det skal være tilbud om arbeidsmarkedstiltak for ungdom under 20 år, og en oppfølgingsgaranti for unge arbeidssøkere i alderen 20–24 år

Representanten Gorm Kjernli (A) fremhevet sammenhengen mellom frafall i opplæringen og arbeidsledighet. Alf Egil Holmelid (SV) påpekte at den høye ledigheten er en trussel mot verdiskapingen og hele velferdsstaten, samt betydningen av å bekjempe sosial dumping.

Som presidiets talsperson for medlemsforslaget «Utvikle mål for brutto nasjonal livskvalitet» A 1521/presidiet, fremhevet Per Olaf Lundteigen (SP) viktigheten av å måle helsetilstand, utdanningsnivå og personlig trygghet for å finne mer ut av hvordan innbyggerne i Norden har det. Lundteigen pekte på det arbeidet som gjøres i regi av OECD, og fremhevet noen av utfordringene ved å utvikle parametere for livskvalitet, som hvor langt skal en gå i å sammenfatte informasjon i en eller noen få indikatorer?

Martin Kolberg (A) var Medborger- og forbrukerutvalgets talsperson for medlemsforslaget «One Health – multiresistens hos mennesker og dyr» A 1523/Medborger. Forslaget har oppstått ut fra en erkjennelse av at sykdom og helse hos mennesker og dyr er tett bundet sammen. Antibiotikaresistens er et økende problem som er en del av helseproblematikken og et aspekt ved medlemsforslaget. Det foreslås en egen konferanse for eksperter som kan danne et faglig grunnlag for at en politisk skal kunne gå videre, og at det lages en handlingsplan.

Sonja Mandt var Velferdsutvalgets talsperson for forslaget «Nordisk Mad inkludering av Mat til mange». Mandt fremholdt viktigheten av å legge forholdene til rette for et best mulig kosthold til alle, sikkerhet for omsetning av helsemessig trygge matvarer og tilfredsstillelse av forbrukernes krav til kvalitet. Gjennom forslaget vil utvalget nå bredere grupper av befolkningen og sikre programmets målsetting med særlig fokus på ny nordisk mat til mange. Her vil f.eks. sykehus, skoler og forskjellige daginstitusjoner, sykehjem, barnehager og fengsler være viktig og spille en stor rolle for å fremme sunn mat.

I forbindelse med den skiftlige redegjørelsen fra Nordisk Ministerråd om bekjempelse av menneskehandel, fremhevet Sonja Mandt (A) at dagens menneskehandel er vår tids slaveri. Særlig påpekte Mandt betydningen av å stoppe pengene og nevnte bruk av hunder i tollvesenet for å spore opp kontanter.

6.9 Nordisk Råds priser

Nordisk Råds musikkpris ble første gang utdelt i 1965, og deretter annethvert år. I 1990 ble det besluttet at den skulle deles ut hvert år, annethvert år for det skapende musikkområdet, til et verk eller en komponist, og annethvert år til en utøver på musikkområdet.

Temaet for Nordisk Råds musikkpris 2011 var: «En individuell musiker (instrumentalist eller vokalist) som har fornyet musikken med improvisasjon som et bærende element, og hvis innsats er medskapende og viktig for formen, klangen og sammenhengen i det musikalske uttrykket. Den nominerte skal ha gjort seg bemerket på den nordiske eller internasjonale scenen innenfor det foregående året (2010).» Fra Norge var følgende nominert: Sidsel Endresen, vokalist, og Rolf Erik Nystrøm, saksofon. Nordisk Råds musikkpris for 2011 gikk til musikeren og saksofonisten Mats Gustafsson fra Sverige.

Nordisk Råds litteraturpris ble opprettet i 1961, men først utdelt i 1962. Fra Norge var følgende nominert: Beate Grimsrud for romanen «En dåre fri», og Carl Frode Thiller for romanen «Innsirkling II». Litteraturprisen for 2011 gikk til islandske Gyrðir Elíasson for novellesamlingen Milli trjánna (Mellom trærne).

Nordisk Råds natur- og miljøpris ble opprettet i 1994. Vinneren av Nordisk Råds natur- og miljøpris 2011 var Scandic Hotels i Norden for sitt bidrag til bærekraftig turisme. Høve Støtt AS ble også nominert, som nummer to i Norge sertifisert som Norsk Økoturisme med base på det internasjonale skistedet Geilo.

Nordisk Råds filmpris ble delt ut første gang i 2002 i forbindelse med Nordisk Råds 50-årsjubileum. Ordningen ble permanent i 2005. Filmprisen tildeles manusforfattere, regissører og produsenter. Fra Norge var «Oslo, 31. august», regissert av Joachim Trier, nominert. Nordisk Råds Filmpris 2011 gikk til den svenske filmen «Skyggesiden» («Svinalängorna»), til regissør Pernilla August, manusforfatter Lolita Ray samt produsentene Helena Danielsson og Ralf Karlsson.

De nordiske prisene er hver på 350 000 danske kroner, og ble overrakt vinnerne på en høytidelig prisseremoni i Det Kongelige Danske Musikkonservatorium, i forbindelse med Nordisk Råds sesjon.