III Gjennomføring av undersøkelsen
- 1. Generelt om kilder og undersøkelsesmetoder
- 2. Arkiver og registre
- 3. Avhør og samtaler
- 4. Sakkyndig bistand
- 5. Ressurser og organisering – utvalgets behandling av saken
Utvalget har gjennomgått arkivet i Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste (PST), materialet fra straffesaken mot Treholt og Stortingets arkiv etter Lund-kommisjonen. Utvalget har også innhentet annen relevant dokumentasjon og arkivmateriale der dette har vært nødvendig.
Utvalget har gjennomført samtaler i avhørs form av tjenestemenn i POT som var involvert i Treholt-saken. Flere av de tidligere sentrale POT-tjenestemennene har imidlertid gått bort. En person i ledelsen i POT har vært forhindret fra å forklare seg for utvalget av medisinske grunner.
Utvalget har videre anmodet enkelte tidligere og nåværende aktører hos overordnet myndighet om frivillig å forklare seg for utvalget om sin kunnskap om saken og metodebruken overfor Treholt. Alle de inviterte møtte til samtale og avga frivillige forklaringer til utvalget.
I arbeidet med avhør og samtaler besluttet utvalget i samsvar med kontrolloven § 10 å engasjere en politifaglig sakkyndig, Nina Karstensen Bjørlo, kriminalsjef i Asker og Bærum politidistrikt.
Utvalget har gjennomført fysiske inspeksjoner av arkivet i Den sentrale enhet (DSE) i PST, og foretatt grundig gjennomgang av saksdokumenter i observasjonssaken mot Treholt, den såkalte Foxtrot-saken. Dette var den delen av Treholt-saken som gikk forut for straffesaken og som ikke ble lagt frem for retten. Utvalget har ved noen anledninger fått deler av arkivmaterialet oversendt til sitt kontor for nærmere gjennomgang. Utvalget har videre undersøkt andre relevante dokumenter som har vært oppbevart i tjenestens sentrale arkiv, dokumenter som verken har vært knyttet til straffesaken eller observasjonssaken mot Treholt.
Originaldokumentene i straffesaken ble i tiden for utvalgets undersøkelse oppbevart hos Gjenopptakelseskommisjonen. Utvalget har som ledd i sin undersøkelse vært hos kommisjonen flere ganger og gjennomgått også disse dokumentene.
Utvalget anmodet Stortinget om å få tilgang til Lund-kommisjonens arkiv, hvilket ble etterkommet. Utvalget har gjennomgått materialet etter Lund-kommisjonen for å se etter opplysninger om POTs metodebruk i saken, blant annet i samtalereferater.
Utvalget har fått innsyn i arkivmateriale i Justisdepartementet. Utvalget har også gjort søk i arkivet til det tidligere regjeringsoppnevnte kontrollutvalget for Overvåkings- og sikkerhetstjenesten, med tanke på å klarlegge om dette utvalget i sin tid ble orientert om Treholt-saken, og i så fall hvilke sider av saken det var kjent med. Sistnevnte søk ga ingen informasjon av betydning for undersøkelsen.
Hovedregelen etter kontrolloven § 5 første ledd er at enhver plikter å møte for EOS-utvalget. Alle som er eller har vært i forvaltningens tjeneste, har plikt til å forklare seg om alt de har erfart i tjenesten, jf. § 5 tredje ledd. Ansatte i «forvaltningens tjeneste» omfatter i utgangspunktet alle som er eller har vært «offentlig ansatte», jf. NOU 1994: 4 på side 51. Møte- og forklaringsplikten gjelder ikke for tidligere eller nåværende statsråder, departementene og deres embets- og tjenestemenn, jf. kontrolloven § 6.
Av kontrollinstruksen § 9 første ledd fremgår det at samtaler med forvaltningens personell skal skje i «avhørs form» når utvalget finner grunn til det eller tjenestemannen ber om det. I saker som kan munne ut i kritikk mot bestemte tjenestemenn «bør avhørs form i alminnelighet nyttes», jf. § 9 annet ledd. I saker der det ikke er aktuelt å rette kritikk mot en tjenestemann, og vedkommende dermed ikke har rett til å la seg bistå av advokat eller fullmektig og/eller tillitsvalgt, vil det i praksis ikke være noen forskjell på om man gjennomfører en samtale eller et avhør.
Utvalget har som ledd i sin undersøkelse gjennomført avhør av 17 personer som har vært ansatt i POT, og 1 person som har vært ansatt i tidligere Forsvarets Overkommando/Etterretningsstaben (FO/E). Videre har utvalget gjennomført frivillige samtaler med 6 personer som har vært eller er knyttet til overordnet påtalemyndighet eller embetsverket / politisk ledelse i Justis-, Forsvars- og Utenriksdepartementet.
Politifaglig sakkyndig har ledet den praktiske gjennomføringen av avhørene/samtalene og har også vært sentral i planleggingen av disse sammen med utvalgets sekretariat. Utvalget har videre benyttet seg av sin teknisk sakkyndige, særlig i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av avhør av personell i POT med teknisk bakgrunn og kompetanse fra tjenesten.
Avhør og samtaler er gjennomført i EOS-utvalgets lokaler. Foruten politifaglig sakkyndig har utvalgets leder Helga Hernes vært til stede i avhørene. I enkelte avhør har også sekretariatsleder Henrik Magnusson deltatt. Det ble gjort lyd- og bildeopptak av avhørene og samtalene, for at utvalgets medlemmer skulle kunne sette seg inn forklaringene i etterkant. Samtlige personer som har vært inne til avhør eller samtale har samtykket til slikt lyd- og bildeopptak. Avhørene ble i sanntid overført til et tilstøtende rom, der representanter fra utvalgets sekretariat var til stede. Det ble skrevet resymé av samtlige forklaringer.
Utvalget fikk bistand fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) for å sikre ivaretakelse av de strenge krav sikkerhetsloven oppstiller for bruk av audiovisuelt utstyr ved behandling av sikkerhetsgradert informasjon.
Avhørene er gjennomført etter tilnærmet de samme kravene som oppstilles for politiavhør etter straffeprosessloven og påtaleinstruksen. Alle de innkalte er blitt informert om utvalgets kontrolloppgave og -område, undersøkelsens mandat og utvalgets sammensetning og hva som er formålet med avhøret/samtalen. Videre er de gjort kjent med forklaringsplikten (der det er tilfellet) for utvalget om alt de har erfart i tjenesten, samt at det medfører straffeansvar å nekte å forklare seg, nekte å besvare de enkelte spørsmål som stilles, eller bevisst å forklare seg uriktig for utvalget. De avhørte ble også gjort kjent med at pliktmessig avgitt forklaring ikke kan foreholdes noen eller fremlegges i retten i straffesak mot personen, uten hans eller hennes samtykke.
Utvalget har innhentet juridisk bistand i form av en juridisk betenkning, som et supplement til den juridiske kompetansen som utvalget besitter i sekretariatet og blant utvalgets medlemmer. Som ledd i vurderingene av lovligheten av POTs metodebruk i saken har utvalget knyttet til seg professor dr. juris Erling Johannes Husabø ved Universitetet i Bergen. Professor Husabø er ekspert i strafferett, og var også medlem i Metodekontrollutvalget, som i 2009 kom med sin utredning om politiets bruk av skjulte tvangsmidler og behandling og beskyttelse av informasjon i straffesaker
Husabø skrev blant annet rapporten «Grunnlova § 102 og bruk av enkelte tvangsmidler for å førebyggja eller avverja straffbare handlingar», utgreiing til Metodekontrollutvalget 09.04.2009, NOU 2009: 15 Skjult informasjon – åpen kontroll, vedlegg 2 (side 405–419) og problemnotat til revisjon av straffeloven kapittel 8 og 9, inntatt som vedlegg 2 i NOU 2003: 18 Rikets sikkerhet.. Utvalget har videre i en tidlig fase av undersøkelsene hatt samtaler med professor dr. juris Fredrik Sejersted ved Universitetet i Oslo, særlig vedrørende konstitusjonelle spørsmål
Sejersted har blant annet forfattet boka «Kontroll og konstitusjon» (2002) og han har skrevet en rekke artikler om europarettslige og statsrettslige emner.. Utvalget har også hatt samtaler med blant annet historikerne Knut Einar Eriksen og Trond Bergh, spesielt om den historiske konteksten
Eriksen og Bergh har skrevet to-bindsverket om overvåking i Norge siden 1914, «Den hemmelige krigen – overvåking i Norge 1914–1997»..
Utvalget har fått en ekstrabevilgning fra Stortinget presidentskap til økte utgifter i forbindelse med undersøkelsen. Utvalgsleder har i undersøkelsespe-rio-den økt sin arbeidsmengde betydelig. Også utvalgets medlemmer har arbeidet mer enn normalt. Utvalgets sekretariat har bestått av fire juridiske rådgivere, én juridisk førstekonsulent i halve perioden, én administrativ rådgiver, samt sekretariatsleder, som også er jurist. Sekretariatet har i tillegg knyttet til seg en konsulent, som har vært disponibel på timebasis for administrativt arbeid og enklere saksbehandling.
Gjennomgangen av arkiver og forberedelser samt gjennomføring av avhør og samtaler har vært arbeidskrevende. Utvalgets sekretariat har stått for gjennomgangen av materialet i saken, som er fremlagt for utvalgets medlemmer i forbindelse med utvalgets ordinære møter. Utvalget har videre hatt fem ekstraordinære møter i tilknytning til behandlingen av saken.