Langtidsprogram (nr. 27)

Beslutning:
Godkjennes.

Oppnevning av settestatsråd (2020/2279)

Beslutning:
Tas til orientering.

Behandling av Dokument 8:131 S (2019-2020) Representantforslag om ansettelsen av leder for Oljefondet og Norges Banks omdømme (2020/2313)

Beslutning:
Det foreslås at saken sendes til finanskomiteen, jf. Stortingets forretningsorden § 39 annet ledd bokstav b.

Besøk til Stortinget i september 2020 (2020/1030)

Beslutning:
Besøk i Stortinget 2. september 2020 fra Folketingets delegasjon til NATOs Parlamentariske Forsamling og delegasjon til OSCEs parlamentariske forsamling tas til orientering. 

Det åpnes igjen for ambassadørbesøk til Stortinget v/president, leder UFK og internasjonale delegasjoner.

Stortingets tiltak knyttet til koronasituasjonen vurderes nærmere på møte i presidentskapet medio/ultimo august 2020.

Samarbeid med Statsbygg - inngåelse av rådgiveravtale (2020/2167)

Beslutning:
Tas til orientering.

Stortingets portrettsamling - retningslinjer for supplering av samlinga (2020/1688)

Beslutning:
Presidentskapet vedtar i kvart tilfelle, ut frå ei samla vurdering, om det er aktuelt med portrettering av stortingspresidentar og stortingsrepresentantar.  

Administrasjonen bes komme tilbake med sak om prinsipper/kriterier for portrettering.

Godtgjørelsesutvalget - oppnevning (2020/1632)

Beslutning:
1. Utvalget som skal utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer oppnevnes med følgende medlemmer:

• Ådne Cappelen, leder
• Karianne Tung
• Ingjerd Schou
• Hans Andreas Limi
• Steinar Nørstebø
• Rita Skjærvik
• Dag Henrik Sandbakken
• Gunn Marit Helgesen
• Kristine Nergaard
• Per Harald Rødvei

2. Utvalget gis følgende mandat:

Utvalg som skal utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer

1. Bakgrunn

Stortinget fattet 28. april 2020 følgende vedtak, jf. Dokument 8:31 S (2019-2020) og Innst. 177 S (2019-2020):

«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å nedsette et utvalg som skal utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer. Utvalget skal også evaluere ordningen med Stortingets lønnskommisjon. Utvalget gis en bred sammensetning der også KS er representert. Inntil saken fremlegges for Stortinget, fryses godtgjørelsen for stortingsrepresentanter og medlemmer av regjeringen på dagens nivå.»

Som det fremgår, skal utvalget både utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer og evaluere ordningen med Stortingets lønnskommisjon.

2. Relevant regelverk

2.1 Stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer m.fl.

Det er ulike grunnlag for fastsettelse av godtgjørelse til de forskjellige gruppene politikere. For stortingsrepresentantene fremgår det av Grunnloven at de skal ha godtgjørelse for sitt verv. Før lønnskommisjonens opprettelse var deres godtgjørelser koblet opp til avlønningen av underdirektører i staten. Godtgjørelsen til regjeringens medlemmer var frem til 1991 koblet opp til avlønningen av dommere i Høyesterett.

Stortingets lønnskommisjon ble opprettet av Stortinget 21. juni 1996 ved følgende vedtak (jf. også Innst. S. nr. 282 (1995–­96)):

«Stortingets lønnskommisjon fastsetter med Stortingets samtykke den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer. Stortingets presidentskap oppnevner lønnskommisjonens leder og to andre medlemmer for fire år. Lederen innkaller til møter i kommisjonen. Kommisjonen er beslutningsdyktig når alle medlemmer er til stede. Presidentskapet kan fastsette utfyllende regler for kommisjonens virksomhet. …»

Utfyllende regler for kommisjonens virksomhet ble gitt av Stortingets presidentskap 21. juni 1996 i medhold av stortingsvedtaket samme dag, og med tilføyelse gitt 24. november 2005. Der finner man prinsippene for fastsettelse av den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer:

«Kommisjonens oppgave i henhold til Stortingets vedtak er – med Stortingets samtykke – å fastsette den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer. Kommisjonen skal fastsette den samme godtgjørelsen til alle stortingsrepresentantene. Kommisjonen skal fastsette en høyere godtgjørelse til statsministeren enn til de øvrige regjeringsmedlemmene.

Kommisjonens vurdering og fastsettelse skjer på fritt grunnlag. Godtgjørelsene fastsettes enten til bestemte kronebeløp eller i forhold til andre satser eller beløp.

Kommisjonen skal en gang i året overveie om godtgjørelsene bør endres, og legge sine beslutninger fram for Presidentskapet. Kommisjonen skal begrunne sine beslutninger. Kommisjonen kan engasjere sekretær og sakkyndig bistand.»

Kommisjonen har siden opprettelsen bestått av en leder og to medlemmer. Medlemmene har hatt bakgrunn fra akademia, næringsliv og som riksmeklere. Sekretærbistand ytes fra Stortingets administrasjon.

Kommisjonen har normalt tre møter i løpet av våren før den fremmer innstilling til Stortingets presidentskap når lønnsoppgjørene er avsluttet, vanligvis i slutten av mai. Siden opprettelsen av lønnskommisjonen i 1996 har kommisjonen avgitt årlige innstillinger om godtgjørelser for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer. Det endelige vedtaket om regulering av godtgjørelsen fastsettes av Stortinget, ettersom Grunnloven § 65 annet ledd er vurdert å være til hinder for at denne avgjørelsen for stortingsrepresentantenes vedkommende delegeres til andre enn Stortinget.

Politiske rådgivere og statssekretærer får sin godtgjørelse administrativt fastsatt av Statsministerens kontor.

2.2 Folkevalgte i kommuner og fylkeskommuner

Grunnlovens § 49 annet ledd fastsetter at innbyggerne har rett til å styre lokale anliggender gjennom lokale folkevalgte organer.

For politikere i kommuner og fylkeskommuner er det kommuneloven § 8-4 som regulerer godtgjørelsen. Det bestemmes der at den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv har krav på godtgjøring for sitt arbeid. Kommunestyret eller fylkestinget gir selv forskrift om slik godtgjøring.

Det følger av prinsippet om det kommunale selvstyret at kommunene skal kunne beslutte dette selv, og det kan dermed være store variasjoner lokalt knyttet til hvilke regler som er gitt om godtgjørelsen og nivået på denne.

Godtgjørelse til politikere i kommuner og fylkeskommuner fastsettes i forskrift vedtatt av kommunestyret og fylkestinget iht. kommuneloven § 8-4.

KS arbeider med en veileder for folkevalgtes rettigheter etter kommunelovens § 8.

3. Avgrensninger og presiseringer

3.1 Felles prinsipper for godtgjørelse

Utvalget skal utrede felles prinsipper for godtgjørelse til politikere på alle forvaltningsnivåer. Dette omfatter folkevalgte både på Stortinget, i regjeringen og i kommunene og fylkeskommunene, og politiske verv og stillinger samme steder. I regjeringen omfattes for eksempel både statsråder, statssekretærer, politiske rådgivere og andre stillinger som utnevnes på politisk grunnlag.

Det er naturlig nok noen ulikheter mellom politikere på henholdsvis sentralt og lokalt nivå, eksempelvis hvorvidt det er et heltids- eller deltidsverv, og hvorvidt vervet/godtgjørelsen kan føre til avkortning i ytelser fra NAV. Dette må utvalget ta i betraktning. Videre må kommunenes og fylkeskommunenes selvråderett legges til grunn ved vurdering av prinsipper for godtgjørelse for lokalpolitikere.

Utvalget skal vurdere felles prinsipper for fastsettelse av «godtgjørelse» som sådan, dvs. kun selve honoraret/«lønnen». Utvalget skal mao. ikke vurdere felles prinsipper for andre typer ytelser eller former for utgiftsdekning e.l. Utvalget skal heller ikke se på felles prinsipper for økonomiske ordninger for fratrådte politikere, slik som fratredelsesytelse, etterlønn og pensjon. Ved vurdering av prinsipper for godtgjørelse på tvers av forvaltningsnivåer må det likevel tas hensyn til forskjeller i utformingen av det samlede godtgjørelsessystemet, for eksempel ulikheter i pensjonsordninger og ytelser fra NAV.

Utvalget kan vurdere om det bør skje større grad av koordinering eller samordning mellom ytelser fra flere politiske verv og oppnevnelser osv. som en person innehar samtidig. Utvalget kan også se hen til det generelle nivået på andre ytelser eller former for utgiftsdekning ved vurdering av nivået på godtgjørelsen.

Utvalget skal i sitt arbeid se hen til hvordan fastsettelsen av godtgjørelsen gjøres i andre grupper det er naturlig å sammenligne seg med, og hvordan godtgjørelsen til politikere i andre nordiske land fastsettes.

Utover de avgrensningene og presiseringene som er gjort ovenfor, skal utvalget gjøre sine vurderinger på fritt grunnlag.

3.2 Evaluering av Stortingets lønnskommisjon

Utvalget skal som en del av sitt arbeid evaluere ordningen med Stortingets lønnskommisjon. Utvalgets evaluering av kommisjonen skal omfatte vurderinger av kommisjonens mandat og arbeid, og hvilken betydning kommisjonen har hatt for utviklingen av godtgjørelsen til stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer.

Utvalget skal dessuten vurdere hvordan denne ordningen fungerer sammenlignet med alternative måter å organisere lønnsfastsettelsen på, eksempelvis at godtgjørelsen bør knyttes til gitte satser eller et prosentvis tillegg. Utvalget må gjøre sin evaluering av lønnskommisjonen sett i sammenheng med at det skal utredes felles prinsipper for fastsetting av godtgjørelsen for politikere på alle forvaltningsnivåer. Utvalget kan herunder vurdere om lønnskommisjonens mandat skal utvides til å omfatte andre grupper på statlig nivå enn stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer.

3.3 Bemanning og budsjett

Sekretariatet for utvalget bemannes med ansatte fra administrasjonen. Utvalget får et budsjett på 900.000 kroner.

4. Frist

Utvalget skal levere sin rapport til Stortingets presidentskap innen 31. desember 2020.

Merknad:

Fjerde visepresident Nils T. Bjørke anmodet om at vurdering av lønnsutviklingen for ledere og mellomledere i offentlig sektor på ulike nivå også tas inn i utvalgets mandat, jf. Dokument 8:31 S (2019–2020).

De parlamentariske ledere orienteres om mandatet for utvalget.