Stortingets ungdomsparlament: 90 ungdommer til Stortinget 9.–11. april
Pressemelding
Stortinget har definert barn og unge som den viktigste målgruppen ved grunnlovsjubileet og tilbyr i jubileumsåret en rekke aktiveteter og arrangement som skal skape deltakelse, medvirkning og engasjement. I perioden 9.–11. april gjennomfører Stortinget en av de største satsningene i den forbindelse – Stortingets ungdomsparlament, med to dager på Stortinget og én dag i historiske omgivelser på Eidsvoll.
Elever i videregående skole ble inviteret til å sende inn et essay som tok utgangspunkt i oppgaven: Grunnloven + menneskerettighetene = sant? Bakgrunnen for oppgaven er blant annet Menneskerettighetsutvalgets rapport om menneskerettigheters plass i Grunnloven, og ungdommene skal bl.a. diskutere problemstillinger knyttet til det å ev. innlemme menneskerettigheter i Grunnloven. Dette er et høyst aktuelt tema som skal vedtas i Stortinget 13. mai i 2014.
Når 90 ungdommer kommer til Stortinget førstkommende onsdag står bl.a. forelesninger av professor Marit Halvorsen, stortingsrepresentant Jette F. Christensen, og professor Janne Haaland Matlary på programmet for Stortingets ungdomsparlament. Ungdommene skal så arbeide med å utforme erklæringer som skal presenteres i Rikssalen på Eidsvoll den historiske dagen fredag 11. april. 11. april var datoen Riksforsamlingen på Eidsvoll på åpnet i 1814.
Noen av de problemstillingene som vil diskuteres disse dagene er bl.a.:
- Er det slik at de nye grunnlovsforslagene står mer i stil med hvordan du oppfatter samfunnet i dag?
- Vil disse grunnlovsforslagene bidra til å styrke Grunnlovens symbolske karakter? Er det riktig eller galt?
- Hva slags politisk funksjon har Grunnloven i dag?
- Er det nødvendig at menneskerettighetene grunnlovsfestes, når Norge uansett er forpliktet til å etterleve menneskerettighetene, og også har innlemmet flere menneskerettigheter i norsk lovverk allerede?
- Skal man bare ta inn noen av menneskerettighetene, og hvem bør bestemme hvilke rettigheter som skal grunnlovsfestes og ikke?
- Kan dette føre til retttsligjøring av demokratiet?