Se også sentrale saker i sesjonen 2025–2026

I stortingssesjonen 2025–2026, den første sesjonen i valgperioden 2025–2029, har Stortinget holdt 97 møter og behandlet 468 innstillinger fra komiteene. Det er gjennomført 41 åpne høringer med 1775 deltagende organisasjoner og interessegrupper, og det er tatt imot skriftlig innspill i 299 saker med til sammen 8939 innspill. Stortingsrepresentantene har stilt 3658 spørsmål til regjeringen så langt i denne sesjonen.

Stortingets plenumsmøter i sesjonen 2025–2026

Det er presidentskapet som fastsetter når Stortinget skal ha møter. Normalt er det plenumsmøter i Stortinget tirsdager, onsdager og torsdager. I de travleste periodene er det også møter på mandager og fredager. I sesjonen 2025–2026 ble det holdt 97 plenumsmøter. Dette er to færre enn i forrige sesjon.

Ferdigbehandlede saker

Saker som fremmes for Stortinget, sendes vanligvis til komitébehandling før det blir debatt og avstemning i stortingssalen.

Stortinget har behandlet 501 saker i denne sesjonen, telt ut fra saksgrunnlag (hvordan saken er fremmet for Stortinget). Dette er færre enn i forrige periode, men på høyde med sesjonen 2021-2023, som også følger et stortingsvalg.[

Det behandles flest saker i desember, mai og juni, som vi kan se av tabellen under.

Mange av sakene kommer til Stortinget som proposisjoner og meldinger fra regjeringen. Den største andelen av saker Stortinget har behandlet har imidlertid opprinnelse i Stortinget og fra organer tilknyttet Stortinget. Representantforslag utgjør hovedtyngden av disse og i denne perioden er det fremmet rekordmange slike. Mengden representantforslag har imidlertid ligget høyt i mange år nå, fra sesjonen 2020-2021 med unntak av 2023-2024.

Antall ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2025–2026 sammenlignet med tidligere sesjoner

De aller fleste saker blir behandlet i en fagkomité, som så avgir en innstilling i saken.

I figuren under ser man antallet ferdigbehandlede innstillinger i sesjonen 2025–2026, sammenlignet med tidligere sesjoner.

Figuren viser tydelige topper de årene det holdes stortingsvalg. Antall saker faller så litt i sesjoner etter dette. Inneværende sesjon 2025-2026 følger dette mønsteret.

Besvarte spørsmål og interpellasjoner

Spørreinstituttet er en sentral del av Stortingets kontroll med regjeringen. Spørsmålene bidrar til at Stortinget får informasjon fra regjeringen og kan få klarlagt hvilken holdning den har til politiske problemstillinger. De er ulike former for spørsmål, de tre hovedtypene er spørretimespørsmål, skriftlige spørsmål og interpellasjoner.

Tabellen under viser hvor mange spørsmål av alle disse typene de forskjellige partiene har stilt til regjeringen.

Sesjon	2020–2021	2021–2022	2022–2023	2023–2024	2024–2025	2025–2026
Arbeiderpartiet	1035	7	11	13	8	17
Fremskrittspartiet	775	1251	1168	974	889	1558
Høyre	45	859	929	817	862	599
Kristelig Folkeparti	11	124	137	117	115	218
Miljøpartiet De Grønne	58	157	185	160	172	242
Pasientfokus	0	7	17	33	45	0
Rødt	98	410	468	420	379	253
Senterpartiet	828	10	17	12	538	347
Sosialistisk Venstreparti	559	436	486	465	400	314
Venstre	37	414	459	404	265	110
Total	3446	3675	3877	3415	3673	3658

Til sammen er det stilt 3658 spørsmål til regjeringen så langt i sesjonen 2025–2026, dette tallet vil endre seg da det stilles nye spørsmål helt fram til sesjonsslutt 30. september. Se ferskeste tall i vår spørsmålsstatistikk

Tabellen viser at det hovedsakelig er opposisjonspartiene som stiller spørsmål og interpellasjoner til regjeringen. Dette ser vi tydelig med Senterpartiet, som har stilt mange spørsmål etter at de gikk ut av regjering i februar 2025. I inneværende sesjon har Fremskrittspartiet stilt suverent mest spørsmål til regjeringen.

Antall besvarte spørsmål i spørretimen og interpellasjoner over tid

En interpellasjon er et mer omfattende spørsmål til regjeringen som er gjenstand for debatt i Stortinget. Spørsmålet skal besvares så raskt som mulig, senest én måned etter at det er stilt. Svaret legges frem for Stortinget under en såkalt interpellasjonsdebatt. Av tabellen kan vi se at denne måten å stille spørsmål til regjeringen på ikke er like vanlig som å stille spørsmål i den muntlige spørretimen.

Muntlige spørsmål er spørsmål stilt i spontanspørretimen, statsråden har ikke sett spørsmålet i forkant.

Spørsmål stilt i ordinær spørretime har blitt gjort kjent for statsråden i forkant slik at hen kan forberede svaret.

Antall skriftlige spørsmål over tid

Skriftlige spørsmål er en kort spørsmålsform, og er ikke gjenstand for debatt i Stortinget. Statsråden som spørsmålet er rettet til, skal gi et skriftlig svar innen seks virkedager til stortingsrepresentanten som har stilt spørsmålet. Denne spørsmålstypen er den vanligste måten for representantene å stille spørsmål til regjeringen på.

Representantene har anledning til å sende skriftlige spørsmål til regjeringen hele året innenfor en sesjon, helt fram til sesjonen slutter 30. september og en ny sesjon starter. Antallet skriftlige spørsmål i denne sesjonen ligger allerede på et høyt nivå. 

Kilde for alle tall og tabeller: Stortingets elektroniske parlamentariske oppfølgingssystem (EPOS) via stortinget.no og data.stortinget.no.

Se også våre statistikktjenester.

Det understrekes at tallene er foreløpige og kan endre seg etter kvalitetssikring.