En viktig institusjon innenfor Europarådet er menneskerettighetskommissæren, som velges av parlamentarikerforsamlingen. Kommissæren skal fremme bevissthet og respekt for menneskerettighetene i alle medlemslandene. Kommissære Michael O’Flaherty la frem sin aktivitetsrapport for 2025 under sesjonen. Rapporten slår alarm når det gjelder omfanget av menneskerettighetsbrudd, og peker på synkende tillit, økende ulikhet, klima- og miljøkrisen, krigen i Ukraina og effekter av kunstig intelligens som store utfordringer. 

 

Delegasjonsleder Lise Selnes (A) stilte menneskerettighetskommisæren spørsmål om hvordan Europarådet kan bidra til å beskytte ukrainske familier i tiden som vil komme etter krigen, med soldater som returnerer hjem med store traumer. Erfaringer fra andre kriger viser at vold i nære relasjoner ofte øker. 

 

– Jeg er glad for at O’Flaherty allerede har fokus på situasjonen for veteraner og deres familier. Han pekte også på at disse utfordringene sprer seg også utenfor Ukraina i og med at mange av veteranene har sine familier i andre land i Europa. Istanbulkonvensjonen om bekjempelse av vold i nære relasjoner er et viktig redskap i arbeidet for å sikre familienes trygghet, sier Selnes.

 

Det ble også gjennomført en debatt om etterlevelse av Istanbulkonvensjonen i løpet av sesjonsuken. 

 

Hets og hatefulle ytringer overfor politikere var blant de mange sakene som ble debattert i Strasbourg. Rapporten som lå til grunn for debatten viste at problemet er økende i Europa og er en alvorlig trussel mot demokratiet. Vold og trusler kan skremme mange fra å delta i politikken. Svært mange av de som tok ordet fortalte sterke historier om egne erfaringer med trusler og hets. PACE vedtok en resolusjon som ber medlemsstatene styrke lovverk, politi og rettsapparat, og jobbe forebyggende slik at politikere blir bedre beskyttet. Samtidig ba PACE Europarådet om å etablere en mekanisme som kan overvåke forekomsten av vold mot politikere og bidra til å varsle demokratisk tilbakegang. 

 

PACE drøftet også diskriminering på grunnlag av religion, som er en økende tendens i mange europeiske land. Delegasjonsmedlem Jon Engen-Helgheim (FrP) tok ordet i debatten.

 

– Det er viktig å diskutere diskriminering basert på religion på et europeisk nivå. I debatten her i Strasbourg tok jeg opp at det er viktig at statene har rom for tilpasninger i egen lovgivning for å unngå blant annet radikalisering, sier Engen-Helgheim. 

 

Krigen i Ukraina har preget arbeidet i PACE siden invasjonen. Under dette møtet løftet PACE de to mekanismene som nylig er etablert av Europarådet: En såkalt kravskommisjon som skal sikre at ukrainere kan søke erstatning for tap og skader de har lidd som følge av krigen, og et spesialtribunal som skal straffeforfølge de som er ansvarlige for aggresjonsforbrytelsen overfor Ukraina. Norge har vært blant pådriverne for disse mekanismene, som vil tre i kraft så snart 25 land har ratifisert avtalen. Stortinget fikk nylig oversendt saken fra regjeringen og vil behandle saken før sommeren. 

 

To tidligere stortingsrepresentanter ble hedret for sitt arbeid i Europarådets parlamentarikerforsamling: Ingjerd Schie Schou (H), som ledet Stortingets delegasjon i 12 år, og Lise Christoffersen (A) som var medlem i 20 år, de fleste som nestleder i delegasjonen, ble takket av forsamlingens president for sin innsats. Schou vil fortsette sitt engasjement som del av juryen for Vaclav Havel-prisen, en menneskerettighetspris som deles ut av PACE årlig.