Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Hans Majestet Kong Haakon VIII vil avlegge ed til Grunnloven i Stortinget tirsdag 1. september klokken 13.00.
Daværende kronprins Haakon under høytidelig åpning av det 165. storting 2. oktober 2020. Foto: Stortinget, Morten Brakestad
Under seremonien vil stortingspresidenten bekjentgjøre meddelelsen om kong Harald Vs død og tronskiftet. Kong Haakon VIII avlegger ed til Stortinget og holder en kort tale. Stortingspresidenten vil holde minnetale over kong Harald V og en tale til kong Haakon VIII. Edsavleggelsen avsluttes med kongesangen.
Edsavleggelsen vil bli TV-sendt på NRK (tv.nrk.no) og i Stortingets nett-TV. Det vil også være mulig for publikum å følge TV-sendingen fra storskjerm på Eidsvolls plass. Stortinget er stengt for publikum denne dagen.
Bilder fra edsavleggelsen vil publiseres i Stortingets mediearkiv og kan benyttes fritt mot kreditering.
Idet monarken i kongeriket Norge dør, overtar automatisk den første i arverekken tronen. Da kong Harald V gikk bort, ble kronprins Haakon landets konge umiddelbart. Etter tronskiftet skal den nye kongen møte i Stortinget og avlegge en ed til Grunnloven. Dette følger av Grunnloven § 9 og er en av de viktigste konstitusjonelle handlingene i forbindelse med et tronskifte. Det er her kongen lover å regjere i tråd med Norges lover.
å snart kongen, som myndig, tiltrer regjeringen, avlegger han følgende ed for Stortinget: «Jeg lover og sverger å ville regjere kongeriket Norge i overensstemmelse med dets konstitusjon og lover, så sant hjelpe meg Gud den allmektige og allvitende!»
Utdrag fra Grunnloven § 9
Norge er et konstitusjonelt monarki med en tredeling av makten. Edsavleggelsen i Stortinget markerer at monarkens makt og myndighet er begrenset og regulert av bestemmelsene i Grunnloven.
I boken Grunnloven – historisk kommentarutgave 1814–2020 skriver jurist og tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet følgende om kongens edsavleggelse:
«En troskaps- eller edsavleggelse er etter vår Grunnlov en viktig konstitusjonell handling. Den skal på en dekkende måte, i få og rammende ord, uttrykke et løfte om hva som alltid skal ligge til grunn for det løftegiveren vil gjøre i den posisjon han eller hun skal virke. Det er tale om en rettslig forpliktende erklæring som kan få betydningsfulle konsekvenser dersom løftet ikke avgis eller brytes. I norsk rett forplikter kongen seg gjennom ed til å følge landets Grunnlov og lov.» (Universitetsforlaget 2021).
Les om historiske edsavleggelser i Stortinget siden 1814.
Se historiske bilder i karusellen under.
Kong Haakon VIIs edsavleggelse 26. november 1905. Foto: Oslo Bymuseum/Wilse.
1 / 5
Kong Olav V avla eden ved den høytidelige åpningen av Stortinget 20. januar 1958. Stortingssalen var under ombygging og utvidelse, og seremonien ble derfor holdt i lagtingssalen. Kongen er flankert av (f.v.) Oberst Bjørn Fraser, oberst S. Refsum, Oberst N. R. Östgaard, Major Bjørn Wassum, Major Kjell Hansen og orlogskaptein Nils Owren. Foto: Stortinget/Nordby.
2 / 5
Kong Harald V avlegger ed 21. januar 1991 med dronning Sonja ved sin side. Foto: Olav Olsen/Scanfoto.
3 / 5
Kong Olav Vs portrett i sørgeslør under kong Harald Vs edsavleggelse i 1991. Foto: SCANfoto
4 / 5
Kongens tronstol settes frem i stortingssalen ved edsavleggelsen 1. september 2026. Foto: Stortinget, Peter Mydske
5 / 5