Både Europarådets generalsekretær, sveitsiske Alain Berset og PACEs president Theodoros Rosoupoulos understreka dette i sine talar til forsamlinga. Det same kom også fram i fleire andre talar og i debattar, særleg i debattane om Georgia, Belarus, Ukraina, og om betydinga av ein regelbasert internasjonal verdsorden.

Georgias delegasjon – akkreditiv godkjent inntil vidare

Den negative utviklinga for demokratiet i Georgia, som stod høgt på agendaen i forsamlingas arbeid gjennom heile 2024, toppa seg denne veka ved at deler av forsamlinga protesterte mot å godkjenne Georgias delegasjon for deltaking i PACEs arbeid i 2025.

Bakgrunnen for dette var, i tillegg til negativ demokratiutvikling over tid, det omstridde parlamentsvalet i oktober 2024, omfattande bruk av vald mot, og vilkårleg arrestasjon av demonstrantar, samt innføring av nye lovar som innskrenkar det demokratiske handlingsrommet i Georgia.

Georgias delegasjon fekk likevel godkjent sine akkreditiv, men med ei rekke innskrenkingar for si deltaking i forsamlingas arbeid. Det blei vedtatt krav om frigjering av politiske fangar, etterforsking av overgrep og maktmisbruk mot demonstrantar, samt endring av nyleg innførte lovar som undergraver ytrings- og forsamlingsfridom i landet.

Eit siste krav, som blei lagt særleg vekt på av mange, var å snarleg legge til rette for gjennomføring av nyval i samsvar med demokratiske standardar for frie og rettferdige val.

Jone Blikra (A) og Linda Hofstad Helleland (H), som var observatørar ved valet i oktober, deltok i debatten. Dei understrekar begge at dette var ei vanskeleg sak for PACE.

– Det er god grunn til å stille spørsmål ved om det offisielle valresultatet reelt reflekterer det georgiske folkets vilje, seier Jone Blikra (A). I tillegg til ei rekke alvorlege observasjonar på sjølve valdagen, var det klart at regjeringspartiet Georgian Dream hadde klart fordelaktige konkurransevilkår når det kom til mediedekning og økonomiske ressursar. Det er vanskeleg å sjå at dette var eit klima som la til rette for gjennomføring av eit demokratisk val, avsluttar Blikra (A).

Linda Hofstad Helleland (H) legg til at regjeringspartiets handtering av protestar og demonstrasjonar som oppstod i etterkant av valet er alt anna enn i samsvar med grunnleggande menneskerettar.

–  Georgia står i ei alvorleg demokratisk krise og føyer seg til rekka av land i Europa som no opplever demokratisk tilbakegang. Den beste måten å komme ut av krisa på hadde vært utlysing av nytt parlamentsval gjennomført i samsvar med demokratiske standardar for val, avsluttar Hofstad Helleland (H).

Blikra og Helleland understrekar betyding av å stå opp for grunnleggande demokratiske verdiar, og å sette foten ned når utviklinga går i feil retning. Samstundes meiner dei det var riktig å inntil vidare godkjenne Georgias akkreditiv og oppretthalde kontakten med landets politiske aktørar. Dei er særleg opptatt av å støtte og oppretthalde aktiv kontakt med dei demokratiske politiske og sivile opposisjonskreftene i landet.

PACE vil ta Georgias akkreditiv opp til ny diskusjon under sesjonen i april.

Regelbasert verdsorden

Debatten om ein regelbasert internasjonal verdsordning synleggjorde også uro for demokratiets svekka stillinga i Europa. Forsamlinga var uroleg for den utviklinga ein ser i dag der den internasjonale arkitekturen for multilateralt samarbeid stadig blir utfordra av ein framvekst av autoritære regime, nasjonalisme og maktpolitikk. Ingjerd Schie Schou (H) og Morten Wold (Frp) deltok i debatten og la også vekt på dette.

– Denne utviklinga fører oss inn i ei meir usikker og uføreseieleg verd, seier Schou (H). Regelbasert internasjonalt samarbeid har vært grunnmuren for den velstand Europa har opplevd mesteparten av tida etter andre verdskrig og det er viktig at vi ikkje mister dette av syne til fordel for kortsiktige og lite berekraftige løysingar, avsluttar ho.

Wold framheva også betydinga av å oppretthalde godt og regelbasert multilateralt samarbeid, men understreka samstundes at dette måtte bli balansert opp mot statars ansvar for å også sette nasjonal interesser og tryggleik først. 

Ukraina og Belarus

I tillegg til dei allereie nemnde debattane stod også Ukraina og Belarus på agendaen. Dei understreka betydinga av ein rettferdig fred (just peace) for Ukraina, og at fortsett sterk og omfattande støtte frå Europa var viktig for å bidra til ein best mogleg forhandlingssituasjon for Ukraina den dagen fredssamtalar kunne komme i gang. Forsamlinga meinte at ein ikkje-rettferdig fred, eller frysing av krigen utan fredsavtale, ikkje ville bidra til ei berekraftig løysing.  

Debatten om Belarus avviste det nylege presidentvalet og slo fast at det ikkje var eit reelt val i samsvar med demokratiske standardar. Ingjerd Schie Schou (G) deltok i debatten og formidla, som dei mange andre som deltok, ei sterk og tydeleg støtte til dei belarusiske demokratiske opposisjonskreftene, som for første gang var representert i PACE med ein eigen delegasjon.

Den humanitære krisa på Gaza og ei rekke andre tema stod også på sesjonens agenda. For ytterlegare informasjon om debattar og vedtak sjå sesjonens nettsider.

Stortingets delegasjon til PACE

Stortinget deltok på sesjonen med følgjande seks representantar:

Ingjerd Schie Schou (H), Lise Christoffersen (A), Morten Wold (Frp), Jone Blikra (A), Linda Hofstad Helleland (H), Lise Selnes (A).

For meir informasjon om Stortingets delegasjon til PACE sjå Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) - stortinget.no