Forsvarsminister, sjef FOH, kjære veteraner og pårørende, kjære alle sammen,

På denne dagen for nøyaktig 80 år siden var andre verdenskrig over i Europa.

Det er en stor ære å legge ned 8. mai-kransen på det nasjonale veteranmonumentet i forbindelse med 80-årsjubileet for frigjøringen.  

På denne dagen i 1945 kom radiomeldingen om Nazi-tysklands kapitulasjon. Norge var igjen et fritt land etter fem år i krig.

Den tyske okkupasjonsmakten overga seg formelt til den norske hjemmefronten litt lengre bort på denne plassen tre dager senere.

Krigen varte i over fem år, og mange ofret fryktelig mye i kampen for Norge. Krigsseilere, motstandsfolk og de som vervet seg til norsk og alliert tjeneste i kamp utenfor Norge. Mødre og fabrikkarbeidere som holdt samfunnet i gang her hjemme.

Det er mange historier som har blitt gjort kjent fra maidagene i 1945.

Klokken 15.00 8. mai kom den offisielle proklamasjonen om at krigen i Europa og Norge var over.

Kirkeklokkene – fredsklokkene - ringte over hele landet, og folk strømmet ut i gatene med flagg og jubel.

«Gjennom en mørk og vanskelig tid har det norske folk opprettholdt en ubrytelig front mot de tyske undertrykkere og deres hjelpere», sa H.M. Kong Haakon VII i sin tale fra London til folket på frigjøringsdagen.

Bilder og film fra gleden, euforien og lettelsen over at Norge igjen var fritt gjør fortsatt dypt inntrykk.

På Karl Johan var det samlet enorme folkemengder. Folk sang, danset og klemte hverandre. Det var en folkefest i ordets rette betydning.

Norge har så mange å takke for friheten den gangen. Vi minnes alle i takknemlighet, med anerkjennelse og respekt.

Mange ofret livet, mange satt i fangenskap og mange ble skadd – både fysisk og psykisk.

Veteranmonumentet hedrer våre veteraner og minnes alle de som har mistet livet i tjeneste for Norge. De kjempet og falt i kampen for demokrati, frihet og våre verdier. De kjempet og falt på våre vegne.

Bautaen her på veteranmonumentet bærer sitatet «Også vi når det blir krevet». Sitatet er hentet fra nasjonalsangen vår.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev ordene i det som først ble utgitt som et dikt i 1859. Strofen «Også vi når det blir krevet» viste da som nå til de kampene nordmenn før oss har kjempet. Og de prøvelsene de har gjennomlevd.

Det står som en oppfordring om at også vi må gjøre vårt og slå leir for freden når det kreves.

80 år er lang tid. Det er nesten tre generasjoner. Det er vår felles oppgave å ta med oss arven fra krigsveteranene inn i vår tid.

«Aldri mer 9. april», var budskapet fra mange av våre veteraner, sammen med «Fred, frihet og demokrati må ikke tas for gitt».

I dag er verden stadig mer urolig og uforutsigbar. Norges sikkerhetspolitiske omgivelser er varig endret. Nå er det igjen krig i Europa, men vi må være forberedt på at krig og konflikt også kan ramme oss. Vi må ikke være naive.

Russlands angrep på Ukraina startet med annekteringen av Krym og okkupasjon av deler av det østlige Ukraina i 2014.

I februar 2022 ble hele landet angrepet. Mens vi står her i dag fortsetter krigen i Ukraina og folk dør i sin forsvarskamp hver dag.

Ukraina står imot. Forsvarsviljen er imponerende. Ukrainerne kjenner hver eneste dag at fred, frihet og demokrati på ingen måte kommer gratis.

De enorme ødeleggelsene, lidelsene og tapene Russland påfører Ukraina, minner oss om at frihet og respekt for andre lands suverenitet ikke er en selvfølge.

Heller ikke her i Europa. Vi kan ikke ta friheten og freden for gitt. 

Her i Norge er det bred enighet om å støtte Ukrainas motstandskamp. Vi donerer våpen og materiell, vi trener og utdanner ukrainske soldater og vi evakuerer skadde og sårede til sykehus i Norge og andre steder i Europa.

Noen av veteranene som gis ekstra oppmerksomhet i dag har vært med å evakuere snart 3500 pasienter og pårørende fra krigen i Ukraina.

Dere har reddet og forbedret mange liv. Det samme gjør alle som bidrar for Ukraina, enten det er de som trener ukrainske soldater eller de som bringer frem våpen og materiell til Ukraina.

En annen gruppe veteraner som trekkes frem dette året er de var med i evakueringen fra Kabul i 2021.

I en kaotisk og krevende situasjon bidro Forsvaret til å redde liv og transportere ut norske borgere og andre som trengte særlig beskyttelse. Vi fikk ut 1120 mennesker til trygghet.

I august 2021 hadde Norge hatt militære styrker i Afghanistan i nesten tjue år. Tusenvis av norske kvinner og menn har tjenestegjort i landet.

Afghanistan-veteranene våre skal være stolte, og vi er stolte av dem. Verdenssamfunnets innsats for et velfungerende Afghanistan lyktes ikke, men den innsatsen den enkelte veteran la ned var god og viktig.

Norske soldater har reddet liv, beskyttet befolkningen og kjempet mot opprørere. Det er viktig å huske det når vi ser tilbake på historien.

Over 100 000 norske kvinner og menn har deltatt i internasjonale operasjoner fra tysklandsbrigaden i 1947 og frem til i dag.

På frigjørings- og veterandagen hedrer vi alle de som har gjort og hver dag gjør en innsats for Norge i uniform hjemme og ute i verden. Og vi minnes alle de som gjorde en heltemodig innsats for at vi kan feire 80 år med frihet i Norge. Noen må våke i verdens natt.

Dagen i dag er en påminnelse om hvilken pris frihet og demokrati har. For noen har det kostet alt.

Bronsetavlen bak meg viser navn på alle omkomne i norsk tjeneste i internasjonale operasjoner etter andre verdenskrig.  

En evig flamme brenner for de omkomne. De vil aldri bli glemt.

I dag feirer vi friheten og vi minnes i ærbødighet og takknemlighet alle dem som har mistet livet i tjeneste for Norge.