Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden
Lise Christoffersen

Lise Christoffersen (A) innledet under debatten om situasjonen for menneskerettigheter i Aserbajdsjan. Foto: Europarådet.

PACEs høstsesjon i Strasbourg

Menneskerettigheter i Aserbajdsjan og politisk fangenskap var på agendaen under Europarådets parlamentarikerforsamling. Julian Assange var tilstede i Strasbourg.

Europarådets parlamentarikerforsamlings (PACE) høstsesjon ble avholdt i Strasbourg 30. september til 4. oktober 2024.

Menneskerettighetssituasjonen i Aserbajdsjan igjen på agendaen

Lise Christoffersen (A) er en av PACEs to rapportører på oppfølgingen av hvordan Aserbajdsjan etterlever sine medlemskapsforpliktelser i organisasjonen. Under høstsesjonen innledet hun en debatt om den negative utviklingen for menneskerettigheter, demokrati og rettsstatsprinsipper i Aserbajdsjan.

Debatten var spesielt aktualisert av at landet har erklært 76 av PACEs medlemmer som persona non grata og uønsket i landet. Dette er de samme 76 som hadde stemt mot å godkjenne Aserbajdsjans akkreditiver. Tre av de 76 er medlemmer av Stortingets delegasjon.

I etterkant av debatten uttalte Christoffersen: –Mer enn 300 politiske fanger sitter fengslet i Aserbajdsjan, og tallet øker. Myndighetene samarbeider ikke med Europarådets instanser. Jeg ønsker dialog, jeg håper å se vilje til samarbeid, slik at Aserbajdsjan kan forbli medlem av organisasjonen.

Hun uttalte videre: –Det er uakseptabelt at Aserbajdsjan har erklært 76 medlemmer av PACE, inkludert tre stortingsrepresentanter, som uønskede i landet. I oppkjøringen til COP29 må menneskerettigheter i Aserbajdsjan settes på agendaen.

Siden januar 2024 har ikke Aserbajdsjan deltatt i arbeidet i PACE. Forsamlingen godkjente ikke akkreditivene fra det aserbajdsjanske parlamentet da sesjonen startet. Dette på grunn av demokratiets stilling i landet, det økende antallet politiske fanger, manglende oppfølging av medlemskapsforpliktelsene og at PACE ikke ble invitert til å observere valg.

Politisk fangenskap aktualisert av Julian Assanges sak

Julian Assange var til stede i Strasbourg og deltok på en høring i den juridiske komiteen tilknyttet Thórhildur Sunna Ævarsdóttirs (Island) rapport om hans sak. Her ga han sine første offentlige kommentarer etter løslatelsen. Han slo fast at han etter mange år i fangenskap hadde måttet tilstå å ha drevet med journalistikk, og at hans løslatelse ikke var fordi systemet hadde fungert.

I plenumsdebatten på grunnlag av Ævarsdóttirs rapport var hun tydelig på PACE ikke alltid kan peke på de samme landene når det gjelder politiske fanger, men at man også må se til vestlige land. Med stort flertall vedtok forsamlingen resolusjonen som slo fast at også Julian Assange hadde vært en politisk fange.

Europarådets generalsekretær la frem sine prioriteringer

Generalsekretær Alain Berset tiltrådte stillingen i september og talte for første gang til forsamlingen. Han la frem sine tre hovedprioriteringer:

  1. Fornyet og forsterket støtte til Ukraina
  2. Revitalisering av demokratiet
  3. Samhold blant de 46 likeverdige medlemslandene

–Berset tiltrer stillingen som generalsekretær i en urolig tid. Tydelige prioriteringer, demokrati som bærebjelke i det europeiske samfunnet og samhold i møtet med menneskerettigheter som brytes og krigen i Ukraina som preger hele kontinentet, er viktig nå, uttalte delegasjonsleder Ingjerd Schie Schou (H) i Strasbourg.

Forsamlingen behandlet mange saker relatert til menneskerettigheter, demokrati og rettstat i løpet av sesjonen. For mer informasjon se PACEs samleside for sesjonen.

Europarådet og PACE

Europarådet ble opprettet i 1949 og har 46 medlemsland. Europarådet har til formål å arbeide for å styrke menneskerettighetene, demokrati og rettsstaten i medlemslandene.

Europarådets parlamentarikerforsamling (PACE) består av representanter fra medlemslandenes nasjonalforsamlinger, totalt 306 medlemmer (og 306 varamedlemmer).

Forsamlingen har en rådgivende funksjon og spiller en vesentlig rolle i Europarådet ved å velge blant annet Europarådets generalsekretær og dommerne til den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Forsamlingen vedtar resolusjoner og anbefalinger til medlemslandenes parlamenter og regjeringer, og overvåker hvordan medlemslandene respekterer sine medlemskapsforpliktelser.

Sist oppdatert: 09.10.2024 15:18
: