Langtidsplan for forsvarssektoren 2025-2036

Stortinget vedtok enstemmig en ny langtidsplan for forsvarssektoren.

Stortinget besluttet blant annet Forsvarets fremtidige styrkestruktur. Langtidsplanen legger opp til å utbedre svakhetene i dagens forsvar og deretter investere i nye kapasiteter, herunder fem nye fregatter, seks nye ubåter og en styrking av luftvern.

Det skal anskaffes to langtrekkende luftvern for å kunne beskytte det sentrale østlandsområdet, inkludert hovedstadsområdet mot ballistiske missiler. Antall vernepliktige som skal inn til førstegangstjeneste og antall ansatte og reservister skal økes. Hæren skal utvikles til tre brigader, fra dagens ene brigade, og Heimevernet skal økes med flere styrker.

Det innføres en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren. Rapporteringen skal skje i en årlig stortingsmelding som legges frem og behandles i vårsesjonen. 

Forbud mot ekteskap mellom nære slektninger

Stortinget har vedtatt endringer i ekteskapsloven som setter forbud mot ekteskap mellom søskenbarn eller nærmere slektninger enn dette.

Statsforvalteren kan gi dispensasjon dersom sterke grunner foreligger eller dette er påkrevd etter EØS-avtalen. Når ekteskapsvilkårene prøves for et ekteskap hvor dispensasjon er gitt, må søskenbarnparet fremlegge tillatelsen fra Statsforvalteren.

Stortinget har også vedtatt at ekteskap mellom søskenbarn inngått etter utenlandsk rett, ikke skal anerkjennes dersom minst en av partene var norsk statsborger eller fast bosatt her i riket på vigselstidspunktet.

I tillegg til lovendringene ble det vedtatt å be regjeringen om å legge frem en styrket handlingsplan mot tvangsekteskap. Regjeringen ble også bedt om å komme tilbake til Stortinget med nødvendige endringsforslag vedrørende kvinner som utsettes for vold, men som ikke tør be om hjelp av bekymring for å bli sendt til hjemlandet.

Endringer i lovverket for fordrevne fra Ukraina

Stortinget har vedtatt flere endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina.

De allerede innførte midlertidige endringene i lovverket videreføres til 1. juli 2026, med enkelte tilpasninger i de midlertidige reglene i integreringsloven og barnehageloven.

Et nytt midlertidig unntak i yrkestransportloven har som formål å bidra til at fordrevne fra Ukraina raskere kan ta arbeid som bussjåfører.

Endringene i barnetrygdloven innebærer at dagens bestemmelse om etterbetaling av barnetrygd i opptil tre år oppheves og erstattes av en ny regel om etterbetaling opptil tre måneder, og et unntak om etterbetaling i opptil tre år i enkelte tilfeller, etter mønster av folketrygdloven.

Endringene innebærer også en ny bestemmelse som presiserer når personer med midlertidig kollektiv beskyttelse tidligst kan anses som bosatt i Norge.

Styrking av fedres rett til foreldrepenger

Stortinget har vedtatt endringer i folketrygdloven som gir far (eller medmor) med egen opptjening i tilfeller der mor ikke har opptjent rett til foreldrepenger, en utvidet selvstendig rett til to måneders betalt foreldrepermisjon, i tillegg til ti dagers betalt permisjon i forbindelse med fødsel. Kompensasjonsgraden skal være 100 pst.

Endringen gjøres i tråd med krav i et EU-direktiv om balanse mellom arbeidsliv og familieliv for foreldre og omsorgspersoner som Stortinget har gitt samtykke til å innføre i EØS-avtalen.

Andre saker

Stortinget har i tillegg behandlet en rekke andre saker denne uken, blant annet en stortingsmelding om styrket innsats for forebygging og bekjempelse av økonomisk kriminalitet og en annen om forbedret tilstand for villrein. Det ble også vedtatt å omdanne Opplysningsvesenets fond til aksjeselskap.

Videre har Stortinget behandlet flere representantforslag, blant annet om forbud mot engangsgrill, bedre rammevilkår for oppstartsbedrifter og investeringer i teknologi og gransking av Birgitte Tengs-saken. Disse fikk ikke flertall.

Det er også gitt samtykke til å innlemme flere EU-forordninger i EØS-avtalen.