Forsvarsminister, forsvarssjef, 

Kjære veteraner og pårørende, kjære alle sammen, 

 

Her ved Retterstedet på Akershus festning ble 42 mennesker nådeløst henrettet, vinteren og våren 1945. 

 

De 42 som ble henrettet her mistet livet under andre verdenskrig, og som et resultat av nazistenes okkupasjon av Norge. 

 

De fikk aldri oppleve frigjøringen og gleden blant nordmenn vårdagene i mai 1945, da Norge igjen ble ett fritt og selvstendig land. 

 

Retterstedet er et minnesmerke for de som døde i kampen for vår frihet.

 

Det forteller oss om et mørkt kapitel i vår historie som vi ikke må glemme. Det er en brutal og alvorlig historie vi skal minnes her i dag. 

 

Henrettelsene fant sted ved tre tilfeller i 1945. Først var gislene som ble henrettet 9. februar etter motstandsbevegelsens likvidering av sjefen for Statspolitiet, Karl A. Marthinsen. 20 mennesker måtte bøte med livet denne dagen. 

 

Neste dag ble åtte patrioter til henrettet. Til slutt ble fjorten personer henrettet den 17. mars. Alle ble skutt. 

 

En av disse mennene var motstandsmannen Armand Stang på 22 år. Han ble arrestert av tyskerne i juni 1944 for illegalt arbeid. 

 

Han ble fengslet og satt i Kronprinsens Kruttårn på Akershus festning i åtte måneder, frem til han ble henrettet grytidlig om morgenen 9. februar 1945.

 

Fengselsoppholdet gjorde et uutslettelig inntrykk på Stang, og han begynte å skrive dikt for å håndtere alle inntrykkene. Han skrev hundrevis av dikt i denne perioden. Hvordan han fikk tak i papir er uvisst, men han gjemte diktene i luftekanaler inne på cella. 

 

En medfange fikk vite at Stang skrev og gjemte unna disse diktene. Etter krigen fortalte denne medfangen Stangs familie om diktene, og de ble funnet på cella. Familien renskrev diktene fra de små lappene, og har bevart dem. 

 

Diktene har aldri vært publisert, og det er kun familien som har dem. Familien har gitt meg anledning til å dele utdrag fra et dikt med dere i dag. 

 

Hvem er disse menn som sitter hernede

på gamle ærverdige Akershus nu?

Det er sönner av folket, du kjenner nok noen, 

de gikk inn i kampen med hele sin hu.

 

De sitter og venter befrielsen komme. 

men tro ikke noe har knekt deres mot.

Den troen de eier, gir vissheten om det

selv om de her, knapt kan flytte en fot.

 

Men nu er snart tiden for friheten inne

en frihet for alle i hele vort land

og tiden hernede blir bare ett minne 

om kampen for Norge. De år som forsvandt.»

 

Armand Stang satt mange måneder i fengsel under veldig krevende forhold. Han hadde nok håp om å bli satt fri, siden freden nærmet seg. Disse diktene er et sterkt vitnesbyrd fra denne siste delen av krigen, og hans skjebne. 

 

Bautaen på Retterstedet er også et minnesmerke over de av våre hjemmefrontfolk som falt på ukjent sted under andre verdenskrig.

 

«De kjempet, de falt – de ga oss alt.»

står det på plaketten her.

 

Deres offer skal og må aldri glemmes.

 

Siden 2011 har 8. mai vært feiret som både frigjørings- og veterandag. Dette er en dag for å takke og en dag for å minnes. Men det er også en dag for å reflektere. 8. mai har et nytt og tungt alvor over seg.

 

Vi blir minnet om de høye kostnadene forsvaret av demokratiet vårt kan ha. Når vi minnes de som døde for vår fred, frihet og selvstendighet tenker vi også på dem som i dag kjemper en kamp for fred, frihet og selvstendighet.

 

Mens vi i dag minnes de som har dødd for vår frihet, dør folk i Ukraina i sin forsvarskamp hver dag. Det ukrainske folkets mot og forsvarsvilje er urokkelig. Det er også vår støtte til dem.

 

De enorme ødeleggelsene, lidelsene og tapene Russland påfører Ukraina, minner oss om at fred, frihet, demokrati og respekt for andre lands suverenitet ikke er en selvfølge. Heller ikke her i Europa. Vi kan ikke ta friheten og freden for gitt. 

 

Over 10.000 nordmenn mistet livet under krigen, og vi minnes alle. Vi har også mistet liv i operasjoner utenlands på vegne av Norge siden da, og i dag minnes vi også dem. 

 

Vi minnes i ærbødighet og takknemlighet alle som har mistet livet i tjeneste for Norge, som ga sitt ytterste offer for vår trygghet og vår frihet.

 

De gikk inn i kampen med hele sin hu.