Stortingsdebatt om langtidsplanen for forsvarssektoren
Hvordan skal Norge møte den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen i våre nærområder og i resten verden? Og hvordan skal fremtidens forsvar se ut? Tirsdag 11. juni ble det debatt i Stortinget om langtidsplanen for forsvarssektoren.
Langtidsplanen for forsvarssektoren ble lagt frem av regjeringen 5. april 2024. I den foreslår regjeringen en betydelig satsing på forsvar, beredskap og sikkerhet. Siden fremleggelsen har saken vært til behandling i utenriks- og forsvarskomitéen. Komiteen avga sin innstilling 4. juni og har gjennom behandlingen i Stortinget oppnådd et bredt politisk forlik om planen. Det er historisk at alle partiene står sammen om enigheten. Tirsdag 11. juni ble langtidsplanen debattert i stortingssalen.
Se alle relaterte dokumenter og voteringsresultater på sakssiden.
Hva ønsker regjeringen?
Alle partiene på Stortinget er enige om å øke den økonomiske rammen for langtidsplanen fra 600 til 611 milliarder kroner de neste 12 årene.
Langtidsplanen legger opp til å utbedre svakhetene i dagens forsvar og deretter investere i nye kapasiteter, som for eksempel fem nye fregatter, fem nye ubåter og en styrking av luftvernet. I 2017 bestilte Norge fire nye ubåter, og regjeringen foreslår i langtidsplanen å bestille en ubåt til, så det totalt blir fem. I forliket har partiene bestemt at det skal anskaffes til sammen seks nye ubåter. I forliket er det også bestemt at det skal anskaffes ytterligere ett langtrekkende luftvern for å kunne beskytte hovedstadsområdet med mye mennesker og sentrale samfunnsinstitusjoner.
En annen anbefaling er å øke antall vernepliktige som skal inn til førstegangstjeneste, og antall ansatte og reservister. I tillegg forslår regjeringen at Hæren skal utvikles til tre brigader, fra dagens ene brigade, og at Heimevernet skal økes med flere styrker.
Med Sverige og Finland som nye medlemmer i NATO, skal det nordiske samarbeidet styrkes. Det foreslås også at Norge forsterker evnen til å motta allierte styrker, felles øving og trening.
Hva skjer på Stortinget?
Forliket fører til at rammen på langtidsplanen øker med 11 milliarder, og i tillegg til ytterligere en ubåt og ett langtrekkende luftvern, er partiene enige om blant annet:
- valg av strategisk partner for anskaffelse av fem nye fregatter, med maritime helikoptre med anti-ubåtkapasitet.
- Utarbeidelse og iverksettelse av en overordnet dronestrategi for forsvarssektoren.
- En utredning om hvordan økt militær utdanningskapasitet skal etableres i Nord-Norge.
- Tilretteleggelse for at partene kan fremforhandle konkrete løsninger som gjør at en større del av personellets inntekter blir pensjonsgivende.
- Bedre utnyttelse av handlingsrommet lover og reglement åpner for, slik at Forsvaret i større grad benytter lokale og regionale tilbydere.
- Det innføres også en ny ordning med årlig rapportering til Stortinget om status, fremdrift, utfordringer og risiko ved gjennomføringen av langtidsplanen for forsvarssektoren. Rapporteringen skal skje i en årlig stortingsmelding som legges frem og behandles i vårsesjonen.
Leder for utenriks- og forsvarskomitéen, Ine Eriksen Søreide (H), har ledet forhandlingene i komiteen.
– Det er historisk at hele Stortinget stiller seg bak et forlik i Stortinget. Det forteller om alvoret i den sikkerhetspolitiske situasjonen. Det er helt avgjørende at opptrappingen er en tydelig politisk forpliktelse som står seg over vekslende stortingsflertall og regjeringer.
Etter debatten tirsdag 11. juni fattet Stortinget de formelle vedtakene.