Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok 27. juli 2023 å åpne sak vedrørende regjeringsapparatets håndtering av habilitetsregelverk mv., og det skal som ledd i behandlingen avholdes en kontrollhøring i saken 7. november 2023. Sentralt for komiteens behandling er flere generelle forvaltningsrettslige problemstillinger om den nærmere fastsettelsen av grensen for habilitet for regjeringsmedlemmer og eventuelle følger av at inhabilitet foreligger.

Komiteen ser behov for bistand til å belyse de overordnede forvaltningsrettslige problemstillingene saken reiser. Utvalget kan også ta med andre generelle forvaltningsrettslige problemstillinger dersom de mener det er naturlig at komiteen gjøres oppmerksom på disse i forbindelse med saken.

1. Hvilken rettslig betydning får det for deltakelsen i saksbehandlingen av oppnevnelsen til utvalg og styrer at en statsråd har en relasjon til en aktuell kandidat som medfører at statsråden er inhabil i saker som vedrører personen? I hvilken grad kan statsråden foreslå navn, og på hvilket tidspunkt i en slik prosess plikter statsråden å tre ut av behandlingen i saken?
   
   
2. Hvor går grensen for når en statsråd er inhabil som følge av direkte eller indirekte eierinteresser i børsnoterte eller unoterte foretak som er part eller berørt i en sak som er til behandling? Det bes om en redegjørelse for hvilke beløp eller intervaller som antas å være tilstrekkelig for at det foreligger inhabilitet og om terskelen for inhabilitet som følge av eierinteresser har vært konstant eller i utvikling de siste 10 årene.
   
   
3. Hvilken betydning har endringen av forvaltningsloven § 10 som ble kunngjort 17. juni 2022 (opphevelsen av andre setning) for spørsmål om habilitet for regjeringsmedlemmer og for eventuell rettsvirkning av at det forelå inhabilitet?
   
   
4. Har faktisk kunnskap om det inhabiliserende forholdet betydning for om det foreligger inhabilitet, og/eller får det betydning for gyldighetsspørsmålet? Hvilken betydning har det for habilitetsvurderingen hvorvidt det er statsråden selv eller ektefellen som har eierinteresser?
   
   
5. Hvilken rettslig betydning får det for deltakelsen i saksbehandlingen dersom statsråden har en nær relasjon til en aktør som driver påvirkningsarbeid?
   
   Problemstillingene over skal også vurderes for statsministerposten. Komiteen ønsker en vurdering av om det er særskilte hensyn som gjør seg gjeldende for statsministeren, grunnet vedkommendes formelle rang i regjeringen og vedkommendes praktiske og faktiske rolle som leder av regjeringen. Komiteen ønsker en vurdering av følgende problemstillinger:
   
   
6. Vil en statsministers tyngde inn i saksbehandlingen i regjeringskonferansen tilsi større aktsomhet i habilitetsvurderinger enn for alminnelige statsråder – og i så fall hvilke?
   
   
7. Er en statsministers undersøkelsesplikt i habiltetssaker under ellers like forhold viktigere enn for statsråder, gitt statsministerens sentrale posisjon i regjeringen?
   
   
8. Er det andre forhold av betydning som særskilt gjelder statsministerens habilitet sammenliknet med grunnlaget for vurderingen av statsrådenes habilitet?

Komiteen presiserer at det ikke er ønskelig at utvalget foretar en konkret vurdering av de aktuelle påståtte habilitetsbruddene, men utvalget bes redegjøre for de generelle retningslinjene og prinsippene som gjelder for de overnevnte spørsmålene.

Komiteen viser til at den også har bedt Lovavdelingen i Justis- og beredskapsdepartementet om bistand i saken. Frist for arbeidet er satt til 3. november 2023.

Komiteen ønsker at dette utvalget også skal foreta en selvstendig og uavhengig vurdering av utredningen som Lovavdelingen leverer 3. november.