Leder av representantordningsutvalget Therese Johnsen under presentasjonen av rapporten 31. januar. Foto: Stortinget.
Representantordningsutvalget har levert sin endelige rapport
Representantordningsutvalgets leder Therese Johnsen overleverte 31. januar 2023 utvalgets endelige rapport til Stortingets presidentskap.
Representantordningsutvalget ble oppnevnt i november 2021 for å gjennomgå reglene for Stortingets pendlerboliger. I desember 2021 ble mandatet utvidet til å gjelde «alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene.»
Utvalget leverte en delrapport 2. mai 2022, der det la frem hvilke prinsipper det mener bør gjelde for stortingsrepresentantenes ordninger.
Utvalgets oppdrag har ikke vært å granske enkeltsaker, men å vurdere dagens representantordninger og hvordan de bør være i fremtiden.
Se videoopptak av presentasjonen av rapporten
Utvalgets vurdering av ordningene
Etter å ha vurdert stortingsrepresentantenes ordninger opp mot prinsippene fra delrapporten, og sammenlignet dem med ordningene som finnes ved andre lands parlamenter, har representantordningsutvalget konkludert med at dagens ordninger i det store og hele er ikke er for omfattende eller generøse.
Utvalget sier følgende i sin rapport:
- Vervet som stortingsrepresentant er på flere måter annerledes enn å være arbeidstaker. Derfor er det også i fremtiden nødvendig med en del særordninger for stortingsrepresentanter, men det må begrunnes godt der disse kan oppfattes som rausere enn det som gjelder i samfunnet ellers.
- Utvalget mener at det er rom for fortsatte forbedringer i forvaltningen av ordningene, særlig gjennom å samle regelverket og gjøre det tydeligere, og å sørge for at det er godt kjent av stortingsrepresentanter, Stortingets administrasjon og offentligheten.
- For å styrke forvaltningen av ordningene, forslår utvalget også at opplysningsplikten for de som søker om ytelser fra Stortinget skal lovfestes.
Utvalgets forslag til endringer
Utvalget foreslår en rekke endringer i ordningene, se oversikt i punkt 1.1 i rapporten.
Noen av de spørsmålene det har vært mest offentlig oppmerksomhet om er pendlerboligene og fratredelsesytelse og etterlønnsordningene. Her sier utvalget følgende:
- For pendlerboligene foreslår utvalget blant annet å øke avstandsgrensen fra 40 til 50 kilometer fra Stortinget. Det foreslår også noen innskjerpinger i reglene for å få rett til pendlerbolig. Man må fortsatt må være bostedsregistrert i Folkeregisteret og ha faktisk bosted utenfor avstandsgrensen. I tillegg foreslår utvalget at det skal være krav om at representanter eier eller leier en egen privat bolig på stedet de er bostedsregistrert. Det betyr for eksempel at man godt kan leie en sokkelleilighet av foreldrene sine, men at man ikke kan bo på det gamle gutte- eller jenterommet sitt.
- Når det gjelder stortingsrepresentantenes fratredelsesytelse og etterlønnsordninger, altså godtgjørelse de kan ha rett til når de går av som stortingsrepresentanter og de ikke går rett over i yrkeslivet, er utvalget delt.
Flertallet i utvalget foreslår både å kutte den maksimale tiden man kan få godtgjørelse etter å ha gått ut av Stortinget, fra 15 måneder i dag til ni, og samle de to ordningene i én ordning som skal hete «omstillingsytelse». De foreslår også at representanter som ikke har to hele og sammenhengende stortingsperioder bak seg, eller har fylt 67 år, ikke skal ha rett på ytelser lenger enn tre måneder etter at de går ut av Stortinget.
Mindretallet i utvalget foreslår at etterlønnsordningen fjernes helt, slik at ingen avtroppende representanter har rett til mer enn tre måneders ytelse etter at de går ut av Stortinget.
Presidentskapet vi ta stilling til den videre oppfølgingen av rapporten.
Sist oppdatert: 31.01.2023 18:28