NATO PA holdt høstsesjon i Madrid
Krigen i Ukraina, Sveriges og Finlands NATO-søknader og NATOs tilpasning til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa var de viktigste temaene da NATOs parlamentarikerforsamling (NATO PA) holdt sin årlige sesjon i Madrid fra 18. til 21. november 2022.
Fra Stortinget deltok delegasjonsleder Trond Helleland (H), nestleder Sverre Myrli (A), Lubna Boby Jaffery (A), Bengt Fasteraune (Sp) og Tellef Inge Mørland (A).
Krigen i Ukraina var et hovedtema
Krigen i Ukraina var naturlig nok et hovedtema under sesjonen. Under plenumssesjonen mandag 21. november deltok president Volodymyr Zelenskij med en videotale fra Kyiv, og landets visestatsminister Olha Stefanyshina ble tildelt NATO PAs pris for «Kvinner, fred og sikkerhet». I praktisk talt alle resolusjonene som forsamlingen vedtok var Ukraina et sentralt tema, og Russlands krigføring i landet ble unisont og massivt fordømt.
– Krigen er først og fremst alvorlig og brutal for det ukrainske folket. Titusener har mistet livet, og millioner av ukrainere er nå uten strøm. Samtidig har krigen også ført til en energikrise i Europa, og 40 millioner europeere vet nå ikke hvordan de skal betale neste strømregning. Det gjør inntrykk å innse hvilke massive utfordringer både Ukraina og resten av Europa nå står overfor, sier Lubna Boby Jaffery.
Prosessen for å gjøre Sverige og Finland til medlemmer av NATO
Prosessen for å gjøre Sverige og Finland til fullverdige medlemmer av NATO var også et sentralt tema under sesjonen. Under NATO-toppmøtet i Madrid i juni ble alliansens 30 medlemsland enige om å invitere Sverige og Finland inn i alliansen. For at landene skal bli fullverdige medlemmer, må imidlertid alle parlamentene i NATO-landene ratifisere dette vedtaket. Det er nå kun ratifikasjoner fra Ungarn og Tyrkia som mangler.
– Det var gledelig å oppleve den massive støtten til våre nordiske naboer. Hele NATO PA sluttet seg til at det nå må gå raskt med å få ferdigratifisert de svenske og finske medlemskapssøknadene. Et samlet Norden i NATO vil styrke både NATOs og Norges sikkerhet, sier delegasjonsleder Trond Helleland.
Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen
NATOs tilpasning til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa og globalt ble også bredt diskutert. Et nytt strategisk konsept, som beskriver hvordan alliansen skal svare på de nye utfordringene som har oppstått, ble vedtatt under toppmøtet i Madrid i juni. Under toppmøtet ble det også bestemt at NATO skal styrke sin tilstedeværelse i Øst-Europa kraftig, og alliansen legger nå økt vekt både på cybersikkerhet og sivil samfunnssikkerhet mer generelt. Dette var tema som også ble bredt diskutert under NATO PA-sesjonen.
– Samfunnets helhetlige motstandskraft mot ytre trusler er veldig aktualisert i den situasjonen Europa er i nå. På sesjonen kom det mange forslag til løsninger, som må følges opp over et bredt spekter, sier Bengt Fasteraune.
Mottakelse på det Kongelige Slott
Søndag 20. november deltok alle delegatene på en mottakelse hos kong Felipe VI og dronning Letizia på det Kongelige Slott i Madrid. I sin tale til forsamlingen understreket kongen hvor viktig NATO er for Spania og hvor viktig det er at alliansen står samlet i en svært krevende sikkerhetspolitisk situasjon.
NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg deltok
Under plenumssesjonen mandag 21. november deltok som vanlig NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som holdt et engasjert innlegg før han svarte på en lang rekke spørsmål fra forsamlingen. Samme dag ble den franske konservative senatoren Joëlle Garriaud-Maylam også valgt til ny president i NATO PA for de to neste årene.