Grunnlovsforslagene omhandlet blant annet innføring av republikk som styreform i Norge, forbud mot atomvåpen på norsk jord, mer åpenhet om norsk krigsdeltakelse i utlandet, sperregrense på fem prosent for utjevningsmandater, lavere sperregrense for utjevningsmandater og innføring av 16 års stemmerettsalder.

 

 

 

– Grunnloven er endret flere ganger. Den er et levende dokument som endres i takt med samfunnsutviklingen. Men de grunnleggende verdiene, som eidsvollsmennene utarbeidet i 1814, ligger fast. Det må være mulig å endre Grunnloven ved behov, men det skal ikke være lettvint, derfor skjer det etter nøye fastlagte regler, sier stortingspresident Masud Gharahkhani.

 

Da Grunnloven ble vedtatt av Riksforsamlingen på Eidsvoll 17. mai 1814 inneholdt den 110 paragrafer. I dag er det 121 paragrafer i Grunnloven.

 

Forslagene som ble behandlet 1. juni ble lagt frem i ett av de tre første årene i forrige stortingsperiode. Deretter har de blitt behandlet i kontroll- og konstitusjonskomiteen.

 

Grunnlovsendringene må vedtas med 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes. Grunnlovsendringer trer i kraft straks, altså også før de er kunngjort, med mindre Stortinget bestemmer noe annet.

 

Grunnloven er den høyeste rettskilden i Norge. Dersom lover eller andre rettskilder er i strid med den, må disse vike.