Forslag til grunnlovsendringer
I inneværende stortingsperiode er det fremmet 40 forslag til grunnlovsendringer. Stortinget stemmer over disse i løpet av neste fireårsperiode, etter høstens valg.
Underskrifter med segl i Grunnloven. Foto: Stortinget.
Presentasjon og debatt
Grunnlovsforslagene som er foreslått i inneværende stortingsperiode ble presentert og debattert i stortingssalen 11. mars 2021.
Se debatten her (video)
Her finner du et skriftlig referat fra debatten
Grunnlovsforslag 2019–2020
I sesjonen 2019–2020 ble det fremmet 39 forslag til grunnlovsendringer. Det var anledning til å fremme slike forslag helt til sesjonen ble avsluttet 30. september.
Forslagene som er fremmet berører blant annet republikk som statsform, påtalemaktens uavhengighet, forbud mot stortingsrepresentanter som statssekretærer, stemmerett ved 16 års alder, sperregrense på 5 prosent, vern av liv fra unnfangelse til naturlig død og allemannsretten.
Se oversikt over alle forslagene her
Grunnlovsforslag 2018–2019
I sesjonen 2018–2019 ble det kun fremmet ett grunnlovsforslag, om mulighet for å fremme borgerforslag til behandling på Stortinget.
Behandlingen av forslag til grunnlovsendringer
Det er stortingsrepresentantene som legger frem forslag til grunnlovsendringer, men grunnlaget for forslaget kan komme fra andre. Forslagene må legges frem i ett av de tre første årene i en stortingsperiode. Forslagene blir deretter behandlet i første, andre eller tredje storting i neste periode.
Endringer i Grunnloven behandles i kontroll- og konstitusjonskomiteen og vedtas i Stortinget i plenum. Grunnlovsendringene må vedtas med et 2/3 flertall, og 2/3 av representantene må være til stede når vedtaket fattes. Grunnlovsforslagene legges frem som et dokument for Stortinget (Dokument nr. 12).
Stortingets sammensetning etter høstens valg kan altså være avgjørende for utfallet av avstemningene.
Grunnlovsendringer trer i kraft straks, altså også før de er kunngjort, med mindre de selv bestemmer noe annet.