Målet med besøket var å få meir kunnskap om EUs migrasjonspolitikk og betre innblikk i dei mange utfordringane knytt  til gjennomføring av denne politikken.

Migrasjons- og flyktningsituasjonen i Europa er så godt som fast punkt på agendaen til Europarådets Parlamentarikarforsamling (PACE). Dei mange debattane reflekterer både utfordringane og dei ulike strømmingane i Europa når det gjeld handtering av situasjonen.

Som medlem av Schengen er Norge berørt av EUs ulike vedtak på dette området og likeins EUs utfordringar med å få gjennomført vedtatt politikk.

Nyttig og relevant 

Besøket til Brussel og Wien er derfor nyttig og relevant for å oppnå betre forståing for dei mange problemstillingane – også med tanke på den heimlege debatten.

– EU har vedtatt mange naudsynte politiske tiltak, men med tydeleg EU-skepsis i fleire medlemsland er det klart at gjennomføring av deler av politikken blir krevjande, seier delegasjonsleiar Ingjerd Schou (H).

– Austerrike tok imot 90 000 migrantar i 2015 og er sterkt polarisert i spørsmålet om migrasjon. Landet er blant dei medlemslanda i EU som er kritisk til ein del av EUs forsøk på felles politikk på migrasjonsfeltet, og ønskjer meir rom for fleksibilitet i samarbeidet innan EU når det gjeld migrasjon, seier ho vidare.

Europarådet og parlamentarikarforsamlinga

Europarådet blei oppretta i 1949 og har 47 medlemsland. Europarådet har som hovudmål å arbeide for styrking av menneskerettane, demokrati og rettsstaten i medlemslanda.

Europarådets parlamentarikarforsamling (PACE) består av representantar for medlemslandas nasjonalforsamlingar, totalt 324 medlemmer (og 324 varamedlemmer). Forsamlinga har ein rådgivande funksjon og spelar ei sentral rolle i Europarådet. Den vedtar resolusjonar og anbefalingar til medlemslandas parlament og regjeringar på ei rekke område, og den overvaker nye medlemslands gjennomføring av sine medlemskapsforpliktingar.

Stortingets delegasjon til Europarådets parlamentarikerforsamling